Forstå frykten for å stamme

KAN du se forskjellen på en som snakker flytende, og en som er redd for å stamme? «Ja, det er klart,» sier du kanskje. Men tenk på det som Peter Louw skriver i sin bok Hhhakkel (Ssstammer), som foreligger på afrikaans: «For hver ’utilslørt’ stammer er det kanskje ti som ønsker å forbli så umerkelige som mulig, og som skjuler sin talesvikt på forskjellige måter.» Skjule sin talesvikt? Hvordan er det mulig?

Noen stammere klarer å skjule sin talesvikt ved å unngå ord som har skapt vanskeligheter for dem tidligere. Istedenfor å si et slikt ord gjør de om setningen eller bruker et annet ord med en lignende betydning. En mann skjulte stammingen så godt for sin kone at sannheten ikke begynte å gå opp for henne før etter 19 års ekteskap. Da spurte hun en logoped: «Tror du det er derfor han har fått meg til å ta alle telefoner, at det er derfor det bestandig er jeg som har bestilt på restauranter, og at det er derfor han aldri sier noe på . . . møter?»

Tenk også på Robert og Maria, et lykkelig gift par som bor i Sør-Afrika.a Maria forsøkte flere ganger å forklare mannen sin at hun lot være å kommentere på bibelstudiemøter fordi hun var redd for å stamme. «Tull,» pleide han dogmatisk å si. «Du stammer ikke.» Han tenkte på at hun normalt var pratsom av seg. Det er bare visse talesituasjoner som får henne til å bli redd for å stamme. For første gang, etter fem års ekteskap, ble Robert klar over dette, og innrømmet: «Jeg var uvitende og lite hensynsfull.» Istedenfor å kritisere henne roser han henne nå for de gangene hun tar mot til seg og snakker foran en stor forsamling.

Mange som stammer, er forståelig nok plaget av «frykt . . . , noen ganger nagende frykt, ofte akutt frykt,» sier David Compton, som selv stammer, i sin bok Stammering. «I stammerens mest sårbare øyeblikk, i det nødvendigste øyeblikket med hensyn til kontakt med andre mennesker, da han når ut til dem ved hjelp av tale, det være seg dagligdags prat eller fortrolig samtale, i slike øyeblikk regner han kanskje med å bli såret, å bli gjort til latter . . . Selv de som mestrer dette på beste måte, innrømmer at frykten har satt sitt preg på dem, og at den aldri helt forlater dem.»

Situasjoner som kan vekke frykt

Når en stammer blir bedt om å besvare et spørsmål foran en forsamling, for eksempel i et klasserom, på et bedriftsmøte eller på et religiøst møte, kan det skape engstelse som fører til alvorlig stamming. Rosanne, en 15 år gammel sørafrikaner som stammer, fikk i et radiointervju spørsmålet: «Hender det at du tenker at det er mye lettere bare å tie stille?» Hun svarte: «Det hender ofte, for eksempel i en klasseromssituasjon, at jeg har et fint svar som jeg vet jeg kan få god karakter på, men så synes jeg at det er altfor anstrengende bare å si det.»

En forretningsmann som heter Simon, ble også intervjuet i det samme radioprogrammet. I likhet med Rosanne har han erfart at talepedagogisk behandling har vært til hjelp. Men noen ganger kommer han likevel opp i situasjoner da han stammer ekstra mye. Forsamlingens holdning kan forverre det hele. «Hvis du er på et styremøte der du må snakke ganske mye og du har problemer med å snakke, blir de som sitter rundt bordet, svært, svært, utålmodige,» forklarer han.

Den frykt som en stammer har, bør ikke forveksles med den frykt som en sjenert person har for å snakke med fremmede. Tenk på Lisa, som har gått på Jehovas vitners møter de to siste årene. I vanlige samtaler med venner klarer hun ofte å snakke ganske flytende. Hun deltar også ivrig i evangeliseringsarbeidet, som krever at hun henvender seg uoppfordret til fremmede. Men til felles med mange som stammer, er hun redd for å snakke til en stor forsamling. «På møtene våre er det sjelden jeg klarer å rekke opp hånden og svare på et spørsmål,» sier Lisa. «Hvis jeg svarer i det hele tatt, er det med bare ett ord eller i høyden med en kort setning. Selv om det er lite, er det mitt beste. Ofte har jeg svarene i hodet og på leppene, for jeg er alltid forberedt. Men tungen nekter rett og slett å samarbeide.»

Noe som er verre for noen stammere, er å måtte lese høyt. Det tvinger dem til å bruke ord de normalt ville unngå. Lisa forteller videre: «På et av møtene våre blir vi noen ganger bedt om å lese skriftsteder på omgang under drøftelsen. Da sitter jeg og gruer meg til det blir min tur, for jeg vet ikke om jeg vil klare å lese teksten eller ikke. Noen ganger når jeg leser, kommer jeg til et ord jeg ikke kan uttale. Da bare hopper jeg over det og leser videre.»

Man må altså tenke seg nøye om før man oppmuntrer en som stammer, til å lese høyt. Slik «oppmuntring» kan få stammeren til å føle seg verre. En slik person fortjener heller å få varm ros for at han eller hun gjør sitt beste.

Når man forsøker å hjelpe

Stamming er en svært kompleks lidelse. Det som virker for én, virker kanskje ikke for en annen. Mange som erfarer en periode da de er «helbredet» for stammingen, får tilbakefall senere. Det har vært forsket mer i stamming enn i nær sagt en hvilken som helst annen talelidelse. Likevel har ikke ekspertene funnet en spesifikk årsak. De fleste er faktisk enige om at det er mange faktorer som bidrar til stamming. Én teori, ifølge nyere undersøkelser, er at det har sammenheng med den irregulære organiseringen av hjerneceller tidlig i stammerens liv. Dr. Theodore J. Peters og dr. Barry Guitar sier i sin lærebok om stamming at de nåværende oppfatningene angående årsakene «kommer til å bli avleggs etter hvert som nyere undersøkelser fyller de enorme hullene i vår kunnskap om stamming». — Stuttering—An Integrated Approach to Its Nature and Treatment.

