Moskva består etter 850 år

«KOM til meg, bror, til Moskva.» I 1147 sendte fyrst Jurij Dolgorukij denne innbydelsen til en medfyrste, og dette ser ut til å være første gang Moskva er nevnt i et historisk dokument. Dette året — 850 år tilbake i tiden — er blitt regnet som det året da Moskva, Russlands hovedstad, ble grunnlagt, selv om arkeologiske vitnesbyrd viser at det var en bosetning der lenge før.

Som en forberedelse til 850-årsjubileet ble hundrevis av bygninger og anlegg — stadioner, teaterbygninger, kirker, jernbanestasjoner, parker og offentlige bygninger — restaurert og pusset opp. For en forvandling! «Hele kvartaler er så forandret at de knapt er til å kjenne igjen,» sa en av byens innbyggere.

Da vi besøkte Moskva nå i juni, så vi mange som holdt på med oppussing og restaurering i byens sentrum, i nærheten av Den røde plass. Arbeidet pågikk 24 timer i døgnet. Og overalt ble vi minnet om 850-årsjubileet — i forretningsvinduer, på metroen, på lyktestolper, på varer som skulle selges — ja, det ble til og med nevnt på en sirkusforestilling som vi var til stede ved.

I september, da tusener av besøkende fra hele verden strømmet til Moskva i forbindelse med jubileet, hadde byens utseende gjennomgått en imponerende forandring. Ja, til tross for perioder med forferdelige vanskeligheter opp gjennom historien har byen overlevd og framstår nå som en blomstrende metropol.

En bibelkommentator hadde tydeligvis en av disse periodene i Moskvas historie i tankene da han en gang i begynnelsen av det forrige århundre kommenterte det «slaget» som blir satt i forbindelse med Bibelens «Harmageddon». (Åpenbaringen 16: 14, 16, King James Version) Han bemerket at noen hadde hevdet at Harmageddon var Moskva, men selv støttet han ikke den oppfatningen.a

Hva var grunnen til at noen hevdet det? Tenk på Moskvas fascinerende og ofte tragiske historie.

De første årene

Moskva ligger strategisk til i nærheten av flere store elver (Oka, Volga, Don og Dnepr) og ved viktige ferdselsårer til lands. Fyrst Dolgorukij «grunnla byen Moskva,» står det i en krønike fra 1156. Det sikter tydeligvis til at han bygde de første festningsverkene, som bestod av jordvoller med et pæleverk på toppen. Denne borgen, Kreml (kreml er det russiske ordet for borg), lå på et trekantet område mellom Moskvaelven og Neglinnaja, en liten sideelv.

Bare 21 år senere gikk fyrsten av det nærliggende Rjazan «mot Moskva og brente hele byen». Moskva ble gjenoppbygd, men i desember 1237 ble byen inntatt av mongolene under ledelse av Batu-khan, sønnesønn av den berømte Dsjengis-khan, og de brente den igjen ned til grunnen. Mongolene plyndret også byen i 1293.

Er du forundret over at Moskva overlevde etter disse angrepene? I 1326 framstod byen som Russlands religiøse senter. Det året overtalte fyrsten av Moskva, Ivan Kalita, den russisk-ortodokse kirkes overhode til å flytte sin residens til byen.

I regjeringstiden til Ivan den store (1462—1505) hadde Moskva oppnådd uavhengighet fra mongolene. I 1453 falt Konstantinopel (nå Istanbul) for de osmanske tyrkerne, og dermed ble de russiske herskerne de eneste ortodokse monarkene i verden. Det førte til at Moskva ble omtalt som «Det tredje Roma», og de russiske herskerne ble kalt tsarer, en tittel avledet av tittelen cæsar.

I slutten av Ivan den stores regjeringstid — på den tiden da Christofer Columbus foretok sine reiser til Amerika — ble Kreml utvidet, og det ble bygd murer og tårn som står der praktisk talt uforandret den dag i dag. Murene er godt og vel to kilometer lange, litt over seks meter tykke og 18 meter høye, og de går rundt hele Kreml, et område på nesten 300 000 kvadratmeter.

