De unge spør . . .

Hvem bør jeg ha som forbilde?

«Han var en fantastisk basketballspiller. Alle vennene mine likte ham. Han var forbildet mitt, og jeg ønsket å bli som ham og ha det som han hadde.» — Ping, en ung asiat.

DE SOM blir beundret og etterlignet, blir ofte kalt forbilder. Forfatteren Linda Nielsen sa: «Ungdommer etterligner dem de kan identifisere seg med, og som får en slik oppmerksomhet eller oppnår fordeler som de selv ønsker seg.» Ungdommer har derfor lett for å beundre jevnaldrende som er populære og tiltrekkende. Men mange unge har spesielt filmstjerner, musikere og idrettsfolk som sine forbilder.

Det bildet offentligheten har av de fleste kjendiser, er jo sjelden annet enn et oppkonstruert bilde som er nøye uttenkt for å skjule svakheter og feil, for å få folk til å beundre dem og, ikke minst, for å selge! Ping, som ble sitert innledningsvis, sa: «Jeg kjøpte alle videoene om basketballhelten min og gikk med klær og sko av det merke han brukte.» Noen ungdommer kler seg som sine idoler fra TV eller fra idrettsverdenen, de har samme hårfrisyre som dem, og de til og med går og snakker som sine forbilder.

Forbilder — gode og dårlige

«Men hva er galt med å beundre noen?» spør du kanskje. Det kommer an på hvem du beundrer. Bibelen sier: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Bibelen oppfordrer oss ikke til å følge mennesker. (Matteus 23: 10) Men den sier at vi skal «være etterlignere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene». (Hebreerne 6: 12) Apostelen Paulus, som skrev dette, var et fint eksempel for de første kristne. Han kunne derfor si: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus.» — 1. Korinter 11: 1.

Den unge Timoteus gjorde nettopp det. Han ble en nær venn av Paulus under de misjonsreisene de foretok sammen. (Apostlenes gjerninger 16: 1—4) Paulus begynte å se på Timoteus som sitt «elskede og trofaste barn i Herren». (1. Korinter 4: 17) Timoteus ble med Paulus’ hjelp en eksemplarisk kristen. — Filipperne 2: 19—23.

Men hva kan hende hvis du velger et galt forbilde? En ung mann som heter Richard, sier: «Da jeg var 15 år, ble jeg bestevenn med en skolekamerat som het Mario. Foreldrene mine var kristne, og de forsøkte å hjelpe meg åndelig sett. Men Mario holdt på med det som var gøy — diskoteker, fester, motorsykler og slike ting. Han gjorde det han hadde lyst til, når han hadde lyst til det. Det fikk ikke jeg lov til. Så da jeg var 16, sa jeg til foreldrene mine at jeg ville kutte ut å være en kristen, og det gjorde jeg.»

Finnes det noen lignende farer ved å betrakte kjendiser og idrettsstjerner som sine forbilder? Ja, det gjør det. Nå er det jo ikke noe galt i å beundre ferdighetene til en idrettsutøver, en skuespiller eller en musiker. Men spør deg selv: «Hva slags eksempler er de i sitt privatliv?» Er ikke mange idrettsstjerner, musikere og andre artister kjent for å gjøre seg skyldig i seksuell umoral og å misbruke narkotika og alkohol? Er det ikke også sant at mange av dem lever et ulykkelig liv som er preget av tomhet, trass i at de har penger og er berømte? Når du ser det fra en slik synsvinkel, hva godt kan det da komme ut av å etterligne slike mennesker?

Det å etterligne en kjendis’ hårfrisyre, klær eller måte å snakke på kan kanskje virke som en bagatell. Men det kan være det første skrittet mot å la verden «presse [deg] inn i sin egen form». (Romerne 12: 2, Phillips’ oversettelse) Det er en form som kan virke behagelig til å begynne med. Men hvis du helt gir etter for verdens påvirkning, vil den forme deg slik at du kommer i konflikt med Gud. «Vennskapet med verden er fiendskap mot Gud,» sies det i Jakob 4: 4.

Hvordan et godt forbilde kan være til hjelp

Hvis du derimot etterligner en som er et godt eksempel, kan det ha en positiv innvirkning på livet ditt. Blant dine medkristne kan du finne mange som er «et eksempel . . . i tale, i oppførsel, i kjærlighet, i tro, i renhet». (1. Timoteus 4: 12) Det er sant at du også innen den kristne menighet må være nøye med hvem du velger å omgås. (2. Timoteus 2: 20, 21) Men det er vanligvis ikke vanskelig å se hvem i menigheten som virkelig «vandrer i sannheten». (2. Johannes 4) Prinsippet i Hebreerne 13: 7 lyder: «Etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.» Når det gjelder de fleste av dine jevnaldrende, gjenstår det å se hva som vil bli resultatet av deres livsførsel. Men det finnes eldre personer i menigheten som har vist seg å være trofaste, og det er fornuftig å bli kjent med dem.

