Maten du spiser — kan den ta livet av deg?

«Du har en alvorlig innsnevring i en kransarterie — en innsnevring på omkring 95 prosent . . . I dette øyeblikk står du i fare for å komme på hjerteinfarktstatistikken.»

JOE, som var 32 år gammel, kunne nesten ikke tro på dette som ble sagt av en hjertespesialist som undersøkte ham for å finne ut hvorfor han hadde vondt i brystet. Nesten halvparten av alle som kommer til å dø av en hjertesykdom, er ikke engang klar over at det er noe i veien med dem.

Hva kom det av at det var så dårlig fatt med Joe? Han sier selv: ’I 32 år hadde jeg spist typisk amerikansk kost. Det hadde på en eller annen måte gått meg hus forbi at det amerikanske kostholdet er helseskadelig.’

Sammenhengen mellom spisevaner og hjertesykdommer

Hva var galt med Joes spisevaner? Først og fremst bestod kosten hans av for mye kolesterol og fett, spesielt mettet fett. Helt fra barndommen av hadde Joe med nesten hver eneste munnfull mat økt risikoen for å pådra seg hjerte-karsykdommer. Fem av de ti fremste dødsårsaker i USA har faktisk sammenheng med et kosthold hvor det inngår mye fett. Hjerte-karsykdommer befinner seg på toppen av denne listen.

Sammenhengen mellom kosthold og hjertesykdommer framgår av en undersøkelse som er blitt foretatt i sju land, og som omfattet 12 000 menn i alderen 40 til 49 år. De ytterpunktene som ble funnet i denne undersøkelsen, er spesielt avslørende. Det viste seg at finske menn — som dekket 20 prosent av sitt kaloriinntak i form av mettet fett — hadde et høyt kolesterolnivå i blodet, mens japanske menn, som dekket bare fem prosent av kaloriinntaket i form av mettet fett — hadde et lavt kolesterolnivå. Og blant de finske mennene forekom hjerteanfall seks ganger så hyppig som blant de japanske mennene!

Men hjerte-karsykdommer er ikke lenger noen sjeldenhet i Japan. I løpet av de senere år har forbruket av animalsk fett økt med 800 prosent i forbindelse med at vestlig hurtigmat er blitt populær også der. Japanske gutter har nå enda høyere kolesterolinnhold i blodet enn amerikanske gutter på samme alder. Det er tydelig at fettinntaket og kolesterolnivået har betydning for livstruende tilstander, spesielt hjertesykdommer.

Den rolle kolesterolet spiller

Kolesterol er et hvitt, voksaktig stoff som er livsviktig for oss. Det finnes i cellene hos alle mennesker og også hos dyr. Leveren produserer kolesterol, og stoffet finnes også i varierende mengder i den maten vi spiser. Blodet fører kolesterolet til cellene ved hjelp av molekyler som kalles lipoproteiner, og som består av kolesterol, fett og proteiner. De to typene lipoproteiner som transporterer det meste kolesterolet i blodet, kalles LDL (low-density lipoprotein) og HDL (high-density lipoprotein).

LDL-partiklene er rike på kolesterol. Når de sirkulerer i blodstrømmen, kommer de inn i cellene gjennom LDL-reseptorer på celleveggene og blir brutt ned til bruk i cellene. De fleste cellene i kroppen har slike reseptorer, og de opptar noe LDL. Men leveren er slik konstruert at 70 prosent av prosessen med å fjerne LDL-kolesterolet fra blodstrømmen ved hjelp av LDL-reseptorer foregår her.

HDL-partiklene er derimot kolesterolsultne molekyler. Når de beveger seg gjennom blodstrømmen, suger de til seg overflødig kolesterol og transporterer det til leveren. Leveren bryter ned kolesterolet og fjerner det fra kroppen. Kroppen er derfor på en forunderlig måte konstruert til å nyttiggjøre seg det kolesterolet den trenger, og kvitte seg med resten.

