Miniatyrbøkenes fascinerende verden
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA
VI LAR oss lett fascinere av rekorder — den høyeste bygningen, det største havdypet, den lengste tunnelen — så hva med den minste boken? For miniatyrbøker er fascinerende! Det er blitt trykt millioner slike bøker om alle tenkelige emner og på minst 20 språk. Hvis du ikke allerede har utforsket deres verden, kan du få et lite innblikk i den nå.
Hvordan definerer vi «miniatyrbok»? Den anerkjente normen er en bok som ikke måler mer enn 76 millimeter verken i høyden eller i bredden. Disse målene innbefatter innbindingen. Noen mer pirkete samlere foretrekker imidlertid å måle bare sidene. Hvorfor er disse miniatyrbøkene blitt trykt?
Forskjellige sider ved denne kunstformen
I motsetning til det en kanskje skulle tro, er de fleste miniatyrbøkene leselige. Almanakker, klassiske verker, noveller, dramaer, ordbøker og hellige skrifter i miniatyr kan derfor med letthet medbringes og brukes uten større anstrengelser. For mange år siden ville dette ha vært hovedgrunnen til å eie slike små bøker, men den moderne samler er mer opptatt av en annen side ved miniatyrbøker, nemlig den dyktighet som ble utvist av dem som trykte dem og bandt dem inn.
Boktrykkerne måtte overvinne mange tekniske problemer for å kunne lage en skrifttype som ville være leselig, med eller uten bruk av forstørrelsesglass. Mye av deres arbeid har resultert i svært vakre bøker. Papir- og trykkfargefabrikanter gjorde også bruk av sine fagkunnskaper og sørget ved forente anstrengelser for at det som ble trykt, var tydelig og klart.
Etter at en bok er trykt, blir den bundet inn, og innbinding av miniatyrbøker kan være et utsøkt håndarbeid. Hvor dyktige disse håndverkerne var, kan tydelig ses i produksjonen av små bokinnbindinger av bearbeidet skinn, filigransarbeider i gull og sølv, skilpaddeskall eller dekorert emalje. Andre innbindinger er av silke eller fløyel eller er brodert eller til og med dekorert med perler og paljetter, og noen bøker ligger i kassetter for at de skal bevares best mulig.
Gravørene som laget illustrasjonene til tekstene, laget utrolig detaljerte bilder, enda de ofte målte mindre enn seks kvadratcentimeter. Et eksempel er portrettet av den britiske leksikonforfatteren dr. Samuel Johnson, i det 368-siders verket Bryce’s Thumb English Dictionary, som ble trykt i 1890-årene. Et annet eksempel er illustrasjonen på tittelbladet i Shakespeares King Richard III, som i 1909 ble tilegnet den britiske skuespilleren Ellen Terry.
Miniatyrbiblioteket Bibliothèque Portative du Voyageur, utgitt i Paris, skal ha vært båret av Napoleon Bonaparte under hans felttog. Dets 49 bind med franske klassikere ligger i en boks overtrukket med lær, som ser ut som en stor bok i folioformat.
Tommelfingerbibler
Tommelfingerbibler er ikke nødvendigvis komplette bibler. Noen inneholder bare Det nye testamente. Andre er sammendrag av bibelske beretninger eller inneholder hele den bibelske beretning trengt sammen til omkring 7000 ord og ble laget spesielt med tanke på at barn skulle lese dem. De har slike titler som «The Bible in Miniature» (Bibelen i miniatyr), «The History of the Holy Bible» (Den hellige bibels historie) og «The Child’s Bible» (Barnebibelen).
Hvordan fikk tommelfingerbibelen sitt navn? Den naturlige forklaringen ville kanskje være at en slik bibel ikke er særlig større enn tuppen på et menneskes tommelfinger. Men boken Three Centuries of Thumb Bibles sier at navnet kan ha blitt til i forbindelse med den berømte amerikanske dvergen Charles Stratton, bedre kjent som general Tom Thumb (Tommel). Noe som støtter denne antagelsen, er det at Tom Thumb besøkte England i 1844, og at det ser ut til at navnet «tommelfingerbibel» er blitt brukt første gang i 1849.
Uvanlige bibler
I denne verden av små bibler finner vi også en annen interessant utgave, The Finger New Testament, som ble trykt rundt århundreskiftet. Den er bare tre centimeter bred og ni centimeter høy — en fingerlengde — og derav har den fått sitt navn. Men siden den er over 76 millimeter høy, er den strengt tatt ikke en miniatyrbok, selv om den vanligvis regnes med blant slike bibler. Den 4-punkts skriftstørrelsen som har vært brukt i denne lille boken, er helt tydelig og lett å lese, for mange til og med uten forstørrelsesglass.
