Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g97 22.8. s. 22–27
  • Jehovas vitner i Russland

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Jehovas vitner i Russland
  • Våkn opp! – 1997
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • ◆◊◆
  • ◆◊◆
  • ◆◊◆
  • ◆◊◆
  • ◆◊◆
  • Russisk justiskomité forsvarer Jehovas Vitner
    Våkn opp! – 1998
  • Russere setter pris på religionsfrihet
    Våkn opp! – 2000
  • Femte avsnitt: Vitner til den fjerneste del av jorden
    Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike
  • Et fredelig folk forsvarer sitt gode navn og rykte
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2011
Se mer
Våkn opp! – 1997
g97 22.8. s. 22–27

Jehovas vitner i Russland

En teologs synspunkt

I DET første århundre sa noen høytstående jøder i Roma om kristendommen: «Om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.» Hva gjorde disse jødiske lederne? Det er rosverdig at de gikk til apostelen Paulus, som da satt i husarrest, og sa: «Vi synes det er riktig å høre av deg hvilke tanker du har.» (Apostlenes gjerninger 28: 22) De lyttet til en informert kristen istedenfor å høre på dem som rakket ned på kristendommen.

Sergei Ivanenko, en respektert russisk teolog, gjorde det samme. Selv om han trodde på mye av alt det negative som ble sagt og skrevet om Jehovas vitner i Russland, bestemte han seg for å ringe til Jehovas vitners avdelingskontor, som ligger like utenfor St. Petersburg, for å få informasjon. Han ble innbudt til å komme på besøk for å stille spørsmål og iaktta vitnene med egne øyne.

Da Ivanenko kom i oktober 1996, var bygningskomplekset der de bortimot 200 medlemmene av det russiske avdelingskontorets stab holder til, nesten fullført. I de tre neste dagene fikk han anledning til å bese byggeplassen, innta måltider i spisesalen og intervjue hvem han ville.

En artikkel som Ivanenko skrev om Jehovas vitner, stod i en populær russisk ukeavis for 16.—23. februar 1997. Artikkelen, som het «Burde vi være redd Jehovas vitner?», stod også i den engelske utgaven av avisen, Moscow News, datert 20—26. februar. Ettersom mange av Våkn opp!s lesere er svært interessert i Jehovas vitners virksomhet i Russland, gjengir vi her, med tillatelse, denne avisartikkelen så å si i sin helhet. Ivanenko begynte med følgende hendelse, skrevet med fete typer:

«’Sekterister, kom dere ut av Russland!’ stod det på den plakaten som medlemmer av Zjirinovskijs LDPR-parti viftet med for å protestere mot et møte som Jehovas vitner holdt. ’Hva er det du ikke liker med denne organisasjonen?’ spurte jeg en av dem som demonstrerte. Han gav meg et eksemplar av Megapolis-Express med overskriften ’Religiøst syfilisutbrudd på Kamtsjatka’. I avisen stod det at Jehovas vitner drev hallikvirksomhet for å fylle organisasjonens pengekasser, og at de stod bak grupper av prostituerte og spredte kjønnssykdommer blant sjøfolk. ’Er du også et av ofrene deres?’ spurte jeg medfølende. ’Tror du på disse opplysningene?’ ’Det spiller ingen rolle,’ var svaret. ’Det viktigste er at denne amerikanske sekten ødelegger Russlands åndelighet og kultur, og det må vi sette en stopper for.’»

Under forfatterangivelsen: «Av Sergei Ivanenko, teolog, cand.philos.» stod så selve den artikkelen som Ivanenko skrev:

«Den slags ærlighet er virkelig sjelden, skjønt det er sant at mange russere ikke tenker særlig pent om Jehovas vitner. Hvis man bare så vidt nevner denne organisasjonen, utløser man en flom av bemerkninger om dens uhyggelige fanatisme, dens amerikanske opprinnelse, det at vanlige medlemmer tror blindt på organisasjonens ledere, og troen på at verdens ende er nær. Mange betrakter Jehovas vitner med en blanding av frykt og nysgjerrighet.

Hva slags religion er dette, og burde vi være redd den?

For å finne ut dette selv besøkte jeg tettstedet Solnetsjnoje i distriktet Kururtnoje, St. Petersburg, der administrasjonssentret for de russiske Jehovas vitner ligger.

