Hvordan en genser blir til — i Patagonia
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ARGENTINA
«JEG fryser! Hvor er genseren min?» Hvem har vel ikke på et eller annet tidspunkt sagt dette, spesielt hvis de bor i tempererte områder?
Hvis du er en av de millioner som bruker genser, har du kanskje lurt på hvordan den blir laget. Hvordan blir ullen spunnet? Hvordan blir den farget? Her i Argentina finnes det innfødte indianere som gjør alt dette for hånd. La oss besøke dem og se hvordan de gjør det.
En genser blir til på den gammeldagse måten
Det bor mange som tilhører indianerstammen mapuche, i det sørlige Patagonia i Argentina. De bruker tradisjonelle metoder for å spinne og farge ullen. Om våren, som på den sørlige halvkule er i slutten av november og begynnelsen av desember, klipper de sauene ved hjelp av spesielle stålsakser. Saueklipping er en ferdighet som bare må ses!
Den ullen som blir klipt av sauen, inneholder naturligvis jordklumper, gress og planterester. Så den må vaskes grundig. Dette gjøres ved å legge den i varmt vann og deretter legge den ut til tørk. Så blir de gjenværende urenhetene fjernet. Dette kalles escardado, eller karding. Hvis denne prosessen gjøres grundig, vil ullen bli ren, tørr og svært myk. Ullen er nå klar til å gjøres om til strikkegarn.
Det er to tradisjonelle måter å lage garn på. Den ene er å bruke en tein. (Se bilde 1.) Spinneren gjør ullen om til garn ved å vinne ullen opp på teinen mens hun med den ene hånden gnir den mot benet sitt og tvinner den. Garnet samles da på teinen. Hvor tykt garnet blir, bestemmes av den mengde ull som vinnes opp på teinen.
Den andre metoden går ut på å bruke en spinnerokk som spinneren holder i gang ved hjelp av en fotpedal. Ullen føres inn i rokken gjennom et hull, og spinneren bestemmer hvor tykt garnet skal være. (Se bilde 2.) Så snart garnet er ferdig, kan det nøstes opp til et typisk garnnøste lik det de fleste kvinner kjøper. Men hva med det å farge ullen i forskjellige farger? Hvordan gjøres det?
Mapucheindianerne lager fargene av spesielle røtter eller planter ved å koke dem i rundt 30 minutter i lettsaltet vann. Det er den samme metoden som noen navahoindianere i Arizona i USA bruker når de lager farger til de teppene som de vever. For å få en gul farge koker mapucheindianerne i Argentina røttene av en busk de kaller michai, et indiansk navn for en plante av berberisfamilien. For å få en brun farge med hvite flekker bruker de bladene fra en busk de kaller radal, eller vill valnøtt, og for å få rødt bruker de beter. Selv om disse metodene er tungvinte, blir fargene svært holdbare. Nå når garnet er farget, kan vi begynne å strikke genseren.
Strikking — stor variasjon i mønstre
Kvinner har i århundrer brukt pinner og garn til å lage ullstoff som deretter sys sammen til et klesplagg. Fire pinner kan brukes til å strikke for eksempel sokker og ermer. Én kilde sier at strikking begynte i Arabia rundt år 200 e.v.t. Denne ferdigheten spredte seg så til Europa, og spanierne brakte strikkingen med seg til Sør- og Mellom-Amerika på 1500-tallet, selv om det er mulig at noen lokale bønder behersket denne ferdigheten før det.
Den vennlige kvinnen som skal strikke for oss, spør: «Hvor tykk vil du at genseren skal være?» Det vil avgjøre hvor tykke pinner og hvor tykt garn hun skal bruke. Så spør hun: «Hvilke farger ønsker du?» Når det er bestemt, kan hun begynne å strikke.
Det som overrasker en uinnviet, er at kunsten å strikke hovedsakelig består i to grunnmasker — rett og vrang. Vrang er en omvendt rettmaske og gir en ribbet effekt. Ved å kombinere disse to maskene kan man få en stor variasjon i mønstre.
Strikkersken vår strikker genseren i flere deler, og disse blir så sydd sammen — forstykket, bakstykket, ermene og halsen — til et ferdig produkt. Det tar selvfølgelig timer, til og med dager, å lage plagget. Så hvis du får en genser i gave, bør du ikke ta den for gitt. Det er nedlagt mye arbeid og stor tålmodighet i den.
Moderne metoder
Siden den industrielle revolusjon har man funnet opp maskiner som kan strikke tusenvis av gensere på svært kort tid. I dag blir disse industrielle strikkemaskinene ofte styrt av datamaskiner. Mange kvinner bruker en mindre maskin hjemme, og det sparer dem for mye tid.
I Patagonia er strikking fortsatt et familieforetagende hvor moren strikker, og mannen og barna hjelper til med å gjøre ferdig produktet. De bruker ofte en hjemmestrikkemaskin og selger så den ekstra produksjonen til en strikkevarefabrikk. Dette hjelper på familiebudsjettet.
Har du tenkt å kjøpe en genser?
Hva bør du tenke på hvis du skal kjøpe en genser? Hvis du ønsker en håndstrikket genser, må du sannsynligvis betale mer, så du kan like godt prøve å få et best mulig produkt for pengene. Velg omhyggelig ut en genser som dekker ditt behov, og sjekk kvaliteten. Hvordan kan du gjøre det? Sjekk hvordan plagget er sydd sammen, og hvordan halsen passer til deg. Se på garnets fibrer og sammensetning. Er det 100 prosent ull? Er det en blanding? Hvis du strekker det, mister det da sin elastisitet, eller får det tilbake sin opprinnelige form? Hver gang du så har på deg den nye genseren din, kan du tenke på alt det arbeid som er nedlagt i den, spesielt hvis den ble håndstrikket i Patagonia.
[Kart på side 22]
SØR- AMERIKA
ARGENTINA
Patagonia
[Rettigheter]
Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilder på side 23]
1. En håndtein til spinning av garn
2. Spinnerokken er en raskere metode å spinne garn på
3. Nærbilde av ull som føres inn i rokken
4. Strikking på den tradisjonelle måten
5. Forstykkene på en strikkejakke
6. En moderne, datastyrt strikkemaskin