Problemet oppstår når det er for mye LDL i blodet. Dette øker risikoen for at det skal dannes plaque, eller fettavleiringer, på arterieveggene. Når det dannes slike fettavleiringer, blir arteriene trangere, slik at gjennomstrømmingen av oksygenrikt blod blir nedsatt. Denne tilstanden kalles arteriosklerose, eller åreforkalkning. Prosessen pågår sakte og ubemerket, og det kan ta mange tiår før det oppstår merkbare symptomer. Et slikt symptom er angina pectoris, brystsmerter, slik Joe erfarte.

Når en kransarterie er fullstendig tilstoppet, ofte av en blodpropp, dør den delen av hjertet som ellers får blod gjennom denne arterien. Det fører ofte til et plutselig og ofte dødelig hjerteinfarkt. Også en delvis blokkering av en kransarterie kan føre til at noe av hjertevevet dør. Dette merkes kanskje ikke ved at det oppstår et tydelig fysisk ubehag. Tilstopping av arterier i andre deler av kroppen kan føre til hjerneslag, koldbrann i bena og nyresvikt.

Det er ikke så overraskende at LDL blir kalt det dårlige kolesterolet, mens HDL blir kalt det gode kolesterolet. Hvis en prøve viser høyt innhold av LDL eller lavt innhold av HDL, er risikoen høy for sykdom i hjertet.a En enkel måling av kolesterolet i blodet vil ofte varsle at det er fare på ferde, lenge før pasienten kjenner følbare symptomer som for eksempel anginasmerter. Det er i så fall viktig å redusere kolesterolnivået i blodet. La oss nå se på hvordan kostholdet kan påvirke dette nivået.

Kolesterol og kosthold

Kolesterol er en naturlig bestanddel i animalske matvarer. Både kjøtt, egg, fisk, fjærkre og meieriprodukter inneholder kolesterol. Vegetabilske matvarer inneholder derimot ikke kolesterol.

Kroppen produserer alt det kolesterol den trenger. Det kolesterol vi får gjennom maten, kommer derfor i tillegg. Det meste av det kolesterol vi får i oss når vi spiser, havner i leveren. Når det kommer til leveren, inngår det i prosessene der, samtidig med at leveren reduserer sin egen produksjon av kolesterol. Derved blir det totale kolesterolnivå i blodet regulert.

Hvordan går det så hvis kosten er så rik på kolesterol at leveren ikke kan behandle den raskt nok? Sannsynligheten øker da for at kolesterolet går direkte over i cellene i arterieveggene. Når det skjer, setter åreforkalkningen inn. Situasjonen blir særlig alvorlig når kroppen fortsetter å produsere den samme mengde kolesterol uansett hvor mye kolesterol man får gjennom maten. I USA har hvert femte menneske denne sykelige tilstanden.

Det er derfor forstandig å skjære ned på inntaket av kolesterolholdig mat. Men det er en annen bestanddel i maten som har enda større betydning for kolesterolnivået i blodet — mettet fett.

Fett og kolesterol

Fett kan inndeles i to kategorier: mettet og umettet. Umettet fett kan enten være enumettet eller flerumettet. Umettet fett er sunnere enn mettet, siden kolesterolnivået i blodet stiger når man spiser mettet fett. Mettet fett bevirker dette på to måter: Det stimulerer til økt produksjon av kolesterol i leveren, og det hemmer LDL-reseptorene i levercellene, slik at de ikke makter å fjerne LDL fra blodet så raskt som normalt.

Mettet fett finnes først og fremst i animalske matvarer som smør, eggeplommer, spekk, melk, iskrem, kjøtt og fjærfe. Det finnes også mye av det i sjokolade, kokosnøtter og kokosolje, vegetabilsk matfett og palmeolje. Mettet fett er fast ved romtemperatur.

Umettet fett er derimot flytende ved romtemperatur. Hvis du går over til å spise mat som inneholder enumettet fett og flerumettet fett i stedet for mettet fett, kan kolesterolinnholdet i blodet ditt minke.b Flerumettet fett, som finnes i maisolje og solsikkeolje, reduserer både det gode og det dårlige kolesterolet, mens enumettet fett, som det finnes mye av i olivenolje og rapsolje, reduserer bare det dårlige kolesterolet uten å påvirke det gode.

