Osteoporose — når ben blir skjøre
«Osteoporose er en tilstand der mengden av benvev er så redusert at det lett oppstår benbrudd ved små belastninger. En person med osteoporose kan brekke håndleddet eller lårhalsen under et fall på isen eller brekke et ribben som følge av en omfavnelse. . . . Mengden av benvev kan faktisk være så liten at en får et brudd i ryggraden bare ved å bære sin egen kroppsvekt.» — «Osteoporosis—A Guide to Prevention & Treatment» av lege John F. Aloia.
LIDER du av osteoporose? Denne sykdommen, som også kalles benskjørhet, er vanlig blant kvinner som er ferdig med overgangsalderen. Men den kan også utvikle seg hos yngre kvinner og hos menn. Ifølge helsemyndighetene i USA er så mange som 15—20 millioner mennesker i USA rammet av osteoporose. Hvert år er det omkring 1,3 millioner benbrudd i USA som skyldes osteoporose hos personer som er 45 år eller eldre. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder benbrudd på grunn av benskjørhet. Over en milliard kroner av helsebudsjettet her til lands går hvert år til akutt behandling av lårhalsbrudd.
Health Tips, en publikasjon som utgis av en medisinsk forskningsstiftelse i California, sier: «Selv om symptomene på osteoporose er mest synlige i eldre år, begynner den prosessen som svekker skjelettet, faktisk 30—40 år før det første benbruddet. Etter 35-årsalderen begynner både menn og kvinner å miste benvev. Etter hvert som knoklene blir lettere og skjørere, kan det lettere oppstå brudd, og det kan være at de leges sakte fordi kroppen ikke klarer å danne nytt benvev like lett som før. Den nøyaktige årsaken til osteoporose er ikke kjent, men medvirkende årsaker til denne utviklingen kan være både det at man får for lite kalsium (kalk) og D-vitaminer gjennom kostholdet, det at østrogenproduksjonen avtar hos kvinner, og det at man mosjonerer for lite.»
Et av de vanligste symptomene som er forbundet med overgangsalderen, er at styrken i knoklene minker. Det er blitt sagt: «Osteoporose, et ord som bokstavelig betyr ’porøst ben’, er et vanlig og betydelig helseproblem for kvinner etter klimakteriet.» — Understanding Your Body—Every Woman’s Guide to a Lifetime of Health.
Forskning som er gjort, tyder på at osteoporose både kan forebygges og behandles. Et forebyggende tiltak er å sørge for at kroppen får riktig mengde kalsium og også D-vitaminer, som er nødvendig for at kroppen skal oppta kalsium. Et annet forebyggende tiltak er regelmessig mosjon som belaster skjelettet, for eksempel gåing eller jogging.
Dr. Carol E. Goodman sa i Geriatrics: «Korrigering av kroppsholdningen og styrketrening bør foreskrives — og vi må være like omhyggelige når vi foreskriver dette, som når vi foreskriver medikamenter. Et ideelt treningsopplegg for en eldre pasient med osteoporose kan være lett å forstå, enkelt å gjennomføre og trygt.»
Selv om sykdommen ikke kan helbredes, er man i ferd med å utvikle nye medikamenter mot den. Dessuten kan den forebygges ved hjelp av riktig ernæring, nok mosjon og, for noens vedkommende, hormonbehandling. For at disse tiltakene skal gi best mulige resultater, må man sette i gang før bensvinnet begynner, og fortsette livet ut.
[Ramme på side 17]
Beskyttelse mot osteoporose
1. Kalsium
2. Vitamin D
3. Sollys
4. Riktig kroppsholdning
5. Fornuftig bruk av ryggen
6. Mosjon
7. Ingen røyking
[Ramme på side 17]
Kalsium i noen matvarer
Kalsiuminnhold (oppgitt i milligram)
Skummetmelk, 1 kopp 300
Cheddarost, terning 2,5 × 2,5 cm 130
Yoghurt, 1 kopp 300
Oksekjøtt, kylling, fisk, 170 g 30—80
Hermetisert laks, 85 g 170
Brød, korn, ris, 1 kopp 20—50
Tofu (ostemasse av soyamelk), 100 g 150
Mandler, 1/2 kopp 160
Valnøtter, 1/2 kopp 50
Brokkoli, 1 stilk 150
Spinat, 1 kopp 200
Nepeblad, 1 kopp 250
De fleste andre grønnsaker, 1 kopp 40—80
Aprikos, tørket, 1 kopp 100
Dadler, uten steiner, 1 kopp 100
Rabarbra, 1 kopp 200
De fleste andre frukter, 1 kopp 20—70
Fra Understanding Your Body av Felicia Stewart, Gary Stewart, Felicia Guest og Robert Hatcher, side 596. Med «kopp» menes omkring 2,5 desiliter.
[Ramme på side 17]
Noen risikofaktorer
Genetiske faktorer
At man er kvinne
At man ikke er svart
Av nordeuropeisk herkomst
Lys i huden
Tynn og spinkel
Liten av vekst (1,57 m eller mindre)
Livsstilsfaktorer
Mindre enn tre timers sol (utendørs) i uken
Lavt inntak av kalsium
Høyt inntak av koffein og/eller fosfat
Legemidler
Antacida som inneholder aluminium
Thyreoideapreparater
Kortison
Langvarig bruk av fenytoinpreparater
Furosemid (diuretika)
Medisinske problemer
Tidlig overgangsalder
Amenoré (uteblitt menstruasjon)
Anorexia nervosa
Hyperthyreoidisme (struma)
Nyresykdom eller nyrestein
Diabetes
Laktasemangel (overfølsomhet for melk)
Tarmsykdom (tynn- og tykktarmbetennelse)
Alkoholisme
Sengeleie eller immobilisering i mer enn tre uker
Leddgikt