Ettersom vi vet så lite om stamming, er det viktig å være forsiktig når man foreslår en av de mange behandlingsmåtene som er beregnet på dem som stammer. Den ovennevnte læreboken sier: «De fleste som lider av alvorlig stamming, kommer bare til å erfare en delvis bedring. De vil lære å snakke saktere eller å ta lettere på stammingen og å bry seg mindre om den. . . . Av grunner vi ikke forstår, er det noen få stammere som ikke forandrer seg vesentlig ved behandling.»b

Noen logopeder mener at stammeren ikke prøver godt nok, når behandlingen ikke hjelper. Én sa: «Den eneste sannsynlige grunnen til at behandling skal mislykkes, er at stammeren har en halvhjertet holdning.» Forfatteren David Compton sa om slike påstander: «Jeg har ikke ord som kan beskrive det sinne som slike bemerkninger kan få stammere til å føle. For det første fordi det helt klart ikke er riktig. Det finnes ikke én behandling som er riktig for alle stammere, og til og med den riktige for en bestemt stammer vil langt fra være ufeilbarlig. For det andre fordi stammere lever med følelsen av ikke å få det til . . . Alt som forsterker [denne følelsen] unødig, med urette, er en forbrytelse.»

Hvordan man kan lette byrden

De som stammer, vil vanligvis ikke at andre skal synes synd på dem. Men det er mye du kan gjøre for å lette byrden for dem. Når de stammer, bør du ikke bli forlegen og se bort. Og istedenfor å se på munnen deres bør du se dem inn i øynene. De er vanligvis vare for sine tilhøreres kroppsspråk. Hvis du virker avslappet, vil det kunne dempe frykten deres. «Vis vedkommende at du er innstilt på å la ham få snakke ut, akkurat som du ville være innstilt på å la hvem som helst få snakke ut,» sa en logoped.

Lærere som har en stammer blant elevene sine, kan gjøre mye for å lindre elevens frykt. I det sørafrikanske skolebladet Die Unie fikk lærere dette rådet: «De fleste stammere stammer mye mindre når de vet at den som hører på, ikke venter å høre flytende tale.»

I det samme bladet stod det også at det er viktig for en lærer å få kjennskap til hvordan eleven føler det. Istedenfor å unngå slike elever på grunn av forlegenhet bør de snakke med dem og oppmuntre dem til å fortelle hva de synes om problemet. På den måten kan læreren finne ut hvilke talesituasjoner eleven er mest redd for. «Hvor flytende han snakker, avhenger 80 prosent av deg,» sier bladet. Han vil snakke mer flytende hvis han vet at han blir godtatt til tross for problemet. Bladet forklarer videre: «En avslappet atmosfære i klasserommet der det legges vekt på å lære, vil ikke bare være til gagn for den som stammer, men også for resten av klassen.»

Disse forslagene kan selvfølgelig tilpasses undervisningssituasjoner som gjelder voksne.

Vår Skaper forstår

Vår Skaper, Jehova Gud, forstår menneskenes ufullkommenhet fullt ut. Han gav Moses i oppdrag å være hans talsmann da israelittene skulle ledes ut av Egypt. Det gjorde han enda han visste godt at Moses hadde en talehemning som gjorde det vanskelig for ham å kommunisere. Gud visste også at Moses’ bror, Aron, på den annen side var en veltalende mann. «Jeg vet at han virkelig kan tale,» sa Gud. (2. Mosebok 4: 14) Moses hadde imidlertid andre, langt viktigere egenskaper, for eksempel lojalitet, godhet, tro og et mildt sinn. (4. Mosebok 12: 3; Hebreerne 11: 24, 25) Til tross for Moses’ innvendinger holdt Gud fast ved at det var Moses som skulle lede hans folk. Samtidig tok Gud hensyn til Moses’ frykt ved at han utnevnte Aron som Moses’ talsmann. — 2. Mosebok 4: 10—17.

Vi kan etterligne Gud ved å vise forståelse. Behandle stammere med verdighet, og la ikke en talesvikt gjøre deg blind for personens egentlige verd. En liten jente som hadde en far som stammet, viste hvilken holdning hun hadde, en kveld han leste for henne. Faren hadde lært seg en lesemetode som gjorde at han kunne lese mer flytende. Da han prøvde ut metoden på sin seks år gamle datter ved å lese en fortelling for henne, var han nokså stolt over hvor flytende han leste.

«Snakk ordentlig, pappa,» sa hun da faren var ferdig.

«Jeg snakker veldig ordentlig,» svarte han, litt ergerlig.

«Nei, det gjør du ikke,» insisterte hun. «Snakk sånn som du pleier.»

Ja, denne lille piken var glad i faren sin som han var, selv om han stammet. Så neste gang du snakker med noen som stammer, bør du huske at vedkommende godt kan ha verdifulle tanker og ønskverdige egenskaper. Og han har så avgjort følelser. Vær tålmodig og vis forståelse.

[Fotnoter]

[Bilde på side 25]

En som stammer, er ofte redd for å snakke når mange hører på

[Bilde på side 26]

Vær tålmodig hvis en som stammer, har problemer med å snakke

[Bilde på side 27]

De som stammer, er som regel redd for å snakke i telefonen