Trenger du virkelig Internett?

BØR du bruke Internett? Det er selvfølgelig en personlig avgjørelse, en du bør ta etter å ha tenkt deg grundig om. Hvilke faktorer kan virke inn på avgjørelsen?

Behovet — har du tatt utgiftene i betraktning?

Mye av forklaringen på Internetts raske vekst i den senere tid ligger i den omfattende markedsføringen som næringslivet har drevet. Motivet er åpenbart å få folk til å føle et behov. Så snart dette er oppnådd, krever noen organisasjoner medlemskontingent eller en årlig abonnementsavgift for den informasjonen eller de tjenestene som var gratis til å begynne med. Dette kommer i tillegg til det månedlige beløpet man må betale for å få tilgang til Internett. Noen nettaviser er typiske eksempler på foretak som følger en slik framgangsmåte.

Har du vurdert utgiftene til utstyr og programvare opp mot ditt faktiske behov? (Jevnfør Lukas 14: 28.) Finnes det offentlige biblioteker eller skoler i nærheten med tilgang til Internett? Hvis du går dit, kan du finne ut hvilken nytte du har av Internett, uten at du først må investere store beløp i en datamaskin og diverse tilleggsutstyr. På slike steder kan du bruke egnede tjenester på Internett etter hvert som behovene oppstår, inntil du har klart for deg hvor ofte du egentlig trenger disse tjenestene. Husk at Internett eksisterte i over 20 år før allmennheten i det hele tatt visste om dette datanettet, langt mindre følte behov for å bruke det.

Sikkerheten — kan du verne om privatlivet ditt?

En annen nøkkelfaktor er konfidensialitet. For eksempel bør e-postmeldingene dine bare bli sett av dem du oppgir som mottagere. Men når et brev er under overføring, kan en dyktig og muligens skruppelløs person eller gruppe kanskje klare å snappe det opp og lese det. For å beskytte følsomme opplysninger er det noen som bruker spesiell programvare som krypterer brevet før det blir sendt. I den andre enden må mottageren da gjerne ha lignende programvare for å kunne dekode meldingen.

Noe som er blitt mye diskutert i det siste, er overføring av kredittkortnumre og andre følsomme opplysninger i forbindelse med kjøp og salg på Internett. Selv om man venter at det skal bli utviklet nye systemer som i vesentlig grad bedrer sikkerheten, sier den anerkjente datasikkerhetseksperten Dorothy Denning: «Det er ikke mulig å lage systemer som er fullstendig sikre, men risikoen kan bli betydelig redusert, slik at den trolig kommer ned på et nivå som står i et rimelig forhold til verdien av den informasjonen som lagres i systemene, og til trusselen fra både datasnoker og innsidere.» Absolutt sikkerhet lar seg ikke realisere i noe datasystem, enten det er knyttet til Internett eller ikke.

Har du tid til det?

Noe annet du må vurdere, er hvordan du best kan bruke tiden din. Hvor lang tid tar det å installere og lære å bruke de systemene som hjelper deg til å finne fram på Internett? En erfaren Internett-instruktør påpekte dessuten at surfing på nettet «kan være noe av det mest vanedannende og tidslukende en ny Internett-bruker kan holde på med». Hvorfor er det slik?

Det finnes mange interessante emner og utallige nye ting å oppdage. Internett er i virkeligheten en enorm samling av biblioteker med visuelt tiltalende dokumenter. Bare det å navigere gjennom en liten brøkdel av dette kan lett legge beslag på det meste av kvelden uten at du begynner å føle deg det minste trett. (Se rammen «Hvor verdifull er tiden din?», på side 13.) Det er ikke dermed sagt at alle nettvandrere mangler selvkontroll. Men det kan være lurt å sette en grense for hvor mye tid man skal bruke på å surfe på nettet, og for hvilke emner man skal undersøke. Dette gjelder særlig de unge. Mange familier gjør det samme når det gjelder TV-titting.a På den måten unngår man at surfingen stjeler tid som er satt av til familieaktiviteter og åndelig virksomhet. — 5. Mosebok 6: 6, 7; Matteus 5: 3.

Går du glipp av noe?

Med tiden kommer Internett-teknologien til å bli mer utnyttet også i utviklingslandene. Tenk imidlertid på de personene som ble nevnt i innledningen til den første artikkelen. Det meste av den informasjonen de skaffet seg, kunne de ha fått tak i ved å bruke biblioteker, aviser, telefon eller ordinær post. Noen av disse mer tradisjonelle metodene kan selvfølgelig ta lengre tid og koste mer. Men for mesteparten av jordens befolkning kommer de nok fortsatt til å være de viktigste formene for kommunikasjon en tid framover.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Surfing på nettet kan bli en felle hvis man mangler selvkontroll