Månefjellene

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA

ET HARDNAKKET rykte hadde versert i flere hundre år: Et eller annet sted i Sentral-Afrika skulle det ligge snødekte fjell — Nilens egentlige utspring. Forestillingen om snø nær ekvator i Afrika virket imidlertid usannsynlig. Men allerede i begynnelsen av det andre århundre antydet den greske geografen Ptolemaios at disse fjellene eksisterte. Han kalte dem Lunae Montes — Månefjellene.a

I flere hundre år forsøkte man uten hell å finne disse fjellene. Men så, en dag på slutten av 1800-tallet, var oppdagelsesreisende Henry Stanley — kjent for å ha funnet dr. David Livingstone — vitne til en tilfeldig hendelse. Skydekket, som hadde skjult fjellene for tidligere oppdagelsesreisende, lettet et øyeblikk, noe som gav Stanley et praktfullt glimt av en gruppe snødekte topper. Han hadde funnet Månefjellene. Men han kalte dem ved det navnet som de innfødte hadde gitt dem: Ruwenzori, som betyr «Regnmaker».

Det er i dag alminnelig enighet om at Ruwenzori bare i mindre grad gir vann til Nilen. Men det er fremdeles vanlig å kalle dem Månefjellene. Og trass i utallige ekspedisjoner til området skjuler denne ærefryktinngytende fjellkjeden fremdeles mange hemmeligheter. Ruwenzori ligger rett nord for ekvator. Fjellkjeden er 130 kilometer lang og 50 kilometer bred og utgjør en naturlig grense mellom Uganda og Den demokratiske republikken Kongo.

I motsetning til de fleste fjellene i Øst-Afrika, som har vulkansk opprinnelse, oppstod Ruwenzori som følge av at en stor blokk av jordskorpen ble presset opp av enorme geologiske krefter for flere tusen år siden. Selv om Ruwenzori rager 5109 meter i været, er det sjelden man kan få øye på disse fjellene. Mesteparten av tiden er fjellkjeden innhyllet i tåke og skyer.

Som navnet antyder, mottar Ruwenzori en overflod av regn og snø, og den «tørre» årstiden er bare litt tørrere enn den «fuktige» årstiden. Det kan derfor være farlig å gå i dette området; noen steder kan man synke til livet i gjørme. Den kraftige nedbøren har dannet et utall av vakre små sjøer som gir fuktighet til den usedvanlig tette vegetasjonen som kler fjellsidene. Det finnes i virkeligheten en mengde sjeldne planter i Ruwenzori, og noen av dem kan bli enormt store.

For eksempel blir lobelia, som ligner store hårete fingrer, vanligvis ikke lengre enn 30 centimeter andre steder, men i Ruwenzori kan de bli hele 6 meter lange. Kjempeåkersvineblomstene ligner store kålhoder som sitter på toppen av forgrenede stammer. Her finner man også mosegrodd trelyng som kan bli tolv meter høy. Blomster i alle farger og med forskjellige dufter er med på å gjøre det hele til et vakkert syn. Det finnes også en variert og vakker bestand av fugler her; noen av dem finnes bare i Ruwenzori. Nederst i fjellsidene holder elefanter, sjimpanser, skriftantiloper, leoparder og kolobusaper til.

Et vakkert syn

Når man går opp fjellstiene, kommer man gjennom en tropisk regnskog og krysser elven Bujuku flere ganger. Hvis man ser seg tilbake når man kommer opp i en høyde av 3000 meter, kan man se helt ned i Riftdalen — et betagende syn!

Går man videre oppover, kommer man til den lavere Bigomyren, et område med gresstuer og lyngtrær. Her kan gjørmen ofte nå en til knærne. En bratt skrent leder opp til den øvre Bigomyren og Bujukusjøen, som ligger øverst i Bujukudalen, på 4000 meters høyde. Herfra har man en storslagen utsikt over Mount Baker, Mount Luigi di Savoia, Mount Stanley og Mount Speke, de best kjente toppene i fjellkjeden.

Enda høyere oppe finner man breen Elena. Her må man ta på kramponger, eller isbrodder, og bruke tau og isøkser for å kunne klatre opp breen. Deretter må man gå over Stanleyplatået for å komme opp til Margherita Peak på toppen av Mount Stanley, den høyeste toppen i Ruwenzori. Å skue ut over et slikt panorama av fjelltopper, daler, skoger, elver og vann er virkelig ærefryktinngytende.

Denne fjellkjeden er imidlertid på ingen måte blitt erobret. Ruwenzori har bare så vidt begynt å gi slipp på sine hemmeligheter. Det er fortsatt mye man ikke kjenner til om fjellkjedens geologi, dyreliv og planteliv. Derfor ligger Ruwenzori fremdeles innhyllet i mystikk — med hemmeligheter som bare den vise og allmektige Skaper fullt ut kjenner til. Ja, han er i sannhet den som har «fjellenes tinder i eie». — Salme 95: 4.

[Fotnote]

[Bilder på sidene 16 og 17]

1. Tykke skyer skjuler vanligvis Ruwenzori

2. «Regnmakerens» kraftige nedbør væter de mosekledde fjellsidene

3. Langs stien er det mange blomster og dufter