◆◊◆

[Det] ligger der det tidligere har vært en sommerleir. I 1992 var [den opprinnelige] bygningen i en sørgelig forfatning, og barna var erstattet med omstreifere og massevis av rotter. Det var nok det at området var så forfallent, som gjorde at Jehovas vitner fikk tomten på 70 mål til bruk på ubestemt tid. De renoverte de gamle bygningene og begynte også å oppføre nye, deriblant en fireetasjes administrasjonsbygning, en [Rikets sal] som har 500 sitteplasser, og en spisesal. Jehovas vitner sår også ny plen (spesialbestilte frø fra Finland), og de planter forskjellige slags sjeldne trær. Man regner med at arbeidet blir fullført til sommeren. Hovedoppgaven til administrasjonssentret er å organisere forkynnervirksomhet og levere litteratur til Jehovas vitners lokale menigheter. Det er ikke et eget trykkeri i Solnetsjnoje, så den russiske litteraturen blir trykt i Tyskland, deretter levert til St. Petersburg og derfra distribuert til regionene. Det er omkring 190 som arbeider ved sentret. De arbeider på frivillig basis, og selv om de ikke får lønn, får de alt det nødvendige til livets opphold, som et sted å bo, mat og klær.

Sentrets arbeid blir ledet av et utvalg på 18 eldste. Vasily Kalin har vært administrasjonssentrets koordinator siden 1992. Han er født i Ivano-Frankovsk. I 1951, da han var fire år, ble han og foreldrene hans forvist til Sibir (i 1949 og 1951 ble omkring 5000 familier forfulgt av myndighetene fordi de var Jehovas vitner). Han ble døpt i 1965 og bodde i Irkutsk-området. Han arbeidet som formann på en treforedlingsfabrikk.

I tillegg til administrasjonssentrets frivillige bor det 200 frivillige bygningsarbeidere fra Russland, Finland, Sverige og Norge i Solnetsjnoje: De fleste har tatt seg fri fra sitt vanlige arbeid. Det er også en god del Jehovas vitner fra Ukraina, Moldova, Tyskland, USA, Finland, Polen og andre land. (Jehovas vitner har ingen rasefordommer. Til tross for at georgiere, abkhasere, aserbajdsjanere og armenere bor side om side ved sentret, har det ikke på fire år vært en eneste konflikt.)

Det meste av byggematerialene og utstyret har skandinaviske land bidratt med, og mye er også blitt donert av trosfeller. De viste meg en bulldoser som et svensk Jehovas vitne tok med til Solnetsjnoje i 1993. Han jobbet med den hele den tiden han var der, og før han drog hjem, gav han den til sine brødre i troen. Bygningsarbeiderne bor komfortabelt på pensjonater og brakker. Dagen forløper omtrent slik: Klokken 7.00 spiser de frokost og holder bønn; de arbeider fra kl. 8.00 til kl. 17.00 med en times lunsjpause. Om lørdagene arbeider de fram til lunsj, og søndag har de fri.

De spiser godt, og det er alltid frukt på menyen. Religionen deres har overhodet ingen faster eller strenge matrestriksjoner. Etter arbeidstid går mange til saunaen. Mange tar seg en øl og bare sitter og lytter til musikk. Det er ingen drankere blant Jehovas vitner, men alkohol er ikke forbudt heller. Troende har lov til å nyte moderate mengder vin, konjakk, vodka og så videre. Men Jehovas vitner røyker ikke.

◆◊◆

Tre ganger i uken gis det bibelundervisning, og de fleste som er til stede, er unge mennesker. Men det er ikke uvanlig å finne noen som har vært Jehovas vitner i 30—40 år. Nesten alle de eldre har sittet i fengsel, vært i arbeidsleir og vært forvist. Etter at perioden med undertrykkelse var over, var det mange leger, advokater, ingeniører, lærere, forretningsmenn og studenter som sluttet seg til Jehovas vitners rekker.

Menighetene prøver å opprettholde en atmosfære av likhet blant medlemmene. Et eksempel som kan nevnes, er at til og med administrasjonssentrets koordinator vasker opp om kvelden når det er hans tur. Jehovas vitner tiltaler hverandre på en uformell måte og tilføyer også ’bror’ eller ’søster’ når de bruker navnet på noen.

