Religiøs krise i Nederland

Av Våkn opp!s medarbeider i Nederland

«VIL den siste fader være så vennlig å slokke lyset?» Denne spøkefulle anmodningen verserer blant munker i Nederland. Man ser for seg det øyeblikk da den siste munk eller prest spaserer ut av det siste munkeklostret som er i drift i landet, og alt står tomt tilbake. Han blir bedt om å passe på at lyset ikke står på i den forlatte bygningen. Kan denne situasjonen bli en realitet? Er det fare for at presteskapet i Nederland forsvinner sammen med sine hjorder?

Færre prester

Når det gjelder den katolske kirke, blir det færre prester for hvert år som går. Fra 1968 til 1978 sank antall sekularprester med 27,2 prosent, og denne tendensen har fortsatt. Hvorfor er det slik? Én grunn som blir oppgitt, er kravet om sølibat. I 1970 bestemte det nasjonale pastoralråd at «forpliktelsen til å leve i sølibat bør avskaffes som krav ved utførelse av prestelige plikter». Nederlandske biskoper mente at det til og med ville være en fordel for de troende om de hadde prester som var gift. Men pave Paul VI gikk kraftig imot den tanken. Det var uten tvil en av grunnene til at det fra da av og fram til begynnelsen av 1980 var over 2000 som sluttet som prester, og til at det ble færre nye prester.

Den nå avdøde kardinal Alfrink redegjorde for den voksende mangelen på prester i Nederland og mintes den gangen da en pavelig sendemann stod og betraktet et seminar foran kardinalens hus og i undring spurte seg selv høyt hvorfor biskopene stengte slike vakre bygninger. Kardinalen svarte: «Du skjønner visst ikke hvordan det er. Biskopene stengte ikke noen seminarer; de bare lukket dørene etter at studentene hadde gått.»

Det er ikke bare prestene som forlater kirkene i Nederland, men også deres hjorder. Og det er ikke noe nytt. I 1879 viste en folketelling at mindre enn én prosent av befolkningen var verdslige, det vil si ikke medlemmer av en kirke. I 1920 var det nesten åtte prosent av befolkningen som sa at de ikke tilhørte noe religionssamfunn. I 1930 hadde tallet økt til 14,4 prosent. I 1982 var det hele 42 prosent, og en nyere undersøkelse viste at over 51 prosent av nederlenderne ikke tilhører noe kirkesamfunn.

’Istid’ for kirken

Enda mer dramatisk enn nedgangen i antall kirkemedlemmer er nedgangen i antall kirkemedlemmer som går i kirken. I 1988 lød en overskrift i avisen De Telegraaf: «Istiden setter inn for kirken.» Avisen sa: «Det forundrer ingen lenger når en kirke blir revet. Det er skremmende hvor mange som slutter å gå i kirken. Det gjelder ikke bare den katolske kirke, men også de reformerte og kalvinske. Hvis denne sekulariseringen fortsetter, vil det bare gå noen få generasjoner til før alle har sluttet å gå i kirken.»

Avisen sa videre at nedgangen er størst i den romersk-katolske kirke. Den nevnte at i 1965 var det fortsatt omkring 60 prosent av alle nederlandske katolikker som gikk til messe. I 1975 var det bare 28 prosent, og i de senere år har tallet sunket til mindre enn 16 prosent.

Det at færre går i kirken, har hatt sin virkning på kirkebygningene, som blir stengt når menighetene skrumper inn og ikke lenger klarer de høye vedlikeholds- og driftsutgiftene. Atskillige religiøse bygninger er derfor blitt revet eller solgt til andre formål. Det er få som nå blir overrasket når de går inn i en kirke og ser at den blir brukt som museum, sykkelverksted, idrettshall, konsertsal, blomsterbutikk eller restaurant eller er gjort om til leiligheter.

Det er derfor ikke overraskende at religiøse myndigheter ser pessimistisk på framtiden. Etter at pave Johannes Paul II hadde besøkt Nederland, sa en biskop: «Paven besøkte et lik, eller i hvert fall en dødssyk pasient som tror at han lever i beste velgående.»

