Ull — et enestående materiale

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

HVA er lunt og varmt om vinteren, men overraskende kjølig om sommeren? Hva er grovere enn bomull, men brukes likevel til å lage lett tøy? Hva er skiløperens beskyttelse og moteskaperens favorittstoff? Hva kan strekkes til det er en tredjedel lengre enn vanlig, og likevel få normal lengde etterpå?

Svaret på alle disse spørsmålene er ull — allsidig og holdbar ull. Ja, den forbløffende ullen som de godlynte sauene er «kledd» i, frembringer et av de mest holdbare stoffene menneskene har.

Brukt i århundrer

Da de første oppdagelsesreisende kom til Sør-Amerika, så de at mange av innbyggerne, for eksempel de i Peru, hadde vakre klær av alpakkaull. Enda lengre tilbake, i bibelsk tid, holdt folk store saueflokker, og de laget klær av ull som var farget og bearbeidet. — 2. Mosebok 26: 1; 3. Mosebok 13: 47.

I nyere tid har den robuste merinosauen, som opprinnelig kommer fra Spania, ikke bare gjort seg bemerket på grunn av at den har mye ull av god kvalitet, men også fordi den er hardfør og kan leve under barske værforhold. Merinosauen passer perfekt til klimaet i Australia. Mot slutten av 1700-tallet ville grunnleggerne av den nye kolonien ha noe mer enn bare mat. De trengte en lovende eksportartikkel som kunne bidra til å bygge opp en god økonomi.

De valgte å satse på ull fordi det var lett å produsere. Sauene kunne gå rundt og beite praktisk talt uten tilsyn i lange perioder, og det trengtes ikke mye arbeid for å få store mengder ull. Ull var lett å pakke og ble ikke foreldet under lagring. Fibrene var dessuten motstandsdyktige mot muggsopp, og det gjorde at ullen kunne tåle den seks måneder lange reisen med seilskip til England. En annen stor fordel var det at ull ikke så lett brenner.

Australia «lever av sauer»

I halvannet århundre etter at de første merinosauene kom til Australia i 1797, overlevde landet økonomisk først og fremst på grunn av ulleksporten. Etter den første verdenskrig vokste det imidlertid gradvis fram industri, og siden man også gjorde stadig mer bruk av syntetiske stoffer i stedet for ull, var det ikke lenger helt riktig å si at Australia ’levde av sauer’. Men så, for noen få år siden, fikk Australias ullhandel en enestående vekst som fremdeles fortsetter.

I 1807 ble den første ballen med australsk botany ull solgt i London for bare ti shilling og fire pence (rundt sju kroner) for et halvt kilo. Det skyldtes at ullen ble sagt å være «av dårlig kvalitet og skitten». I dag er det imidlertid omkring 166 millioner sauer i Australia — det tilsvarer mer enn ti sauer pr. innbygger i landet — og den årlige ullproduksjonen er på mer enn 845 000 tonn. I februar 1988 ble en balle med australsk merinoull av topp kvalitet solgt til en italiensk kjøper for nesten 20 000 australske dollar (omkring 112 000 kroner) — litt av en forbedring fra det første salget i London i 1807.

Hva er så spesielt med ull?

En kort oversikt over ullens egenskaper viser at den er så allsidig og anvendelig at det virkelig gir grunn til undring. Ull vokser på omtrent samme måte som håret til mennesker, og mange saueraser har langt hår blandet med ullen. Gjennom avl har man greid å fjerne dette håret fra merinosauene, slik at bare den bløte underullen, som er så etterspurt, er igjen. Selv om ull er grovere enn bomull og lin, gjør stoffets lave tetthet at tøyet blir lett. Det går greit å farge ull, og det øker anvendeligheten. Hvis du ser en ung kvinne med et knallrødt sjal som blafrer lett i vinden, kan det godt tenkes at det er av ren ull.

Har du noen gang prøvd å slite over en ulltråd med bare fingrene? Er den ikke sterk? Jo, en enkelt ullfiber kan tåle en vekt på 15 til 30 gram, så du vil trenge en saks eller en kniv for å kutte opp ullvarer. En ullfiber er også kruset eller bølget, og det gjør den smidig. Derfor kan den strekkes til den er 30 prosent lengre enn vanlig, og likevel få normal lengde etterpå. Det gjør at tørr ull ikke krøller.

