Tilbake til det grunnleggende i kampen mot malaria
Ettersom verdens oppmerksomhet er rettet mot borgerkriger, kriminalitet, arbeidsløshet og andre kriser, blir sjelden dødsfall som følge av malaria nevnt i nyhetssendinger i beste sendetid. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier imidlertid at halvparten av verdens befolkning er truet av malaria, og at mellom 300 millioner og 500 millioner mennesker blir angrepet av malaria hvert år. Dette gjør malaria til «den mest utbredte av alle tropesykdommene og en av de mest dødbringende». Hvor dødbringende er den?
Hvert 20. sekund dør noen av malaria. Det betyr at mer enn 1,5 millioner ofre for denne sykdommen dør hvert år — like mange som hele befolkningen i det afrikanske landet Botswana. Ni av ti malariadødsfall inntreffer i tropene i Afrika. De fleste ofrene er små barn. I Nord-, Sør- og Mellom-Amerika har WHO registrert den høyeste hyppigheten i Amazonas-området. Avskogingen og andre økologiske forandringer har etterlatt seg et økende antall malariaofre i denne delen av verden. Blant noen av de brasilianske lokalsamfunnene i Amazonas er problemet blitt så alvorlig at mer enn halvparten av befolkningen er smittet.
Malaria rammer hovedsakelig den fattigste delen av befolkningen, enten det er i Afrika, Amerika, Asia eller andre steder. Ifølge WHO er det disse som «har minst tilgang til helsetjenester, har dårligst råd til personlig beskyttelse og er lengst unna organisert malariabekjempning». Men situasjonen for disse fattige er ikke håpløs. TDR News, et tidsskrift om forskning på tropesykdommer, sier at i de senere årene er en av de mest lovende metodene for å forhindre malariadødsfall blitt mer tilgjengelig. Hva kalles denne livredderen? Insektmiddel-impregnerte moskitonett, som henges opp over sengen som beskyttelse mot malariamygg.
Fordeler med sengenett
Ved å ta i bruk et slikt sengenett går man tilbake til et grunnleggende middel i kampen mot malaria. Dr. Ebrahim Samba, som er leder for WHOs afrikakontor, sa imidlertid til Panos Features, et tidsskrift fra Panos-instituttet, at forsøkene for å prøve ut effektiviteten av sengenett i kampen mot malaria har gitt «veldig oppmuntrende resultater». Et eksempel på det finner vi i Kenya. Der har bruken av sengenett som er impregnert med biologisk nedbrytbare insektmidler, redusert det totale antall dødsfall, ikke bare malariadødsfall, blant barn under fem år med en tredjedel. I tillegg til å redde liv kan «bruken av nett redusere utgiftene til helsetjenestene drastisk», ettersom færre pasienter vil trenge behandling på sykehus for malaria.
Det er imidlertid et problem som ennå ikke er løst: Hvem skal betale for nettene? Da folk i et afrikansk land ble bedt om å være med å betale, avslo de fleste. Og det er ikke overraskende, ettersom de bor i land som årlig bruker mindre enn 35 kroner pr. person til helseutgifter. Da blir til og med et moskitonett — med eller uten insektmidler — en luksus. Men siden et slikt forebyggende tiltak vil koste myndighetene mindre enn å behandle malariapasienter, sier eksperter fra FN at «det å finansiere og dele ut impregnerte sengenett ville være en svært kostnadseffektiv bruk av knappe statlige midler». For myndighetene kan dette i høy grad være en måte å spare penger på. For millioner av fattige innbyggere er det imidlertid noe langt mer — det er et middel til å redde livet.
[Bilderettigheter på side 31]
CDC, Atlanta, Ga.