Fett er naturligvis en nødvendig bestanddel i kostholdet. Uten fett ville det ikke være mulig å oppta vitaminene A, D, E og K. Men kroppens fettbehov er svært lite. Det kan lett dekkes ved at man spiser grønnsaker, bønner, korn og frukt. En sterk reduksjon av inntaket av mettet fett betyr derfor ikke at kroppen blir snytt for nødvendige næringsstoffer.

Hvorfor vi bør redusere inntaket av fett og kolesterol

Vil kolesterolinnholdet i blodet alltid øke når kosten inneholder mye fett og kolesterol? Ikke nødvendigvis. Thomas, som er nevnt i den første artikkelen, bestemte seg for å få målt kolesterolet etter å ha snakket med Våkn opp! Det viste seg at hans kolesterolnivå lå innenfor de akseptable grenser. Leveren hans klarte tydeligvis å regulere kolesterolnivået.

Dette betyr imidlertid ikke at Thomas ikke er i faresonen. Nyere undersøkelser har vist at kolesterolet i maten kan påvirke risikoen for sykdommer i kransarteriene uavhengig av dets virkning på kolesterolinnholdet i blodet. Dr. Jeremiah Stamler ved Northwestern universitet i USA sier: «Kolesterolrike matvarer kan føre til hjertesykdommer også hos mennesker med lavt kolesterolinnhold i blodet. Og det er grunnen til at alle mennesker bør være opptatt av å spise mindre kolesterol, uansett kolesterolnivået i blodet deres.»

Noe annet som spiller inn, er fettinnholdet i maten. For mye fett i blodet kan få de røde blodlegemene til å klumpe seg sammen, enten det dreier seg om mettet eller umettet fett. Når blodet blir fortykket på denne måten, passerer det ikke gjennom de trange hårrørsårene, og vevet får dermed ikke de nødvendige næringsstoffer. Sammenklumpede celler som flyter i arteriene, forstyrrer også oksygentilførselen til arterieveggene, slik at det kan oppstå skader i overflaten hvor det da lett kan dannes fettavleiringer. Men det er også en annen fare forbundet med å tilføre kroppen altfor store mengder fett.

Sammenhengen mellom kreft og kosthold

«Alt fett — mettet og umettet — spiller en rolle i forbindelse med veksten av visse slags kreftceller,» sier dr. John A. McDougall. En internasjonal undersøkelse av forekomsten av tykktarmskreft, endetarmskreft og brystkreft viste at det var skremmende forskjeller mellom tilstanden i vestlige land, hvor kosten er rik på fett, og i utviklingslandene. I USA er for eksempel kreft i tykktarmen og endetarmen den nest vanligste kreftform hos menn og kvinner sett under ett, mens brystkreft er den vanligste kreftform hos kvinner.

Den amerikanske kreftforeningen hevder at folkegrupper som forlater sitt hjemland og slår seg ned i et land med høye forekomster av kreft, blir like utsatt for å få kreft som andre i vedkommende land, etter hvert som de går over til landets livsstil og kosthold. I den amerikanske kreftforeningens kokebok heter det: «Japanske immigranter i Hawaii faller inn i et vestlig kreftmønster: høye forekomster av tykktarmskreft og brystkreft, lave forekomster av magekreft — helt motsatt av det japanske kreftmønsteret.» Det er tydelig at det er en sammenheng mellom kreft og kosthold.

Hvis den maten du spiser, inneholder mye fett, mye mettet fett, mye kolesterol og mange kalorier, kan du trenge å foreta noen forandringer. Gode spisevaner kan føre til god helse og til og med gjenopprette mange skader etter et dårlig kosthold. I betraktning av at alternativet kan være smertefulle bypassoperasjoner, som ofte er meget kostbare, er det klart at det er fordelaktig å velge et godt kosthold.

Ved å foreta et forstandig valg med hensyn til hva du spiser, kan du gå ned i vekt, bli sprekere og hjelpe deg selv til å unngå å få eller til å komme deg av visse sykdommer. Forslag i denne retning blir drøftet i neste artikkel.

[Fotnoter]

[Illustrasjon på side 8]

Snitt gjennom kransarterier: (1) helt åpen, (2) delvis tilstoppet, (3) nesten fullstendig tilstoppet