Det er luften mellom de enestående ullfibrene som gjør at ulltekstiler er varmeisolerende; de er varme om vinteren og kjølige om sommeren. Fiberoverflaten er dessuten vannavstøtende, så du kommer ikke til å fryse selv om ulljakken din blir fuktig, for den vil ikke tørke for raskt, slik som annet tøy kan gjøre. Tross alt går sauene med ull i all slags vær, og de blir ikke forkjølt.

Du vet kanskje ikke at filt — som brukes til de forskjelligste formål, fra tepper til tennisballer — faktisk er ull som er blitt presset sammen under varme og trykk. Og kamgarn, som blir brukt i dresser, drakter og enkelte myke, fine kjoler, er laget av ull som blir spunnet på en spesiell måte.

Fra sauen til deg

Klippeskurene er velkjente syn på landsbygda i land som produserer mye ull. Mange steder blir sauene klipt én gang i året, men i enkelte strøk hender det at de klippes to ganger i løpet av et år.

Saueklipperne er barske typer med senete armer og sterke rygger. Når klipperne bruker maskinsaks, prøver de å få ullen av i ett stykke. En erfaren klipper kan klippe omkring 200 sauer i løpet av en dag. Han begynner å klippe på innsiden av et av bena og fjerner først ullen på buken. Så klipper han oppover ryggen, skuldrene og nakken og ned på den andre siden. Den beste ullen vokser på skuldrene og sidene.

Når nyklipte sauer blir sluppet ut fra klippeskuret, er det en fornøyelse å se hvordan de spretter rundt i glede over å være befridd for den tunge ullen.

Deretter blir ullen sortert og klassifisert. De som sorterer, står ved bord som når dem til livet, og bedømmer ullens glans, krus, renhet, finhet, mykhet og lengde. En som er dyktig til å klassifisere ull, kan arbeide seg gjennom 4500 kilo pr. uke. Deretter blir ullen vasket og tørket, og ullfettet, som også kalles lanolin, blir fjernet. Ull som blir tatt fra en levende sau, er best.

God behandling gir bedre holdbarhet

Det er antagelig ikke nødvendig å minne deg på at møll er svært glad i ull. Møllen legger eggene sine slik at de nyklekte larvene har nok å spise. De foretrekker ull med svette og smuss. Pakk derfor aldri ned ulltøy som er skittent eller flekkete. Hvis du kan kjøpe klær som er behandlet slik at de ikke blir angrepet av møll, vil det være en ekstra beskyttelse. Ulltøy som ikke brukes jevnlig, bør oppbevares lufttett. Og selv ullplagg som blir brukt ofte, bør børstes og ristes regelmessig, for ull har svært godt av luft.

Moderne teknologi har vært til stor hjelp, for mye av den ullen som er i handelen i dag, er blitt behandlet slik at den er motstandsdyktig mot insekter og mugg, og den er også ofte krympefri og lite brennbar. Du må imidlertid være forsiktig når du vasker ulltøy. Mange moderne vaskemaskiner har et ullprogram. Men hvis du vasker for hånd, må du klemme eller kryste plagget forsiktig i lunkent vann til det blir rent. Et ullvaskemiddel er klart bedre enn et vanlig vaskemiddel, men hvis du ikke har et ullvaskemiddel, bør du løse vaskemidlet opp i vannet før du begynner å vaske. Ikke bruk alkaliske vaskemidler, for de kan skade stoffet. Skyll plagget i vann som har samme temperatur som vaskevannet, og bruk mye rent vann for å være sikker på at all såpe blir fjernet. Rull deretter det våte tøyet inn i et håndkle, og klem vannet forsiktig ut.

En av fordelene med ulltøy er at det vanligvis ikke behøver å strykes. Hvis du imidlertid vil at tøyet ditt skal bli ekstra glatt, kan du enten bruke et dampstrykejern eller et strykejern sammen med et fuktig klede. Plagget må være helt tørt. Lette og raske strøk med strykejernet hindrer at klærne blir blanke, og det er bedre å dampe lett enn å stryke.

Ull er et under

Du er sikkert enig i at ull er et fascinerende materiale. Vi kan lage alle slags holdbare produkter av det, fra ytterfrakker til tennisballer. De første nybyggerne i Australia var virkelig fornuftige da de valgte å satse på sauer. Vi er takknemlige for at de gjorde det, og vi gleder oss stadig over de nesten utallige tingene vi kan lage av dette forunderlige produktet — ull.

[Bilder på side 24]

Før klippingen

Klippetid

Etter klippingen

Glede over resultatet