«Bli kjent med eldre personer?» spør du kanskje. Det høres kanskje til å begynne med ikke særlig tiltalende ut. Men husk på vennskapet mellom Timoteus og hans eldre venn, apostelen Paulus. Paulus så hvilke evner Timoteus hadde, og oppmuntret ham til å «oppflamme lik en ild den Guds gave» som var i ham. (2. Timoteus 1: 6) Ville det ikke ha vært fint å ha noen som kunne hjelpe og oppmuntre deg, noen som kunne få deg til å utvikle dine gudgitte evner?

En ungdom som heter Bryan, så fornuften i det. Han kjempet med mindreverdighetsfølelse da han ble kjent med en eldre, enslig menighetstjener. Bryan sier: «Jeg beundret den kjærlige omtanken han viste for andre, deriblant meg, hans iver i tjenesten og de fine talene han holdt.» Bryan nyter allerede nå godt av den personlige oppmerksomheten han fikk fra denne eldre kristne broren. Han innrømmer åpent: «Det har hjulpet meg til å forandre meg fra det jeg var før — en sjenert og kjedelig person.»

Foreldre som forbilder

Boken Adolescence—Generation Under Pressure sier at foreldre er «den ytre påvirkningskraft som framfor alt kan bidra til eller være til hinder for at en gjennomsnittsungdom utvikler en tilfredsstillende identitet». Boken sier videre at hvis unge mennesker ikke har en klar følelse av at de har en kurs i livet og en identitet, vil de bli «som et skip uten ror, som endrer kurs for hver bølge det møter».

Det gjenspeiler det som disippelen Jakob skrev for over 1900 år siden, slik det står i Jakob 1: 6: «Han skal fortsette å be i tro, uten å tvile i det hele tatt, for den som tviler, er som en bølge på havet, som drives av vinden og blåses omkring.» Du kjenner sikkert ungdommer som er akkurat slik. De tenker stort sett bare på å oppleve spenning i dag, uten å tenke på morgendagen.

Er du så heldig å ha gudfryktige foreldre som er gode eksempler i menigheten? Lar du deg i så fall forme av dem? Eller motsetter du deg dem hele tiden? Det er sant at foreldrene dine ikke er fullkomne. Men gjør deg ikke blind for deres gode egenskaper — egenskaper som du bør etterligne. «Jeg beundrer foreldrene mine,» skriver en kristen ungdom som heter Jarrod. «Den iveren de fortsatt viser i tjenesten, den måten de har taklet økonomiske problemer på, og den oppmuntringen de har gitt meg med tanke på å begynne i heltidstjenesten, har alt sammen hatt en god innvirkning på meg. Foreldrene mine har alltid vært forbilder for meg.»

Det beste forbildet

Da ungdommer i USA som var med på en meningsmåling utført av gallupinstituttet, ble spurt om hvem de mente var den største person i historien, valgte de fleste av dem amerikanske politikere. Bare seks prosent mente at det var Jesus Kristus. Bibelen sier imidlertid at Jesus Kristus etterlot oss et fullkomment «eksempel, for at [vi] skal følge nøye i hans fotspor». (1. Peter 2: 21; Hebreerne 12: 3) Han oppfordret disiplene til å lære av ham. (Matteus 11: 28, 29) Men hvordan kan du egentlig gjøre det?

Bli godt kjent med Jesu liv. Prøv å lese igjennom evangelieberetningene og også boken Det største menneske som noen gang har levd.a Legg merke til hvordan Jesus underviste, den medfølende måten han behandlet andre på, og det motet han la for dagen da han var under press. Du vil oppdage at Jesus er det aller beste forbildet du kan ha.

Jo bedre kjent du blir med dette fullkomne forbildet, jo mindre vil du føle deg tiltrukket av jevnaldrende eller kjendiser, som kan utsette deg for en åndelig usunn påvirkning. Husker du Ping og hans beundring for en idrettsstjerne? Ping liker fremdeles å spille basketball av og til, men han har innsett at det er dumt å prøve å etterligne kjendiser.

Og hva med Richard? Hans valg av forbilde førte til at han forlot sin kristne tro. Richard ble imidlertid kjent med Simon, en ung mann i 20-årene, som var et av Jehovas vitner. Richard forteller: «Simon ble min venn og hjalp meg til å forstå at jeg kan glede meg over livet uten å gå på akkord med Bibelens prinsipper. Jeg fikk raskt respekt for Simon, og hans eksempel var av stor betydning da jeg vendte tilbake til menigheten og innviet livet mitt til Jehova. Jeg er mye lykkeligere nå og føler at livet mitt virkelig har mening.»

Ja, det spiller en stor rolle hvem du velger som dine forbilder.

[Fotnote]

[Bilde på side 13]

Du kan ha nytte av å være sammen med dem som er eldre enn deg, og som har et godt rykte