Livet er annerledes i Australia

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA

AUSTRALIA har fått navn etter beliggenheten. Navnet kommer fra det latinske ordet australis, som betyr «sørlig», og kontinentet ligger virkelig langt sør, på den sørlige halvkule.

Livet i Australia er nokså annerledes enn livet i mange land på den nordlige halvkule. Og det er ikke bare den geografiske beliggenheten som utgjør forskjellen. Landet skiller seg ut på mange andre måter også, noe besøkende snart legger merke til.

Europeisk bosetning

I 1788 begynte europeere å komme til dette vidstrakte, solvarme landet. En gruppe seilskip som gjerne omtales som den første flåten, kom da fram til Sydney Cove. De fleste passasjerene var straffanger fra England, Irland og Skottland, og de introduserte det engelske språk. I de første 150 årene etter dette var de fleste immigrantene av britisk opprinnelse.

Etter den annen verdenskrig forandret immigrasjonsmønsteret seg. De flere tusen «nye australiere» i vår tid kommer fra forskjellige land, og de største gruppene kommer fra Italia og Hellas. Immigrantene har tilføyd den australske livsform variasjon og mangfold. De har hatt med seg sine egne språk og sine egne, særegne måter å uttale engelsk på, foruten sine egne mattradisjoner og sin egen kultur.

Dette forklarer de mange ulike aksentene man kan høre her. Men også de familiene som har bodd her i generasjoner, har sin egen aksent og sin egen måte å snakke engelsk på. Australierne har for eksempel en ofte noe utydelig måte å uttale de engelske vokalene på, og det kan ta tid før en lærer å oppfatte hva de sier. De har også en rekke uttrykk og vendinger som er særegne for Australia. Uansett hvilken tid på døgnet det er, er den alminnelig godkjente hilsen et vennlig «G’day, mate!» (God dag, kompis!) Deretter følger ofte noen høflige bemerkninger om den besøkendes helse, og det kan være at han får spørsmålet: «How yer goin’, mate, orright?» (Hvordan går det, kompis, går det bra, eller?)

Menneskene er også annerledes

Man måtte ha tilpasningsevne og karakterstyrke for å overleve i dette barske landet. Det er kanskje forklaringen på mye av den optimismen man finner hos mange australiere. Når en australier sier: «She’ll be right, mate!», mener han at det er ingen grunn til å bekymre seg selv om det ser mørkt ut, for det går nok bra til slutt.

I forordet til publikasjonen The Australians står det: «Det sier seg selv at et land som begynte sitt liv i lenker, og som 200 år senere er blitt en av de mest dynamiske og framgangsrike av de små nasjonene, må fostre noen interessante og mangfoldige personligheter. . . . Det er de som er . . . australierne.»

Australierne er kjent for å stå last og brast med sine venner, og mange av dem mener at denne egenskapen har utviklet seg fra en sterk selvoppholdelsesdrift i de siste 200 årene. De viser gjerne til de utholdende australske soldatene under den første verdenskrig. De robuste troppene fra Australia og New Zealand i fellesskap ble kalt Anzac, et akronym som står for «det australske og newzealandske armékorps». De ble også kjent som «gravere», men det er uvisst om det var fordi de gravde skyttergraver, eller fordi de gravde etter gull i de australske gullgruvene, som folk strømmet til på 1800-tallet.

Bilkjøring — en stor forskjell

Besøkende fra land med høyrekjøring synes det er veldig annerledes å kjøre i Australia. Hele Australia har nemlig venstrekjøring.

Så hvis du kommer til Australia fra et land med høyrekjøring, må du være ekstra forsiktig når du skal krysse en gate med stor trafikk. Du har trolig lært å se «først til venstre, så til høyre og så til venstre igjen», men det kan være farlig å følge den regelen her. Nå må du huske å se «først til høyre, så til venstre og så til høyre igjen» før du går over. Bra! Du lærer fort! Hei sann! Du holdt på å sette deg inn i bilen på gal side. Du glemte at førersetet er på høyre side her i landet!

Andre værmønstre

På den sørlige halvkule er det vinter når det er sommer på den nordlige, og sommer når det er vinter på den nordlige. Varme, tørre vinder kommer inn fra nord og nordvest, mens alle de kalde værforandringene kommer fra sør. Man snakker aldri om den kalde nordavinden her, men pass på når den isnende sønnavinden plutselig feier inn over landet, kanskje med et kraftig snøvær.

Australia er det tørreste og det varmeste av kontinentene. I de tørre innlandsområdene ligger temperaturen ofte på 30 grader. Varmerekorden er 53,1 grader. Den laveste temperaturen som er målt her, er 22 grader. Den ble målt i nærheten av Kosciusko, Australias høyeste fjell, som ligger i Snowy Mountains-området.

Sammenlignet med den nordlige halvkule blir det ikke særlig kaldt her. Tenk for eksempel på Melbourne, hovedstaden i delstaten Victoria. Trass i at denne byen ligger lengst sør i Australia, er gjennomsnittstemperaturen for juli (når det er vinter her) mellom 6 og 13 grader om dagen. Sammenlign dette med den gjennomsnittlige dagtemperaturen i januar i Peking, som er fra minus 10 til pluss 1, eller i New York, som er fra minus 4 til pluss 3. Begge byene ligger like langt fra ekvator som Melbourne. Og Australia ligger jo ikke så langt fra det kaldeste området på jorden, Antarktis. Hva kommer det av at det er varmere på denne siden av kloden?

Forskjellen kommer av at det er landmassene som dominerer på den nordlige halvkule, mens det er havene som dominerer på den sørlige. Australia og New Zealand er omgitt av tusener av kvadratkilometer med hav, som skaper en buffer av varmluft mot de iskalde luftmassene fra Antarktis og dermed bidrar til at klimaet blir varmere.