Du blir kanskje overrasket over å høre at Moskva etter sigende var større enn London på midten av 1500-tallet. Så ble byen rammet av en katastrofe nok en gang, 21. juni 1547, da det brøt ut en brann som gjorde praktisk talt hele befolkningen husløs. Igjen viste innbyggerne stort pågangsmot og bygde byen opp igjen. Det var på denne tiden Vasilijkatedralen ble bygd til minne om de militære seirene over tatarene, mongolene, i Kazan. Dette arkitektoniske mesterverket på Den røde plass (fullført i 1561) blir den dag i dag sett på som selve symbolet for Moskva.

Omkring ti år senere, i 1571, trengte krimtatarer inn i byen og besatte den og forårsaket utrolige ødeleggelser. De brente omtrent alt som var der, så nær som Kreml. Fortegnelsene viser at bare 30 000 av byens 200 000 innbyggere overlevde. «Moskvaelven var så full av lik at elveløpet forandret seg, og vannet var rødt flere kilometer nedover elven,» skriver redaktørene for Time-Life-bøkene i Rise of Russia.

Enda en gang måtte Moskva gjenoppbygges. Og den ble gjenoppbygd! I halvsirkler omkring Kreml ble bydelene Kitaj-gorod, Den hvite by og Trebyen oppført med festningsverker rundt. Byen er bygd etter omtrent samme plan i dag, i form av et hjul, men i dag er det ringgater og ikke voller som omgir Kreml.

På denne tiden led moskovittene mye under det tyranniske styret til Ivan den grusomme, Ivan den stores sønnesønn. I 1598 døde så Ivan den grusommes sønn og etterfølger, Fjodor, uten å etterlate seg noen arving. Dermed begynte «trengslenes tid», som Rise of Russia omtaler som «den mest kaotiske og den mest urolige tidsperiode i hele Russlands historie». Den varte i omkring 15 år.

Utholdenhet under en helt spesiell krise

Kort tid etter at Boris Godunov, Fjodors svoger, hadde overtatt tronen, ble Moskva hjemsøkt av en forferdelig tørke og hungersnød. I en sjumånedersperiode i 1602 skal det ha vært 50 000 som døde. Alt i alt var det over 120 000 som sultet i hjel i byen mellom 1601 og 1603.

Rett etter denne katastrofen dukket det opp en mann som hevdet at han var fyrst Dmitrij, en sønn av Ivan den grusomme. Han gikk inn i Russland med hjelp fra polske soldater. I virkeligheten var det mye som tydet på at den ekte Dmitrij var blitt drept i 1591. Da Godunov helt uventet døde i 1605, inntok han som hevdet at han var Dmitrij, Moskva og ble kronet som tsar. Etter et styre som varte i bare 13 måneder, ble han myrdet av sine motstandere.

Det dukket opp andre tronpretendenter, deriblant en ny falsk Dmitrij som også fikk hjelp fra Polen. Intriger, borgerkrig og mord preget denne tiden. Kong Sigismund III Vasa av Polen marsjerte inn i Russland i 1609, og med tiden ble det undertegnet en traktat som anerkjente hans sønn Vladislav IV Vasa som russisk tsar. Da polakkene inntok Moskva i 1610, ble byen underlagt polsk herredømme. Men russerne gjorde snart opprør, og ved utgangen av 1612 hadde de jaget polakkene ut av byen.

I denne forferdelige «trengslenes tid» ble Moskva ’et goldt område overgrodd med torner og tistler som strakte seg mange kilometer utover der hvor det før var gater’. Forskansningen rundt Trebyen var nedbrent, og bygningene i Kreml manglet vedlikehold. En svensk sendemann som besøkte byen, sa: «Dermed hadde den berømte byen Moskva møtt sin fryktelige og katastrofale ende.» Men der tok han feil.

I 1613 ble det valgt en russisk tsar av Romanov-slekten, og dette nye Romanov-dynastiet kom til å ha makten i over 300 år. Det ble sagt at den unge nye tsaren, Mikhail Romanov, «ikke hadde noe sted å bo» på grunn av alle ødeleggelsene, men Moskva ble gjenoppbygd og ble igjen en av verdens viktigste byer.

