Gud — lotterispiller eller Skaper?
«DET er ingen tvil om at mange forskere nærer en intens motvilje mot alle former for metafysiske, for ikke å snakke om mystiske, begrunnelser. De forakter den tanke at det kan finnes en Gud eller selv et upersonlig, skapende prinsipp . . . Jeg deler ikke deres forakt.» Dette sier Paul Davies, professor i matematisk fysikk ved Adelaide universitet i Australia, i boken The Mind of God.
Davies sier også: «Et omhyggelig studium viser at universets lover utgjør et bemerkelsesverdig godt grunnlag for rikholdighet og mangfold. Når det gjelder de levende organismer, ser det ut til at deres eksistens beror på en rekke tilfeldige sammentreff som noen naturforskere og filosofer har hyllet som intet mindre enn oppsiktsvekkende.»
Han sier videre: «Den vitenskapelige søken er en reise inn i det ukjente. . . . Men gjennom det hele går det en rød tråd av rasjonalitet og orden. Vi skal se at denne kosmiske orden blir understøttet av klare matematiske lover som går over i hverandre og danner en opphøyd, harmonisk enhet. Lovene kjennetegnes av en elegant enkelhet.»
Davies avslutter med å si: «Nøyaktig hvorfor Homo sapiens skulle bli utstyrt med den gnist av intelligens som gjør det mulig å forstå universet, er en stor gåte. . . . Jeg kan ikke tro at vår eksistens i dette universet bare er et av skjebnens luner, et historiens slumpetreff, en tilfeldig uregelmessighet i det store, kosmiske drama. Vår rolle er for opplagt. . . . Det er virkelig meningen at vi skal være her.» Davies trekker likevel ikke den slutning at det finnes en Konstruktør, en Gud. Men hvilken slutning trekker du? Er det meningen at menneskene skal være her? Hvem er det i så fall som har bestemt at vi skal være her?
Nøkkelen til ’gåten’
I Bibelen kommer apostelen Paulus med en ledetråd som hjelper oss til å forstå det Davies kalte «en stor gåte». Paulus viser hvordan Gud har gitt seg til kjenne: «For det en kan vite om Gud, er kjent blant dem [«mennesker som undertrykker sannheten»]; Gud har jo gjort det kjent for dem. For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.» (Romerne 1: 18—20)a Ja, livsformene representerer endeløst mangfold, utrolig kompleksitet og utsøkt konstruksjon, og det bør få en ydmyk, ærbødig person til å erkjenne at det finnes en høyere makt eller intelligens som langt overgår det menneskene noen gang har kjent til. — Salme 8: 3, 4.
Det Paulus videre sier om dem som forkaster Gud, gir grunn til ettertanke: «Skjønt de hevdet at de var vise, ble de dåraktige . . . , ja de som byttet Guds sannhet bort mot løgnen og dyrket skapningen og ytet den hellig tjeneste i stedet for Ham som skapte, han som er velsignet for evig. Amen.» (Romerne 1: 22, 25) De som dyrker «naturen» og forkaster Gud, er avgjort ikke vise i Jehovas øyne. Fordi de er blitt sittende fast i en hengemyr av motstridende evolusjonsteorier, unnlater de å anerkjenne Skaperen og det sinnrike og velordnede i hans skaperverk.
«En kjempemessig rekke av tilfeldigheter»
Paulus skrev også: «Uten tro er det umulig å behage ham [Gud], for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Tro som er basert på nøyaktig kunnskap, ikke godtroenhet, kan hjelpe oss til å forstå grunnen til at vi eksisterer. (Kolosserne 1: 9, 10) Det er utvilsomt snakk om godtroenhet når noen naturforskere vil ha oss til å tro at det finnes liv fordi det er «som om vi hadde vunnet i et milliondollar-lotteri en million ganger på rad».
Den britiske naturforskeren Fred Hoyle har lansert den teori at kjernereaksjoner som førte til dannelsen av to grunnstoffer som har avgjørende betydning for liv, nemlig karbon og oksygen, frambrakte den nødvendige balansen mellom disse grunnstoffene utelukkende på grunn av et lykketreff.
Han nevner et annet eksempel: «Hvis de sammensatte massene til protoner og elektroner som har forbundet seg med hverandre, plutselig skulle bli litt større i stedet for litt mindre enn massene til nøytronene, ville det få katastrofale følger. . . . I hele universet ville alle hydrogen-atomer straks bli brutt ned for å danne nøytroner og nøytrinoer. Sola ville blekne og slokne helt av mangel på kjernefysisk brennstoff.» Det samme ville skje med alle de andre milliarder av stjerner i universet.