Et uvanlig eksemplar har tittelen «The Illustrated Bible», som inneholder noen vers med tittelen «Railway to Heaven» (Tog til himmelen). Denne boken ble gjenopptrykt i over 50 år i den britiske jernbanes første tid. Forfatteren brukte jernbanen som utgangspunkt for et tosiders dikt med tittelen «To Point You to Another Line» (En hjelp til å skifte spor). Dette nye ’sporet’ blir identifisert som «Jesus Kristus, Jehovas sønn». Diktet avsluttes slik: «Min sønn, sier Gud, gi meg ditt hjerte. Skynd deg, ellers går toget fra deg.»
En annen uvanlig bok er My Morning Counsellor fra år 1900. Den inneholder en bibeltekst for hver dag i året, og teksten til hver måned begynner med en eller annen form av Guds navn. På februar står det for eksempel «Jehova-Sjalom». Både denne boken og The Illustrated Bible, som ble nevnt tidligere, viser at det var vanlig å bruke Guds navn, Jehova, i England for hundre år siden.
Den minste?
I århundrenes løp har det vært framsatt mange påstander med hensyn til hvilken trykt bok som har vært den minste. Den første velbegrunnede påstanden ble framsatt i 1674, da C. van Langes bok Bloem-Hofje ble trykt i ørsmå typer. Boken Miniature Books sier at den er «på størrelse med en fingernegl», og den satte en rekord som stod over 200 år.
En berømt utgave av Dantes La Divina Commedia ble trykt med 2-punkts skriftstørrelse, som anses for å være den minste skrifttype som noen gang har vært brukt — knapt leselig for det blotte øye. Boken ble laget i Padua i Italia i 1878. Det tok en måned å trykke 30 sider, og det var nødvendig med nye typer for hver ny form. Til tross for dette ble det trykt 1000 eksemplarer.
Det ble trykt bøker i stadig mindre størrelser. I 1978 ble barnerimet Three Blind Mice, utgitt av Gleniffer Press i Paisley i Skottland, den «minste boken i verden». Denne lille utgaven ble utklasset i 1985, da de samme utgiverne produserte 85 eksemplarer av et annet barnerim, Old King Cole. Hvert eksemplar måler bare 1 × 1 millimeter. Man kan bla i den — ved hjelp av en nål!
Slike bittesmå bøker, som Louis Bondy beskriver som «nesten ikke større enn et støvkorn», er vitnesbyrd om en enestående tålmodighet og dyktighet. Disse bittesmå bøkene går imidlertid ut over det som var den opprinnelige hensikten med miniatyrbøker, nemlig å lage bøker som er leselige og lett tilgjengelige.
Fine samlinger av disse skjønne miniatyrbøkene kan iakttas på museer, og mange andre er i privat eie. Hvis du noen gang skulle få anledning til å studere disse bøkene nærmere, så husk å behandle dem med den største forsiktighet. De er virkelig noen kunstverk!
[Ramme/bilde på side 14]
Fotomekanisk forminskning
Det minste nye testamente som noen gang har vært laget, ble laget av David Bryce i Glasgow i Skottland i 1895. Det måler 1,9 × 1,6 centimeter og er bare 0,8 centimeter tykt. Hvordan var det mulig å trykke det? «Fotomekanisk forminskning har muliggjort skarp og tydelig skrift,» sier Louis Bondy i boken Miniature Books. Når vi tenker på at fotografering for hundre år siden var i sin spede begynnelse, var dette ingen liten prestasjon.
David Bryce trykte også flere komplette tommelfingerbibler ved å bruke den samme metoden. For dem som har vanskeligheter med å lese den lille skriften, har hver bibel et lite forstørrelsesglass festet på innsiden av innbindingen. Ved hjelp av disse kan de som er tålmodige, klare å lese skriften.
Det er verdt å merke seg at Jehovas vitner gjorde bruk av fotografisk forminsket litteratur da de ble forfulgt av nazistene under den annen verdenskrig og senere av kommunistene. Illustrasjonen her viser et hjelpemiddel til bibelstudium som ble trykt ved hjelp av denne metoden. Den ble gjemt i en fyrstikkeske og smuglet inn til vitner som satt i en av nazistenes konsentrasjonsleirer.
Denne boken, som får plass i en fyrstikkeske, ble smuglet inn i en konsentrasjonsleir
[Bilde på side 13]
Selv om miniatyrbøkene er små, kan de være leselige
[Bilde på side 15]
En samling miniatyrbøker