I 1712 flyttet Peter den store, Mikhails sønnesønn, den russiske hovedstaden fra Moskva til St. Petersburg, som han hadde bygd ved Østersjøen. Men Moskva fortsatte å være Russlands høyt elskede «hjerte». Ja, da den franske keiseren Napoleon Bonaparte planla sine erobringstog, skal han ha sagt: ’Hvis jeg inntar Petersburg, tar jeg Russlands hode, og hvis jeg inntar Moskva, ødelegger jeg dets hjerte.’

Napoleon invaderte Moskva, men som historien viser, var det hans hjerte som ble knust, ikke Moskvas. Det som skjedde i Moskva, var så grufullt at det trolig var det som fikk enkelte til å mene at byen måtte være Harmageddon.

Moskva reiser seg av asken

Våren 1812 gikk Napoleon inn i Russland med en hær på 600 000 mann. Russerne anvendte den brente jords taktikk og trakk seg tilbake og etterlot ingenting til fienden. Da franskmennene kom, var byen forlatt!

Autoriteter sier at moskovittene selv satte fyr på byen for ikke å overgi den til franskmennene. «En vind med storms styrke gjorde ilden til et veritabelt helvete,» sier en russisk historiebok. Franskmennene fant verken mat eller fôr. Historieboken sier: «Russerne leverte ikke en eneste sekk med mel eller et eneste vognlass med høy til den franske hær.» Franskmennene hadde ikke noe valg; mindre enn seks uker etter at de hadde gått inn i byen, måtte de snu, og de mistet praktisk talt hele hæren under tilbaketoget.

Moskovittenes mot hadde reddet deres berømte by, og med stor besluttsomhet gikk de i gang med å bygge opp byen igjen. Aleksandr Pusjkin, som mange regner som Russlands største dikter, var 13 år da Napoleon inntok Moskva, hans elskede hjemby. Han skrev om Moskva: «Hvilke tanker strømmer ikke gjennom enhver lojal russers hjerte ved lyden av det ordet! For en gjenlyd det gir!»

Nye problemer og ny framgang

Det er mange som lever nå, som enten husker eller har sett på film hvilken forferdelig vanskelig periode Moskva gjennomgikk under den russiske revolusjon, som begynte i 1917. Men byen ikke bare kom seg gjennom dette — den fikk også et nytt oppsving. Metroen ble bygd, og man anla Moskva-Volga-kanalen, som skulle forsyne byen med vann. Analfabetismen ble på det nærmeste utryddet, og i slutten av 1930-årene hadde Moskva over tusen biblioteker.

I 1937 skrev en tidligere borgermester i Manchester i England i boken Moscow in the Making: «Hvis ikke det blir noen stor krig, . . . tror jeg at Moskva etter tiårsplanen langt på vei kommer til å være den best planlagte storby verden noen gang har sett, med hensyn til helsestell, komfort og livets goder for alle byens innbyggere.»

Men i juni 1941 rettet Tyskland et uprovosert angrep mot Russland, en alliert som Tyskland hadde undertegnet en ikkeangrepspakt med mindre enn to år tidligere. I oktober stod tyske soldater fire mil fra Kreml. Moskvas fall syntes å være uunngåelig. Nesten halvparten av byens 4,5 millioner innbyggere var blitt evakuert. Omkring 500 fabrikker hadde pakket sammen maskinene sine og sendt dem østover. Men Moskva nektet å falle. Byens innbyggere gravde seg skyttergraver og barrikaderte seg, og tyskerne måtte trekke seg tilbake.

Moskva led forferdelig, og det gjorde også mange andre russiske byer. «Moskva har gjennomgått så mye i løpet av ett århundre at jeg må forundre meg over at byen har overlevd,» skrev en amerikansk reporter som bodde der i 1930- og 1940-årene. Ja, det er virkelig bemerkelsesverdig at Moskva fremdeles består og er blitt en av de største og viktigste byene i den moderne verden.

I dag har Moskva en befolkning på over ni millioner og et areal på omkring tusen kvadratkilometer. Det betyr at den er større og mer folkerik enn New York. Kreml er omgitt av en rekke ringveier, og den over ti mil lange Moskvaringveien markerer stort sett Moskvas yttergrense. Ut fra byens sentrum går det brede gater, lik eikene i et hjul.