Når et av Jehovas vitner bryter Bibelens lære og ikke vil angre, får han den alvorligste form for straff — han blir utstøtt. Vedkommende kan likevel komme på møter, men hans trosfeller hilser ikke på ham lenger. Et mindre alvorlig tiltak er irettesettelse.

◆◊◆

Jeg brukte lang tid på å iaktta Jehovas vitner i et forsøk på å finne ut hva det er som har fått så mange forskjellige mennesker til å slutte seg til denne religiøse organisasjonen. Enda så forskjellige de er når det gjelder personlighet, utdannelsesnivå og personlige sympatier og antipatier, [deltar de ikke i tilbedelse sammen med] trossamfunn som inngår kompromiss med den syndige verden. De føler seg ikke vel på steder hvor [man] må tro blindt på autoritet, hvor det er rom for mystisisme, eller hvor folk er delt inn i et hierarki og lydige masser.

Jehovas vitner skiller seg ut ved sin urokkelige tro på at man skal leve etter Bibelen. De prøver å finne støtte for alt de foretar seg, med det eller det bibelske prinsippet eller ved å sitere et stykke fra Det gamle eller Det nye testamente. Jehovas vitner tror at Bibelen, og bare Bibelen, inneholder svarene på alle spørsmål. For Jehovas vitner er Bibelen grunnloven, den borgerlige lov og den høyeste sannhet.

Av den grunn er Jehovas vitner over hele verden kjent som lovlydige mennesker og er særlig kjent for sin samvittighetsfulle holdning til det å betale skatt. Skattevesenet sjekker dem jevnlig og er like forundret hver gang over at de ikke finner noen som helst misligheter. Jehovas vitner kunne selvsagt, som mange andre, forsøke å finne en grunn til ikke å betale skatter og avgifter, men Bibelen sier at man skal være ærlig ved betaling av skatt, og for Jehovas vitner er dette det avgjørende ordet.

Jehovas vitners kompromissløse holdning til Bibelen er imidlertid ofte kilden til noen alvorlige sammenstøt mellom dem og myndighetene. Deres absolutt apolitiske standpunkt er et stort stridens eple, og det kommer til uttrykk ved at de nekter å tjenestegjøre i hæren.

Jehovas vitner har en bokstavelig tolkning av Jesu ord om hvordan disiplene og hans rike ikke er en del av denne verden, og derfor nekter de å delta i politikk og krig, uansett hvor og av hvilken grunn en krig blir utkjempet. Fordi Jehovas vitner nektet å rope ’Heil Hitler’ og å tjenestegjøre i Hitlers hær, ble mange tusen troende sendt til nazistiske konsentrasjonsleirer, og tusener døde. Hvert tysk Jehovas vitne som betalte med sitt liv fordi han nektet å delta i angrepet på Sovjetunionen, blir av russere betraktet som en person som i høyeste grad gjorde en moralsk gjerning. Men samtidig er det mange russere som ikke er innstilt på å føle medlidenhet med de [russiske] Jehovas vitner som ble henrettet fordi de nektet å gripe til våpen og delta i den annen verdenskrig, eller som ble fordømt fordi de nektet å tjenestegjøre i hæren i fredstid. Men i begge tilfellene handlet Jehovas vitner i samsvar med sin religiøse tro og ikke ut fra en politisk overbevisning.

For ikke så lenge siden oppstod det et lignende problem i Japan, der noen studenter som var Jehovas vitner, nektet å delta i undervisning som gjaldt kampsport, og derfor risikerte å bli utvist fra høyskolen. I 1996 traff Japans høyesterett en rettsavgjørelse som forsvarte disse studentenes rettigheter og gjorde det mulig for dem å få alternativ undervisning.

◆◊◆

Hva er det ved Jehovas vitner som forbauser tenkende mennesker? Framfor alt er det deres iherdige forkynnelse om at verdens ende er nær (de utfører misjonsarbeid på gaten og fra dør til dør). I det siste har de eldste rådd forkynnerne til ikke å legge så stor vekt på ’verdens ende’ og den triste skjebne som vil ramme syndere, men heller forklare dem som vil høre, at Jehova gir dem mulighet til å oppnå ’evig liv på en paradisisk jord’.

