Vi betrakter verden
Kriminalitet — en innbringende geskjeft
Den organiserte kriminaliteten i Italia håver inn mellom 1,4 og 1,7 billioner kroner hvert år, heter det i en rapport fra en forening for italienske forretningsmenn. Det sies at i hvert fall 126 milliarder kommer fra narkotikaomsetning, 77 milliarder fra prostitusjon og 105—125 milliarder fra ågring og pengeutpressing. «Tre av ti bedrifter styres av personer eller firmaer som har forbindelser med kriminelle organisasjoner; mellom 20 og 25 prosent av de banktransaksjonene som finner sted hver dag, har en opprinnelse som ikke tåler dagens lys,» sier avisen La Repubblica.
Fortsatt populært å lese bøker
Datateknologien har ennå ikke klart å forandre britenes lesevaner, viser en britisk meningsmåling. Avisen The Times skriver at «nesten halvparten av de spurte sa at de holdt på med å lese en bok for fornøyelsens skyld, og det var omtrent samme antall som i 1989». Kvinner leser mer enn menn, og de over 55 år leser mest. Kokebøker er de mest populære, og deretter kommer kriminal- og spenningsromaner, kjærlighetsromaner og skjønnlitterære bøker fra det 20. århundre. Om lag 30 prosent av husstandene har en datamaskin, men det er bare sju prosent som har en CD-ROM-spiller, bokens største konkurrent. The Times sier at en interessant bok, i motsetning til en bærbar datamaskin, ikke blir skadet av sandkorn hvis man tar den med på stranden i ferien, eller på en travel T-bane hvor folk skubber og dytter, og at en vakker bok kan være «både en estetisk nytelse og givende lesestoff».
Tilbake til vann
«Etter at man i lengre tid har vært på utkikk etter et kjemisk brannslokkemiddel som ikke skader ozonlaget, har man omsider kommet fram til . . . vann,» skriver New Scientist. «Etter å ha slokt hundre branner i forbindelse med forsøk har Norges branntekniske laboratorium i Trondheim kommet til at tynne vannstråler er en velegnet erstatning for haloner, som fremdeles blir mye brukt i brannslokningsanlegg, men som ødelegger ozonlaget.» Haloner — som består av karbon, brom og fluor — kveler ilden. Små vanndråper gjør det samme når de fordamper og utvider sitt volum 1700 ganger for å fortrenge oksygenet. De eneste tilfellene da vannstråler viste seg å være mindre virkningsfulle enn haloner, var når det dreide seg om en liten, ulmende ild som ikke oppnådde så høy temperatur at vannet fordampet. Men man prøver fremdeles å finne kunstige erstatninger for haloner, for vann byr på et annet problem: Det er ikke så mye å tjene på å selge det.
Nå — hepatitt G
Japanske leger har bekreftet at pasienter som hadde fått blodoverføring, innen en måned senere var blitt smittet med hepatitt G-viruset, en ny stamme som ble påvist i USA i 1995. Legene foretok en ny undersøkelse av blodet til leverkreftpasienter som var blitt operert ved Toranomon sykehus i Tokyo mellom 1992 og 1994, og oppdaget at to av de 55 pasientene var blitt smittet før operasjonen og sju etter operasjonen. Det infiserte blodet som hver av de sju pasientene mottok, kom fra gjennomsnittlig 71 donorer, sa legene og antydet at 1,4 prosent av det blodet som ble benyttet, var smittet med det nye viruset. Man vet svært lite om hepatitt G-viruset eller om hvor stor prosentdel av smittebærerne det er som kommer til å utvikle hepatitt eller leverkreft, sier Asahi Evening News.
«Årtusenets programmeringssvikt»
«Årtusenets programmeringssvikt, Problem år 2000 eller bare ’år 2000’» er «en av de mest potensielt lammende krefter som er kjent innen moderne datateknologi,» sier U. S. News & World Report. Det hele begynte i 1960-årene, da datamaskinene var kostbare og hadde et begrenset minne. For å spare plass brukte programmererne bare de to siste sifrene når de skrev årstall. For datamaskinen var år 1997 ganske enkelt «97». Hva består så problemet i? «Den 1. januar i år 2000 kommer cirka 90 prosent av verdens maskinvare- og programvaresystemer til å ’tro’ at det er den første dagen i år 1900.» Det har allerede vært gjort feil. «I et fengsel i USA førte programfeilen til at datamaskinene feilberegnet lengden av den dommen en rekke innsatte hadde fått, og de ble så sluppet fri,» forteller Newsweek. «Noen kredittkort er blitt avvist i forretninger og restauranter, hvor datamaskinene ble forvirret over å se at de utløp i år ’00’. Og i en rekke amerikanske delstater har lastebilsjåfører fått førerkort som gjelder i flere stater, inndratt fordi datamaskinene ikke kunne behandle søknader om fornyelse med datoer etter år 2000.» Selskaper over hele verden vil måtte bruke anslagsvis over fire billioner kroner på å endre kodene for datoer — og de håper at de kan klare det i løpet av de to årene som er igjen.
