Russisk justiskomité forsvarer Jehovas Vitner

JEHOVAS VITNER ser positivt på reportasjer om dem i mediene når slike reportasjer er utarbeidet på en ansvarsbevisst måte. Jehovas vitner er også villig til å gi korrekte opplysninger om seg selv, sin virksomhet og det de tror på. Men når det blir trykt unøyaktige eller ærekrenkende artikler om dem, ber de noen ganger myndighetene om å forsvare deres religiøse og borgerlige rettigheter. Tenk over dette eksemplet.

Den 1. august 1997 trykte den populære avisen Komsomolskaja pravda i sitt regionale bilag for St. Petersburg en artikkel som gav et svært fordreid bilde av Jehovas vitner. I artikkelen «Sekt Petersburg. Det skal bli by-tempel her» hevdet artikkelforfatteren, Oleg Zasorin, at Jehovas vitners tro er skadelig, og at deres virksomhet er i strid med den russiske grunnloven. Angrepene bestod hovedsakelig i forvrengninger av Jehovas vitners bibelske oppfatninger, for eksempel deres syn på blodoverføringer og familieforhold. Artikkelen stemplet dessuten Jehovas vitner som en «sekt» og hevdet at vitnene i noens øyne er «den farligste av alle sekter».

Administrasjonssentret for Jehovas vitners regionale religiøse organisasjon i den russiske føderasjon anmodet en justiskomité som er oppnevnt av presidenten, og som tar seg av mediekonflikter i Russland, om å vurdere de uttalelsene i artikkelen som Jehovas vitner oppfattet som lovstridige. Da justiskomiteen møttes den 12. februar 1998, var representanter for Jehovas vitner til stede og besvarte en rekke spørsmål fra medlemmer av komiteen og fra journalister og jurister. Medlemmene av justiskomiteen foretok en grundig undersøkelse av litteratur som Jehovas vitner har utgitt, spesielt boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv, for å få brakt på det rene hva Jehovas vitner egentlig tror og lærer.

V.V. Borsjtsjov, en representant for riksdumaen, bemerket at ordet «sekter» har rene negative overtoner. Han sa: «[Det å ta seg slike] friheter og bruke nedsettende betegnelser er ekstremt farlig. Det er av stor betydning at justiskomiteen aksepterte Jehovas vitners anmodning om å behandle denne saken. Strømmen av slike følelser og forhånelser rettet mot registrerte religiøse organisasjoner må stanses.»

Etter at justiskomiteen hadde vurdert alle bevisene, konkluderte den med at artikkelen som stod i Komsomolskaja pravda, var lovstridig og uetisk. Komiteen mente dessuten at artikkelen var full av feil, og at den var uberettiget. Komiteen sa: «Forfatteren legger ikke fram konkrete fakta . . . Han sprer rykter som om de skulle være troverdige rapporter, og misbruker på den måten de rettigheter journalister har.» I motsetning til det som ble hevdet i avisartikkelen, fant justiskomiteen at Jehovas vitner er lovlydige, og at de lærer sine medlemmer å leve i fred med familie og andre som ikke deler deres religiøse overbevisning.

En time etter at det siste vitnet hadde avlagt sin forklaring, fattet justiskomiteen sin beslutning:

«1. Å betrakte utgivelsen av artikkelen ’Sekt Petersburg. Det skal bli by-tempel her’ som et brudd på kravene i paragrafene 4, 49 og 51 i den russiske føderasjonens lov om massemedier.

2. Å anbefale at den russiske føderasjonens komité med ansvaret for trykksaker vurderer spørsmålet om å rette en advarsel til redaksjonen i avisen Komsomolskaja pravda.

3. Å gi journalist O. Zasorin en reprimande.

4. Å anbefale at redaksjonen i avisen Komsomolskaja pravda kommer med en unnskyldning for å ha publisert uriktige opplysninger som uten grunn sverter den religiøse organisasjonen Jehovas vitner.»

Denne beslutningen som justiskomiteen fattet, er i harmoni med den konklusjonen som religionsforsker, cand.philos. Sergej Ivanenko trakk. Ivanenko er ikke et av Jehovas vitner, men etter å ha vært sammen med dem og nøye undersøkt hva de tror på, skrev han en artikkel som stod i Moscow News for 20.—26. februar 1997.a Ivanenko trakk følgende slutning: «Jehovas vitner skiller seg ut ved sin urokkelige tro på at man skal leve etter Bibelen. . . . For Jehovas vitner er Bibelen grunnloven, den borgerlige lov og den høyeste sannhet. . . . Jehovas vitner kan betraktes som et eksempel for sine medborgere når det gjelder kjærlighet til Bibelens sannhet og villighet til å forsvare sin tro på en så uselvisk måte.»

Justiskomiteens beslutning og Ivanenkos uttalelser bekrefter nok en gang at Jehovas vitners kristne religion ikke utgjør noen fare for samfunnet, men at den tvert imot er til gagn for alle som har en oppriktig innstilling. Jehovas vitner fortsetter å være ’rede til å forsvare seg overfor enhver som krever av dem en grunn for det håp som er i dem, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt’. — 1. Peter 3: 15.

[Fotnote]