Hvorfor de forlater kirken

Nedgangen i antall kirkemedlemmer har gått stadig raskere på grunn av nye faktorer som har kommet inn i bildet. Én av dem er manglende respekt for myndighet. Folk er ikke lenger villig til å godta ting bare fordi en som har myndighet, ber dem om det. I tilknytning til dette kommer den vekt som blir lagt på individuell frihet. I dag vil folk selv bestemme hva de skal tro, og hvordan de skal handle.

To andre medvirkende faktorer sies å være medienes påvirkning og den moderne tendens til å mistro institusjoner. Mange mener også at etablerte institusjoner tar fra folk friheten og individualiteten. Omstendighetene kan til og med få de religiøse til å forlate kirken. Kirkemedlemmer som er opptatt av tradisjoner, føler seg for eksempel uvel i en kirke hvor presten går inn for forandringer. Og kirkegjengere som er moderne i sine synspunkter, føler seg ikke hjemme i en konservativ menighet.

Når det gjelder protestantiske kirkesamfunn, har den kalvinske kirke lenge hatt ord på seg for å holde fast ved gammeldagse moralnormer. Mange ble derfor forbauset da den nederlandske kalvinske synode i 1979 oppfordret de lokale kirkene til å gi homoseksuelle adgang til eukaristien og presteembetet. Den internasjonale kalvinske økumeniske synode bad i 1988 kalvinistene i Nederland om å vurdere saken på nytt, men synoden gav beskjed om at avgjørelsen var ugjenkallelig. I 1989 stemte den nederlanske reformerte kirkes synode også for at den skulle sette seg imot alle disiplinære tiltak som ble truffet mot homoseksuelle. Tenk deg hvor «gammeldags» mange protestanter må ha følt seg da en kalvinsk prest, en homoseksuell, sa i kirken at «homoseksualitet er en gave fra Gud», og at Gud også elsker homoseksuelle!

Vil det bli slutt på kristendommen?

I betraktning av disse og mange andre faktorer er det ikke overraskende at det har vært en masseflukt fra kirkene i Nederland og mange andre land. Noen tenkende mennesker har til og med kommet til at det kanskje ikke er mulig å finne sann kristendom noe sted. Kommer kristendommen til slutt til å dø ut?

Bibelen har forutsagt at kristenheten og andre religioner skulle miste støtte i vår tid. (Åpenbaringen 16: 12; 17: 15) Men den har også forutsagt at noen skulle forlate falsk religion fordi de hadde en vektig grunn til det, ikke bare fordi de var misfornøyd eller desillusjonert. Bibelen kommer med denne profetiske formaningen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder.» (Åpenbaringen 18: 4) «Henne» er den symbolske religiøse skjøgen, «Babylon den store», som omfatter alle verdens religioner, deriblant religionssamfunnene i vår tids kristenhet. «Mitt folk» er mennesker som oppriktig søker sannheten, og som forlater Babylon den store fordi de ønsker å tjene Gud på den måten Jesus lærte oss å gjøre det på. Kristenheten har kommet så langt bort fra den sanne kristendom at oppriktige mennesker må komme seg ut av den for å kunne tjene Gud på en måte som han godkjenner.

Den sanne kristendom lever og har framgang både i Nederland og resten av verden. Jehovas vitner følger Kristi lære og hans eksempel, trass i at de er ufullkomne. Vi venter ikke at du skal godta denne påstanden uten videre. Hvorfor ikke selv granske vitnenes lære i lys av Bibelen og se om dette stemmer? Lær om Jesu apostlers kristendom ved hjelp av Guds Ord og se hvordan den skiller seg ut fra det som kristenhetens kirkesamfunn har lært og praktisert i århundrer. Som apostelen Paulus sa, vil det at du gjør det, være til gagn for «livet nå og for det som skal komme». — 1. Timoteus 4: 8.

[Bilder på sidene 10 og 11]

Mange kirker i Europa blir nå brukt til verdslige formål. Side 10: En garasje i Nederland. Side 11: Eldresenter, verksted, gutteklubb og en tom kirke i Penygraig i Wales