Moskovitter flest reiser imidlertid med byens berømte metro, som nå har ni linjer og cirka 150 stasjoner spredt over hele byen. Metrostasjonene i Moskva er «de flottest dekorerte i verden,» ifølge World Book Encyclopedia. Noen stasjoner ligner slottssaler og er utsmykket med lysekroner, statuer, glassmalerier og en overflod av marmor. Ja, de første 14 stasjonene som ble bygd, er kledd med over 70 000 kvadratmeter marmor — mer marmor enn det som finnes i alle de slottene som Romanov-slekten bygde på 300 år!

Byen får en ansiktsløftning

Da vi besøkte byen sist sommer, reiste vi med metroen for å se på et av de største nye oppussingsprosjektene — det enorme Lenin-stadionet, som ble bygd sør for Moskva i 1950-årene og har 103 000 sitteplasser. Da vi kom, var arbeidere i ferd med å installere nye seter, og vi prøvde å se for oss det bevegelige taket som skal gjøre det mulig å holde arrangementer der året rundt.

Fasaden på det berømte varemagasinet GUM, som ligger på den andre siden av Den røde plass sett fra Kreml, hadde også fått en ansiktsløftning. På en av de andre sidene av Kreml, der hvor Neglinnaja hadde sitt løp før den ble ledet under jorden i slutten av det forrige århundre, har landskapsarkitekter nå anlagt en liten elv som skal minne om den som rant der før. På den andre siden av elven var man i ferd med å bygge et gigantisk, flere etasjers kjøpesenter under jorden, med restauranter og en rekke andre tilbud. En journalist i Moskva kalte det «Europas største shoppingsenter», men tilføyde: «Eller det er i hvert fall det de tror på borgermesterens kontor.»

I et annet område ikke så langt fra Kreml virket det som om det var byggekraner overalt, og det pågikk en intens byggevirksomhet. På noen av byggeplassene er det blitt avdekket arkeologiske skatter. Ett sted fant man for eksempel over 95 000 russiske og vesteuropeiske mynter fra perioden mellom 1400- og 1600-tallet.

Også kirkene var blitt pusset opp, og noen var blitt gjenoppbygd. Vår frue av Kazan-katedralen på Den røde plass, som ble ødelagt i 1936 og erstattet av et offentlig toalett, var allerede ferdig oppført. Den enorme Frelserkatedralen, som ble bygd til minne om seieren over Napoleon, ble revet i 1931 under kommunistenes antireligiøse kampanje. Da vi var i Moskva, var denne katedralen så godt som ferdig gjenoppbygd på samme sted, hvor det i årevis har vært et stort oppvarmet friluftsbad.

Det var interessant å få en omvisning på disse byggeplassene, særlig når vi tenkte på hvor mye penere byen ville komme til å være ved årets slutt. Men det som særlig gjorde at vi likte oss så godt i Moskva, var menneskene der. «Den besøkende blir overveldet over de vennskapelige følelser som det ser ut til å være så naturlig for moskovittene å gi uttrykk for,» skrev en gang en Moskva-korrespondent. Og det var noe vi erfarte, særlig da vi en gang satt tett sammen rundt et lite kjøkkenbord og nøt godt av den gjestfriheten og varmen vi møtte hos en russisk familie.

Vi gledet oss også over å kunne konstatere at mange moskovitter har fått vite hva Harmageddon egentlig er, at det er et slag hvor Skaperen skal rense hele jorden. Da kommer en tid da alle som virkelig elsker ham, kan leve sammen, uten fordommer og mistro, men i forståelse og tillit, som Guds barn, som elsker hverandre og tjener Gud i forening. (Johannes 13: 34, 35; 1. Johannes 2: 17; Åpenbaringen 21: 3, 4) — Innsendt.

[Fotnote]

[Bilde på side 13]

Vasilijkatedralen og Kremls murer, kjente symboler for Moskva

[Bilde på side 15]

Overalt ble vi minnet om 850-årsjubileet

[Bilde på side 16]

Det berømte varehuset GUM med nyoppusset fasade

[Bilde på sidene 16 og 17]

Mange av metrostasjonene ser ut som slottssaler

[Rettigheter]

Tass/Sovfoto

[Bilde på sidene 16 og 17]

Lenin-stadionet under oppussing

[Bilde på side 17]

Nye parkanlegg utenfor Kreml

[Bilde på side 18]

Det virket som om det var byggekraner overalt, og det pågikk en intens byggevirksomhet