Nye rekorder i dyrenes verden
Sommeren 1996 satte en makrellterne ny rekord med «den lengste strekning noe dyr har tilbakelagt,» ifølge det man har bevis for, skriver den italienske avisen Corriere della Sera. Etter å ha forlatt Finland, hvor den ble ringmerket, ble ternen fanget 18 uker senere i staten Victoria i det sørøstlige Australia. Den hadde da tilbakelagt 2440 mil, gjennomsnittlig 20 mil pr. dag. Den forrige rekorden var det en rødnebbterne som innehadde. Den fløy 2250 mil fra Sovjetunionen til Australia i 1955. Andre dyr som er kjent for å tilbakelegge lange strekninger, er en art stillehavslaks, åler, monarksommerfugler, suppeskilpadder og knølhvaler.
Knølhvalene bruker normalt omkring 102 dager fra Alaska til Hawaii, men noen forskere oppdaget én knølhval som tilbakela denne strekningen, 445 mil, på bare 39 dager! Det betyr at den må ha hatt en gjennomsnittshastighet på cirka fem kilometer i timen. Den samme hvalen er blitt observert i Mexico. Knølhvalene drar til Hawaii for å yngle, for ungene deres har for lite kroppsfett til å klare seg i det iskalde vannet ved Alaska. De foretar en av de lengste vandringer som er kjent blant havets pattedyr, forteller London-avisen The Times.
Den kjappe fluen
Hvorfor er det så vanskelig å treffe en flue med fluesmekkeren? Hvordan klarer den å komme seg unna så raskt? Hemmeligheten ligger i hjernen, i noe som kalles kjempefiberet. Det er en båndlignende celle som kommuniserer elektrisk, ikke kjemisk, med andre deler av fluens hjerne. Den elektriske strømmen beveger seg hurtig til den delen av hjernen som forteller fluen at den skal hoppe og fly, og gjør at den kan komme seg ut av faresonen på noen tusendeler av et sekund. Hos et menneske tar det for eksempel vanligvis omkring et kvart sekund før hånden reagerer på noe som øyet har sett. Forskere ved Sussex universitet i Storbritannia håper at kjennskapen til dette skal hjelpe dem til å utvikle et insektmiddel som hemmer fluens reaksjon, skriver London-avisen The Times.
Krise for havskilpaddene
Havskilpaddebestanden går tilbake i faretruende grad som følge av for sterk beskatning i den asiatiske delen av Stillehavet, melder avisen The Weekend Australian. Det førte til at Australia og Indonesia i fellesskap arrangerte en konferanse på Java for å finne ut hvordan de bedre kan verne bestanden. Fordi havskilpaddene vandrer og ikke tilhører noe bestemt land, har de beste vernetiltak i ett land liten verdi hvis et annet land på vandreruten driver jakt på skilpaddene uten å tenke på den framtidige bestanden. «Anslagsvis 50 000 skilpadder blir drept hvert år bare på Bali med tanke på turistnæringen,» sier avisen, «og hundretusener av skilpaddeegg blir sanket inn og spist.» Papua Ny-Guinea driver også handel med havskilpadder, deriblant med egentlige havskilpadder som suppeskilpadder og ekte karetter og dessuten med havlærskilpadder, som alle er enten sårbare eller truede arter.
Morsekoden 150 år og nesten ute av bildet
For over 150 år siden gav den amerikanske oppfinneren Samuel Morse hver bokstav i alfabetet en spesiell kode som er en kombinasjon av prikker og/eller streker. Dermed kunne man sende meldinger ut over radiobølgene ved hjelp av et betjeningsorgan som ble kalt morsenøkkel. Tusener av menneskeliv er blitt spart ved at skip som har vært i havsnød, har brukt nødsignalet SOS. Militære styrker rundt om i verden har også benyttet seg av dette enkle kommunikasjonsmidlet, og utallige amatører har moret seg med å sende meldinger ved hjelp av morsesystemet. Systemets store fordel ligger i at det er lett å oppfatte meldingene, og det er til stor nytte når telegrafisten har en kraftig aksent eller ikke kan snakke språket i det landet hvor meldingen sannsynligvis blir hørt. Men morsesystemet er litt etter litt blitt byttet ut med muntlig radiokontakt og satellittkommunikasjon. I 1993 var det ikke lenger påbudt å bruke morsesystemet på havgående skip. Frankrike gikk helt bort fra det tidligere i år, og innen 1999 vil det være helt utrangert over hele verden.