Hoyle trakk denne slutningen: «Vi har en lang og imponerende liste . . . Tilsynelatende er det tale om tilfeldigheter som ikke er av biologisk art, men som det karbon-baserte livet og dermed også mennesket ikke kunne klart seg uten.» Han sier: «Slike egenskaper [som er helt nødvendige for livets eksistens] ser ut til å gå som en rød tråd gjennom hele naturens verden, det er som et sammenhengende lykketreff som ikke lar seg beseire. Så mange er det av disse merkelige sammentreffene som angår livet, at vi trenger en forklaring som kan gjøre rede for dem.» — Uthevet av oss.
Han sa også: «Spørsmålet er nå om disse tilsynelatende tilfeldige innstillingene virkelig er tilfeldige, og om livet i så fall er tilfeldig. Ingen vitenskapsmann liker å reise et slikt spørsmål, men nettopp derfor må det stilles. Kan det tenkes at innstillingene ikke er tilfeldige, men intelligente og veloverveide?»
Paul Davies skriver: «Hoyle var så imponert over en slik ’kjempemessig rekke av tilfeldigheter’ at han ble tilskyndt til å si at det er som om ’kjernefysikkens lover er blitt bevisst utformet med tanke på de resultatene de frambringer i stjernenes indre’.» Hvem eller hva er det som står bak denne ’kjempemessige rekken av [gunstige] tilfeldigheter’? Hvem eller hva var det som frambrakte dette støvfnugget av en planet med dens nesten endeløse mangfold av millioner av vakre planter og skapninger?
Bibelens svar
For omkring 3000 år siden skrev salmisten ærbødig: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt. I dette havet, så stort og vidstrakt, der er det dyr som beveger seg — uten tall, levende skapninger, både små og store.» — Salme 104: 24, 25.
Apostelen Johannes sa: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» (Åpenbaringen 4: 11) Livet er ikke et resultat av blind tilfeldighet, av et slags kosmisk lotteri som har frambrakt en mengde vinnere, nemlig millioner av livsformer.
Den enkle sannhet er at Gud «har skapt alle ting, og på grunn av [hans] vilje var de til og ble de skapt». Jesus Kristus sa til fariseerne: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne?» Jesus kjente Skaperen. Som Jehovas mesterarbeider hadde han vært ved hans side under skapelsen. — Matteus 19: 4; Ordspråkene 8: 22—31.
Det krever imidlertid tro og ydmykhet å oppfatte og godta denne grunnleggende sannheten om Skaperen. En slik tro er ikke blind godtroenhet. Den er basert på håndgripelige, synlige beviser. Ja, «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av». — Romerne 1: 20.
Med vår nåværende, begrensede kunnskap på det vitenskapelige område kan vi ikke forklare hvordan Gud skapte. Derfor bør vi erkjenne at vi for tiden ikke kan vite eller forstå alt om hvordan livet har oppstått. Vi blir minnet om det når vi leser Jehovas ord: «Deres tanker er ikke mine tanker, og mine veier er ikke deres veier . . . For som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» — Jesaja 55: 8, 9.
Valget er ditt: Du kan enten tro naivt på en blind og tilfeldig evolusjon, et sjansespill som angivelig har lykkes utallige ganger, eller du kan tro på en Skaper og Formgiver som har en hensikt, Jehova Gud. Profeten sa med rette under inspirasjon: «Jehova, Skaperen av jordens ytterste ender, er en Gud til uavgrenset tid. Han blir ikke trett eller utmattet. Uransakelig er hans forstand.» — Jesaja 40: 28.
Så hva vil du tro på? Avgjørelsen kommer til å få stor betydning for dine framtidsutsikter. Hvis det virkelig har funnet sted en evolusjon, medfører døden at du ender i fullstendig glemsel, trass i de besnærende argumentene i den katolske kirkes innfløkte teologi, der det blir gjort forsøk på å innføre «sjelen» i evolusjonen.b Menneskene har ikke en udødelig sjel, noe som kunne ha gjort det lettere for dem å forsone seg med sitt uunngåelige endelikt. — 1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4, 20.
Hvis vi godtar at Bibelen er sann, og at den levende Gud er Skaperen, kan vi glede oss over løftet om en oppstandelse til evig liv, fullkomment liv, på en jord som er ført tilbake til sin opprinnelige tilstand av likevekt og harmoni. (Johannes 5: 28, 29) Hva vil du tro på? Det usannsynlige sjansespillet i Darwins evolusjonsteori? Eller en Skaper, som har hatt og fortsatt har en hensikt?c
[Fotnoter]
a «Siden verden ble skapt, har hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddom, vært synlig for tanken gjennom hans verk.» — Romerne 1: 20, Erik Gunnes’ oversettelse.
b Se «Vi betrakter verden», side 28, «Paven og utviklingsteorien».
c Du finner en grundig redegjørelse for dette emnet i boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, utgitt av Watchtower Bible and Tract Society.
