Den brutale ødeleggelsen av naturen

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I IRLAND

MENNESKENES griskhet utgjør en trussel mot vårt hjem, jorden. Den svekker jordens evne til å produsere de råstoffene vi alle trenger til mat, klær og boliger for å overleve. Du er sikkert allerede klar over at griskheten virker ødeleggende på jorden, men vi vil likevel minne om noen momenter i denne forbindelse.

Forgiftningen av jorden

I 1962 kom Rachel Carsons bok Den tause våren, hvor hun pekte på at jorden stod i fare for å bli forgiftet av plantevernmidler og giftige avfallsstoffer. I boken The Naked Savage heter det: «Menneskene har forgiftet sitt eget miljø og skitnet til sin egen bolig, noe som utgjør et signal til artenes utryddelse.» Menneskene fortsetter i sin griskhet å forgifte jorden. I en bok som handler om forskjellige myter i forbindelse med matmangelen i verden, heter det: «Folk som driver industrielt jordbruk i stor stil, søker å oppnå størst mulig utbytte på kortest mulig tid og er villige til å overdrive utnyttelsen av jord og vann og bruken av kjemiske midler uten tanke på at jordsmonnet eroderes, grunnvannstanden synker og miljøet forgiftes.» — World Hunger: Twelve Myths.

Når det gjelder verdens uvurderlige regnskoger — som spiller en avgjørende rolle for livet på jorden — burde menneskene beskytte dem, men i stedet ødelegger de dem i raskere tempo enn noen gang før. Forfatterne av en bok om menneskenes innvirkning på miljøet hevder: «Levende tropiske skoger vil nesten ha forsvunnet i løpet av 50 år hvis den nåværende utnyttelsesgraden fortsetter uforandret.» — Far From Paradise—The Story of Man’s Impact on the Environment, utgitt i 1986.

Hensynsløse fiskere bruker dynamitt og kjemiske giftstoffer for å fange fisk i nærheten av korallrev — som er blitt omtalt som «havets motstykke til de tropiske regnskogene» på grunn av de mange livsformene de gir ly til. Disse brutale fiskemetodene har sammen med uvettig kjemisk forurensning ført til «alvorlige skader» på mye levende korallrev. — The Toronto Star.

«Vi er vår egen svøpe»

Sir Shridath Ramphal, som var leder for IUCN, Den internasjonale union for vern av natur og ressurser, fra 1991 til 1993, omtaler denne formen for dårlig forvaltning av jordens ressurser som «nedslakting av naturen». Hvor ille står det egentlig til? Ramphal nevner et eksempel: «De fleste av elvene i India er nærmest åpne kloakker som fører ubehandlet avfall fra byer og landdistrikter til havet.» Hvilken konklusjon trekker han? «Vi er vår egen svøpe.»

Griskhet har preget menneskenes historie i hundrevis av år, men trusselen mot livet på jorden har tiltatt. Hvorfor? Fordi menneskenes evne til å ødelegge er så mye større nå. I den ovennevnte boken, Far From Paradise, heter det: «Bare i de siste 50 årene har vi hatt de kjemiske og mekaniske midler som gjør det mulig å foreta en effektiv ødeleggelse av andre livsformer på jorden. . . . Homo sapiens [latin: det vise menneske], som menneskene så ubeskjedent kaller seg selv, har nesten absolutt makt og har sluttet å legge bånd på seg.» Miljøvernorganisasjonen Greenpeace har nylig kommet med denne sterke fordømmelsen: «Nåtidsmennesket har gjort Paradiset [jorden] til en søppelfylling . . . og står nå som et uforstandig barn . . . på randen av . . . en effektiv ødeleggelse av denne livets oase.»

Men griskheten utgjør ikke bare en trussel mot forholdene på jorden på lang sikt. Den utgjør også en trussel mot din og din families velvære og trygghet akkurat nå. Hvordan det? Les om dette i den neste artikkelen.