Fordi det australske kontinent er så stort, er det en markert klimaforskjell mellom de forskjellige delstatene. I de sørlige delene av kontinentet er det et tydelig skille mellom årstidene. Vinteren kan ha kalde, frostklare netter, som oftest fulgt av behagelige, varme dager. Disse behagelige vinterdagene kan få en til å tenke på sommertemperaturen i mange land på den nordlige halvkule. Men i de nordlige delstatene i Australia er det bare to årstider — den lange, tørre årstiden og den fuktige årstiden med monsunregn. I Darwin, hovedstaden i Nordterritoriet, kommer temperaturen opp i over 30 grader.

Andre ulikheter

Fordi det stort sett er forholdsvis varmt i store deler av kontinentet, kler australiere flest seg gjerne uformelt. Men det er viktig å ha på seg en bredbremmet hatt. Fordi folk her oppholder seg mer i solen enn folk i land med temperert klima, er det mange flere her som får hudkreft.

Det finnes rikelig med friarealer i Australia, og det finnes mange rasteplasser hvor folk kan grille. Kjøtt er forholdsvis rimelig, så pølser og biff er vanlig grillmat. Men se på dem som står rundt den grillen der borte. Gir de hverandre noen slags hemmelige signaler? Nei, de bare prøver å vifte vekk fluene med den ledige hånden! Fluer og mygg er et stort problem når man skal spise utendørs, særlig når det er varmt.

Australierne har måttet venne seg til å leve med fluer og mygg, og de fleste husene har myggnetting foran inngangsdørene. Før i tiden gikk folk ofte med hatter med korker hengende i tråder ned fra bremmen. De skulle holde fluene borte. Men nå er det mer vanlig å bruke insektmidler, så det er ikke så mange som bruker slike hatter lenger.

Noe annet som er annerledes, har å gjøre med de fargerike blomstene og de blomstrende buskene og trærne. Man kjenner ikke den sterke duften som man så lett kan merke på den nordlige halvkule. Hageelskere må stikke nesen helt inntil blomsten for virkelig å kjenne duften. Men dette gjelder naturligvis ikke alle australske blomster. Noen busker som tilhører tysbastfamilien og planteslekten sjasmin, har en sterk duft som kjennes på lang avstand. Men rent generelt har blomstene her en svakere duft enn blomstene i kaldere strøk.

Store, vidstrakte områder

Her nede på denne siden av kloden er det god plass overalt. Oppfatningen av hva som er nær, og hva som er langt borte, er annerledes enn i mange nordlige land. Noen småbyer ligger så langt fra hverandre at man må reise i timevis for å komme fra én småby til en annen. Slik er det særlig i det indre av landet. Her er det enorme, vidstrakte områder og en overveldende fred og ro. En besøkende kan fylle lungene med frisk, ren luft. Eukalyptustrær og akasietrær dominerer landskapet.

Kvelden nærmer seg, og du fryder deg over den fargesprakende solnedgangen. Men det blir overraskende fort mørkt. Skumringstiden er svært kort i Australia. Snart ser du en vrimmel av stjerner på den klare natthimmelen, deriblant det berømte stjernebildet Sydkorset. Konturene av eukalyptustrærne tegner seg mot himmelen idet dyrene begynner å gå til ro. Stillheten er til å ta og føle på og forsterker inntrykket av uendelighet.

Pass på at ilden er slokt, før du kryper ned i soveposen. Det er veldig viktig, for hvis det først begynner å brenne i den australske bushen, kan det lett oppstå en ukontrollert brann som ødelegger alt. Trekronene på eukalyptustrærne eksploderer i den intense varmen, og ilden sprer seg i et skremmende tempo. De som bor her ute, lever i konstant frykt for at det skal bryte ut brann i de tørre, hete sommermånedene. Forbud mot å gjøre opp ild og bestemmelser som gjelder det å tenne bål ute i det fri, må overholdes nøye.

Snart gryr det av dag, og du våkner til en støyende latter idet en flokk latterfugler som har tilbrakt natten i et eukalyptustre i nærheten, stemmer i sin glade sang. Du titter ut av teltet og ser vakre, fargerike fugler i andre trær. På dette tidspunkt har du sikkert allerede støtt på mange av dem, foruten at du har møtt kenguruer, koalabjørner, emuer og kanskje til og med en vombat. Men slanger og edderkopper bryr du deg ikke om å treffe. Noen av de giftigste slangene og edderkoppene i verden holder faktisk til på dette kontinentet. Men de fleste av disse kommer aldri til å true deg hvis ikke du forstyrrer dem.

Tiden er inne til å spise frokost rundt bålet. Den tradisjonelle frokosten består av egg og bacon og godt ristede brødskiver. Den friske luften har gitt deg god matlyst. Mens du sitter der og prøver å nyte maten til tross for de plagsomme fluene, tenker du tilbake på det du har opplevd her ute i bushen.

Tiden er nå inne til å forlate dette vidstrakte kontinentet og reise hjem. Du føler uten tvil at du alltid kommer til å huske de vennlige australierne og deres uhøytidelige livsstil. I likhet med de fleste som besøker dette kontinentet, har du trolig lyst til å komme tilbake en gang. Og én ting er helt sikkert: Du er ikke i tvil om at livet er annerledes her på denne siden av kloden!

[Bilderettigheter på side 17]

Parakitt og lyserød kakadue: Gjengitt med tillatelse av Australian International Public Relations. Kvinne: Med tillatelse av West Australian Tourist Commission