Vi betrakter verden
Paven sier at enkeltpersoner, ikke kirken, har skylden
I et brev til den katolske kirkes ledere, myndighetene og befolkningen i Rwanda prøvde pave Johannes Paul II å frita kirken for ansvaret for folkemordet i 1994. «Kirken kan ikke holdes ansvarlig for medlemmenes misgjerninger når de har handlet i strid med evangeliets lov,» sa han. Men han sa også: «Alle kirkemedlemmer som har syndet under folkemordet, må ha mot til å ta følgene av det de har gjort.» Dette er øyensynlig første gang paven har snakket offentlig om de beskyldningene som ble rettet mot katolske prester i forbindelse med folkemordet i Rwanda, nemlig at de deltok i og aktivt oppmuntret til den nedslaktingen som krevde 500 000 menneskeliv, og at presteskapet ikke gjorde noe for å sette en stopper for dette. Vatikanets kommentator Luigi Accattoli skrev i den italienske avisen Corriere della Sera at pavens ord om at katolikkene ikke må prøve å unndra seg rettferdigheten, «rører ved et ømt punkt», for «blant dem som er anklaget for folkemord, er det også prester som har flyktet fra landet». Størsteparten av befolkningen i Rwanda er katolikker.
«Familien i støpeskjeen»
«Den typiske kanadiske familie har gjennomgått en så oppsiktsvekkende forandring at ektepar med barn bare utgjør 44,5 prosent av alle familier,» melder The Globe and Mail. «I 1961 utgjorde ektepar med barn nesten 65 prosent av alle kanadiske familier.» Dessuten er tallet på samboerskap blitt nesten tredoblet fra 1981 til 1995, fra 355 000 til 997 000. Tallene framgikk av en undersøkelse som ble foretatt av statistisk sentralbyrå i Canada. Det ble også sagt: «Hvis antall skilsmisser, inngåelser av nye ekteskap og samboerskap fortsetter å være høyt, kan vi regne med flere forandringer innen familiestrukturen.»
Franskmenn fascinert av det okkulte
«Hvorfor bruker franskmennene så mye tid hos seere og medier nå om dagen?» spør The New York Times. «Det meldes at flere franskmenn enn noen gang rådfører seg med synske personer og tallmagikere. . . . Myndighetene kan bekrefte at magi er en blomstrende forretning. Skattemyndighetene opplyste at nærmere 50 000 skatteytere, det høyeste antall noensinne, i fjor oppgav at de hadde hatt inntekter som stjernekikkere, healere, medier og lignende. Samtidig hadde landet knapt 36 000 katolske prester og omkring 6000 psykiatere.» Noen ser denne virksomheten som et utslag av frykt for hva som kan hende ved årtusenskiftet. Andre betrakter den som en følge av undergravingen av de etablerte institusjonene, deriblant religionen. Utøverne sier at kundekretsen har forandret seg radikalt de senere årene. Før var de fleste kundene kvinner. Nå er det omtrent like mange av hvert kjønn. Og i stedet for å stille spørsmål som gjelder sykdom eller kjærlighetsforhold, spør de nå om jobben.
Japans salgsautomater
«Det er omtrent ikke den ting som en ikke kan skaffe seg gjennom salgsautomater i Japan,» sier The Washington Post. Salgsautomatene fører artikler i gavepakning, CD-er, øl, boxershorts, egg, perler, kosedyr, strømpebukser, engangskameraer og omtrent alt mulig annet som du kan komme på. Det finnes automater hvor gjenstandene kommer ut i brysthøyde, slik at man ikke behøver å bøye seg, lave automater som ikke sperrer utsikten, og automater som er dekorert med blomster og andre motiver. «Japan er omtrent på størrelse med delstaten Montana, men det er nesten like mange salgsautomater i Japan som i hele De forente stater,» tilføyer artikkelen. «De fleste salgsautomatene i Japan er plassert utendørs; det finnes til og med én på toppen av det snøkledde Fujiyama.» Fordi hærverk sjelden forekommer i Japan, går det an å levere ut dyre gjenstander fra automater utendørs. Butikkinnehaverne bruker salgsautomatene for å utvide hyllekapasiteten og sparer dermed penger. I Tokyo finnes det salgsautomater på omtrent hvert eneste gatehjørne. Men noen grupper er rystet over at ethvert barn som er i stand til å putte noen mynter på en automat, kan få tak i brennevin, øl og sigaretter.
