Mysteriet med dolmenene hvorfor, når og hvordan?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NEDERLAND
«HVA er en dolmen?» spør du kanskje. Det er et forhistorisk monument som er bygd opp av to eller flere tunge opprettstående steiner med en overligger, eller dekkstein, og som vanligvis danner et kammer. Den ble som oftest brukt som gravsted. De fleste dolmenene finnes i Vest-, Nord- og Sør-Europa.
I den nederlandske provinsen Drenthe finner man dolmenene stort sett i tiltalende, naturskjønne omgivelser. Den berømte maleren Vincent van Gogh skrev i et av sine brev: ’Det er så vakkert i Drenthe at jeg ville ha foretrukket ikke å ha sett stedet, hvis jeg ikke kunne ha blitt her for alltid.’ Naturelskere og de som er interessert i arkeologi, får alt de ønsker seg, når de besøker dolmenene i Drenthe.
Men hvorfor være interessert i en gammel samling med steiner? Én grunn er nysgjerrighet. Hvorfor gikk folk i gammel tid i gang med det voldsomme slitet å flytte, hogge til og løfte opp disse enorme steinene? Noen av dem veier flere tonn. Den gangen hadde de jo ikke moderne kraner til å hjelpe seg med. Hva kan vi finne ut om dolmenene?
Megalittiske monumenter
Dolmenene er klassifisert som megalittiske monumenter («megalitt» kommer fra gresk og betyr «stor stein»). Du er kanskje kjent med menhirene i Frankrike, som har fått navnet etter et bretonsk ord for «lang stein». Menorca, i den spanske øygruppen Balearene, har megalitter som er kjent som taulaer (bord), som består av en tung, flat steinblokk som er plassert horisontalt på en opprettstående stein, slik at de danner en massiv T.
Folk blir fremdeles fengslet av Stonehenge i England, som er en sirkel med meget store steiner. Noen av dem veier så mye som 50 tonn. Omtrent 80 blåsteiner ble transportert over 380 kilometer fra Preselifjellene i Wales. Ifølge boken Mysteries of Mankind—Earth’s Unexplained Landmarks, som er utgitt av National Geographic Society, «antar forskere at monumentet [Stonehenge] . . . var et tempel som kan ha gjenspeilt solens, månens og stjernenes evige, periodiske gang over himmelen, men heller ikke noe mer».
En dolmen i dag er bare et skjelett av et gravmonument, ettersom det opprinnelig ikke var mulig å se de gigantiske steinene fordi de var dekket av en haug med sand eller jord. Oppdagelser har vist at dolmenen var et gravkammer for lokalsamfunnet. Kjensgjerninger tyder på at mer enn hundre mennesker lå gravlagt i én spesiell dolmen — den rene kirkegården!
I Nederland er 53 dolmener blitt bevart fram til i dag; 52 av dem ligger i provinsen Drenthe. Det er verdt å merke seg at de ikke er satt opp vilkårlig, men at de fleste ligger i retningen øst-vest med inngang fra sør, noe som kan ha med solens posisjon på forskjellige årstider å gjøre. De som bygde disse i fortiden, brukte opprettstående støttesteiner og store overliggere, mens åpningene mellom steinene ble fylt igjen med mindre steiner. Gulvet var brolagt. Den største dolmenen i Nederland ligger i nærheten av tettstedet Borger. Den er 22 meter lang og består av 47 steiner. En av overliggerne er cirka 3 meter lang og veier 20 tonn! Alt dette reiser en rekke spørsmål.
Når ble de bygd? Av hvem, hvordan og hvorfor?
Svarene på slike spørsmål er svært usikre fordi det ikke finnes noen skreven historie om Europa fra den tiden. Det er derfor passende å omtale dolmenene som mystiske monumenter. Hva vet vi da egentlig om dem? Hvilke teorier er blitt framsatt?
I 1660 trakk pastor Picardt i den lille byen Coevorden i Drenthe den slutning at de var bygd av kjemper. Med tiden viste lokale myndigheter interesse for disse gravene. Fordi steinene ble brukt til å forsterke diker og bygge kirker og hus, vedtok landskapsadministrasjonen i Drenthe en lov den 21. juli 1734 som beskyttet dolmenene.
Det var ikke før i 1912 at flere av dolmenene nøye ble undersøkt av fagfolk. Man fant potteskår, redskaper (øksehoder av flint og pilespisser) og pyntegjenstander, for eksempel perler av rav, men bare noen få benrester, ettersom de ikke var blitt bevart særlig godt i den sandholdige jorden. Det hendte at det ble funnet potteskår fra så mange som 600 krukker. Hvis man regner med at to—tre krukker med mat var tiltenkt hver av de døde, må det ha blitt gravlagt mange mennesker i noen av gravene.
Forskere hevder at dolmenene ble reist av flyttblokker som var ført med isbreer fra Skandinavia under en fjern istid. Det blir hevdet at de ble bygd av bønder i det som er omtalt som «traktbegerkulturen», et navn som skriver seg fra de karakteristiske traktformede begrene som er funnet.
En teori om byggemetoden sier: «De tunge steinene ble trolig lagt på rullende stokker og trukket ved hjelp av lærreip. For å få heist opp overliggerne ble det sannsynligvis bygd en rampe av sand og leire.» Men ingen er riktig sikker på hvordan det ble gjort. Hvorfor ble ikke de døde bare begravet på vanlig måte? Hvilken oppfatning hadde de som bygde dolmenene, av et liv etter døden? Hvorfor ble det lagt igjen kulturgjenstander i gravene? Forskerne kan bare gjette seg til svarene. Fordi det er lenge siden dolmenene ble laget, er det ikke mulig å si nøyaktig når de ble til, hvem som laget dem, og hvorfor og hvordan de gjorde det.
Når Gud til sin fastsatte tid oppreiser de døde til liv igjen, kan de som kommer tilbake, muligens besvare noen av disse spørsmålene. (Johannes 5: 28; Apostlenes gjerninger 24: 15) Da kan kanskje de som bygde dolmenene, endelig avsløre når de levde, hvem de var, hvorfor de bygde sine imponerende monumenter, og hvordan de gjorde det.
[Bilde på side 25]
En taula på øya Menorca
[Bilde på side 25]
Dolmen ved Havelte i Nederland
[Bilder på sidene 26 og 27]
Stonehenge i Storbritannia
Under: Den store dolmenen ved Borger i Nederland
[Bilde på side 26]
En rekonstruert dolmen i nærheten av landsbyen Schoonoord i Nederland som viser jordvollen og de avdekkede steinene
[Bilde på side 27]
En lang grav i Emmen (Schimmeres) i Nederland