[Uthevet tekst på side 14]
Noen evolusjonister sier i virkeligheten at vår eksistens på jorden er «som om vi hadde vunnet i et milliondollar-lotteri en million ganger på rad».
[Ramme/bilde på side 15]
Endeløst mangfold
Insekter «Naturforskerne oppdager mellom 7000 og 10 000 nye insektarter hvert år,» sier The World Book Encyclopedia. Likevel «kan det være mellom én og ti millioner arter som ennå ikke er oppdaget». Den franske avisen Le Monde, som blir sitert i en artikkel av Catherine Vincent i avisen Guardian Weekly, omtaler de artene som hittil er blitt beskrevet, som et «sørgelig lite antall sammenlignet med det faktiske antallet . . . , som blir anslått til å ligge et sted mellom 5 og utrolige 50 millioner».
Tenk på alle de forbløffende insektene — bier, maur, veps, sommerfugler, kakerlakker, marihøner, ildfluer, termitter, møll, husfluer, øyestikkere, mygg, sølvkre, gresshopper, lus, sirisser, lopper — for bare å nevne noen få! Listen virker endeløs.
Fugler Hva kan man si om en fugl som veier mindre enn 30 gram? «Se for deg at den trekker over 16 000 kilometer i året fra tregrensen i Alaska til regnskogene i Sør-Amerika og tilbake. Underveis passerer den skogkledde fjelltopper, runder storbyenes skyskrapere og krysser lange strekninger med åpent hav i Atlanteren og Mexicogolfen.» Hvilken utrolig fugl er dette? «Svarthodeskogsangeren [Dendroica striata], en energibunt med en reisevirksomhet som praktisk talt mangler sidestykke blant landfuglene i Nord-Amerika.» (Book of North American Birds) Vi spør på nytt: Er denne fuglen blitt til som følge av at en lang rekke av naturens luner tilfeldigvis har fått et heldig utfall? Eller er den et skapelsens under?
Tenk også på de fuglene som har et tilsynelatende endeløst repertoar av sanger: nattergalen, som er kjent over hele Europa og i deler av Afrika og Asia for sin vakre sang; den vanlige spottefuglen i Nord-Amerika, en fugl som er «en dyktig imitator og innlemmer utenatlærte fraser i sin egen sang»; praktlyrehalen i Australia, med sin «høyt utviklede sang som blant annet består av forbløffende gode imitasjoner». — Birds of the World.
I tillegg blir vi slått av undring når vi betrakter de praktfulle fargene og de perfekt utformede vingene og fjærene til så mange fuglearter. Og glem ikke hvor dyktige de er til å veve og bygge reir, enten på bakken, i klippevegger eller i trær. En slik medfødt intelligens er nødt til å gjøre inntrykk på dem som har en ydmyk innstilling. Hvordan er de blitt til? Ved en tilfeldighet eller ved en skapelse?
Den menneskelige hjerne «Det kan være mellom 10 billioner og 100 billioner synapser i hjernen, og hver av dem virker som en liten regnemaskin som teller de signalene som kommer inn i form av elektriske impulser.» (The Brain) Vi har lett for å ta hjernen som en selvfølge, men det er et helt lite univers som blir omsluttet og beskyttet av kraniet. Hvordan fikk menneskene et slikt organ, som gjør det mulig for dem å tenke, resonnere og snakke tusenvis av språk? Som et resultat av millioner av lykketreff? Eller ved intelligent skapelse?
[Illustrasjon på sidene 16 og 17]
Forenklet tegning av hjernen
Den sensible bark
Analyserer føleimpulser fra hele kroppen
Bakhodelapp
Behandler synssignaler
Lillehjernen
Styrer balanse og koordinasjon
Den premotoriske bark
Styrer muskelkoordinasjon
Den motoriske bark
Hjelper til med å styre bevisst bevegelse
Pannelapp
Hjelper til med å styre tankevirksomhet, følelser, tale og bevegelse
Tinninglapp
Behandler hørselsinntrykk; styrer enkelte trekk ved læring, hukommelse, språkfunksjon og følelser
[Illustrasjon på side 16]
Enden av et akson
Nevrotransmittere
Dendritt
Synapse
[Illustrasjon på sidene 16 og 17]
Nevron
Dendritter
Akson
Dendritter
Synapse
Nevron
Akson
«Det kan være mellom 10 billioner og 100 billioner synapser i hjernen, og hver av dem virker som en liten regnemaskin som teller de signalene som kommer inn i form av elektriske impulser.» — THE BRAIN
[Bilderettigheter på side 13]
Måne og planeter: NASA-foto