Kommende kriminalitetskrise blant tenåringer
«Voldsforbrytelsene i USA er en ’tidsinnstilt bombe’ som kommer til å eksplodere et av de nærmeste årene,» sier The New York Times om en rapport fra en amerikansk kriminalkommisjon. «De voksne begår færre voldsforbrytelser, mens tallet på voldsforbrytelser begått av tenåringer har økt voldsomt det siste tiåret. . . . Hver tenåringsgenerasjon siden 1950-årene har vært mer voldelig enn den forrige.» I år 2005 vil tallet på unge menn mellom 14 og 17 år ha økt med 23 prosent, og det er denne økningen som bekymrer ekspertene. På bakgrunn av at de verste forbryterne er menn som startet sin kriminelle løpebane i ung alder, sa John J. DiIulio jr., som er professor i samfunnsvitenskap ved Princeton universitet: «Vi befinner oss i den stille perioden før stormen.» Kriminalkommisjonens rapport gjorde oppmerksom på at omkring en tredjedel av alle voldsforbrytelser blir begått av personer som er blitt arrestert, men som er løslatt på prøve, har fått betinget dom eller venter på at saken skal komme opp. Rapporten sa at det er myndighetenes plikt å beskytte landets borgere, men de gjør det ikke.
Kirurgi uten bruk av blod
I slutten av 1996 ble et sykehus i Hartford i Connecticut det 57. i rekken av amerikanske sykehus som har «sentre hvor Jehovas vitner blir operert uten at det blir brukt blod,» meldte The Hartford Courant. «Etter å ha undersøkt opplegget for operasjon uten blodoverføring innså sykehusets ledelse at Jehovas vitners ønsker ikke lenger avviker i særlig grad fra de fleste andre pasienters ønsker.» Ved hjelp av medikamenter og en avansert kirurgisk teknikk utfører legene transplantasjoner og opererer inn kunstige ledd foruten at de foretar operasjoner på åpent hjerte, kreftoperasjoner og andre operasjoner — alle uten å ta i bruk blod. Mange fagfolk innrømmer nå åpent at det er visse farer forbundet med blodoverføring. Dr. David Crombie jr., som er overlege på kirurgisk avdeling ved Hartford Hospital, sier rett ut: «I min studietid betraktet vi blod som et styrkemiddel. Nå betrakter vi det som gift.» Bibelen forbyr konsekvent at blod blir ført inn i kroppen. — 1. Mosebok 9: 4; 3. Mosebok 17: 14; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 21: 25.
Er du teknostresset?
Mobiltelefoner, personsøkere, faksapparater, hjemmedatamaskiner og modemer har revolusjonert kommunikasjonen. Men dr. Sanjay Sharma, som har forsket en del på hvordan man kan takle stress, mener at denne nye teknologien også har trengt inn i folks privatliv og fritid. Resultatet er teknostress. Den kanadiske avisen The Toronto Star skriver at «stress i høy grad medvirker til sykdom, nedsatt yteevne og for tidlig død». Virkningene er blant annet høyt blodtrykk, hjertesykdom, humørsvingninger, hodepine, muskelspenning, søvnproblemer, nedtrykthet og svekkelse av immunforsvaret. Hvordan kan du unngå å bli teknostresset? Det er naturligvis alltid klokt å snakke med legen. Rapporten anbefaler i tillegg regelmessig mosjon, å ta fri en helg og å sørge for å få sol hver dag. Det vil stimulere «hormoner som bekjemper nedtrykthet og stress». Og «skru av ringetonen på telefonen og faksapparatet. La telefonsvareren ta seg av samtalene».
Svarttrostalarm
Svarttroster har vært årsak til et uvanlig problem i Guisborough i North Yorkshire i England — de vekker folk tidlig om morgenen ved å etterligne alarmene på bilene. «Når bileierne skynder seg ut for å fakke tyvene, finner de ofte en syngende svarttrost,» skriver London-avisen The Times. «Klangen og tonehøyden var helt riktig,» sa en av bileierne. «De driver oss til vanvidd.» Og det er ingen grunn til å tro at problemet kommer til å forsvinne. Når én fugl lærer en annen en ny sang, blir lyden mye mer alminnelig. Det finnes omkring 30 fuglearter i Storbritannia som etterligner andre lyder. Stæren er den dyktigste og kan med letthet etterligne andre fugler. Det fortelles at én stær etterlignet telefonens ringing på en så overbevisende måte at det var umulig å høre forskjell.
60-åringer like intelligente som 30-åringer
Det har vært vanlig å anta at folks mentale kapasitet avtar fra 40-årsalderen av. Men den norske psykologen Sol Seim påviser nå i en unik livsløpsundersøkelse at de intellektuelle ressursene er stabile fra 30-årsalderen til 60-årsalderen. Den 83 år gamle Sol Seim er knyttet til Norsk gerontologisk institutt og presenterer undersøkelsen i tidsskriftet Aldring & Eldre — gerontologisk magasin. Hun har testet den samme gruppen mennesker som 13-åringer, 30-åringer, 60-åringer og 70-åringer. Hennes resultater viser at den gjennomsnittlige intelligenskvotienten for disse personene var nøyaktig den samme da de var 60 år, som da de var 30. Nå når de er 70, er gjennomsnittsresultatene gått tilbake. Men tidsfaktoren er en vesentlig årsak. De fleste tenker like klokt og riktig som før, men bruker lengre tid. Flere av 70-åringene gjorde det imidlertid bedre enn da de var 30 og 60. Sol Seim presiserer derfor at «vi kan ikke generalisere når det gjelder oss gamle, vi må individualisere».