Noe annet som vekker irritasjon, er den negative holdningen Jehovas vitner inntar til det å ha kontakt med andre religionssamfunn, og det at de ikke vil delta i felleskirkelig virksomhet. De tror at den kristne verden har sviktet Gud og Bibelen, og at alle andre religionssamfunn tar fullstendig feil. Jehovas vitner sammenligner disse religionssamfunnene med ’skjøgen Babylon’ og hevder at den samme skjebne vil ramme dem. Et nyere nummer av ’Våkn opp!’ sier at enden er nær for forskjellige religioner, og at den eneste religionen som kommer til å bestå, er den som Jehovas vitner forkynner.

Jehovas vitner anerkjenner imidlertid den enkeltes rett til samvittighetsfrihet.

◆◊◆

En rekke land har allerede vært opptatt av om Jehovas vitners lære er en trussel for samfunnet eller ikke. Høyesterett i staten Connecticut i USA (1979) og i New South Wales i Australia (1972), provinsdomstolen i Britisk Columbia i Canada (1986) og andre domstoler har erklært at det ikke er noe som tyder på at Jehovas vitner er en sosial trussel, eller at de er en trussel mot folks helse eller følelsesmessige tilstand. Den europeiske menneskerettighetsdomstol (1993) forsvarte Jehovas vitners rett til religionsfrihet, som var begrenset i Hellas og Østerrike. I dag blir Jehovas vitner forfulgt i 25 land . . .

Jehovas vitner kan betraktes som et eksempel for sine medborgere når det gjelder kjærlighet til Bibelens sannhet og villighet til å forsvare sin tro på en så uselvisk måte. Men følgende spørsmål oppstår: Er vårt samfunn innstilt på å gi organisasjoner som på en så radikal og kompromissløs måte forfekter sitt bibelske syn i forbindelse med alle sider av livet, konstitusjonelle garantier med hensyn til samvittighetsfrihet?»

I denne siste setningen reiste Ivanenko et viktig spørsmål. I det første århundre måtte apostelen Paulus, som var valgt direkte av Kristus til å tjene som hans representant, finne seg i å sitte i lenker uten at han fortjente det. Paulus skrev derfor til noen trosfeller om sine bestrebelser på å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». — Filipperne 1: 7; Apostlenes gjerninger 9: 3—16.

Jehovas vitner i vår tid innbyr alle til å undersøke deres virksomhet nøye, slik Ivanenko gjorde. De er sikker på at de som gjør det, vil oppdage at de negative historiene om Jehovas vitner ikke er riktige, like lite som slike historier om de første kristne var riktige. Jehovas vitner adlyder på en bemerkelsesverdig måte det ’nye bud’ som Jesus gav disiplene: «Slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» — Johannes 13: 34, 35.

[Ramme på side 23]

MN-arkiv

(Det som står nedenfor, er opplysninger fra Moscow News’ arkiv og ble trykt sammen med denne artikkelen av Sergei Ivanenko.)

«De russiske Jehovas vitner er en del av en verdensomfattende kristen organisasjon som virker i 233 land og har 5,4 millioner medlemmer. Jehovas vitner følger den åndelige rettledningen fra det styrende råd, som holder til i Brooklyn i New York. Jehovas vitners organisasjon i nyere tid utviklet seg fra en bibelstudiegruppe som ble opprettet i 1870 av Charles Taze Russell i Pittsburgh i Pennsylvania. Organisasjonen kom til Russland i 1887. Et av de første russiske Jehovas vitner, Semjon Kozlitskij, ble forvist fra Moskva til Sibir i 1891. Til tross for den forfølgelse organisasjonen ble utsatt for, var det 17 000 Jehovas vitner i Sovjetunionen i 1956. Det var ikke før i mars 1991 at Jehovas vitner ble anerkjent i Russland, etter at loven om religionsfrihet var vedtatt. I dag er det over 500 grupper med omkring 70 000 medlemmer som er aktive i Russland. Organisasjonen distribuerer ’Vakttårnet’ (som kommer ut på 125 språk i et opplag på 20 millioner) og ’Våkn opp!’ (på 81 språk med et opplag på 18 millioner).»

[Bilde på side 23]

Noen av bygningene ved avdelingskontoret i Russland

[Bilde på side 24]

Rikets sal ved avdelingskontoret, der staben kommer sammen for å studere Bibelen

[Bilder på side 25]

Familier som er Jehovas vitner, studerer sammen og kobler av sammen

[Bilder på side 26]

De deler sin bibelkunnskap med andre

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del