Fanget i fattigdommens grep

I ÅR 33 sa Jesus Kristus til sine disipler: «De fattige har dere jo alltid hos dere.» (Matteus 26: 11) Hva mente han egentlig med dette? Mente han at fattigdommen aldri ville bli overvunnet?

Lederen for De forente nasjoners utviklingsprogram, James Speth, har sagt: «Vi kan ikke akseptere at [fattigdommen] alltid kommer til å være til stede. Dagens verden har de ressurser, de kunnskaper og den ekspertise som skal til for å henvise fattigdommen til historien.» Men kan dagens verden gjøre slutt på fattigdommen?

De forente nasjoners generalforsamling håper tydeligvis at menneskene kan gjøre slutt på fattigdommen, for den har utropt årene 1997 til 2006 til å være «FNs tiår for utryddelse av fattigdom». FN vedtok å samarbeide med stater, folk og institusjoner om å få i gang økonomisk utvikling, forbedre adgangen til primære tjenester, forbedre kvinnenes status og legge forholdene til rette for inntektsøkning og økt sysselsetting.

Dette er virkelig høye mål! Men kommer verdenssamfunnet til å nå dem? Tenk over noen av de hindringene som står i veien for at menneskene ved egne anstrengelser kan fjerne fattigdommen.

Sult og underernæring

Ayembe, som bor i Zaïre, har en familie på 15 som er avhengig av henne. Noen ganger har familien råd til å spise ett måltid om dagen — maisgrøt som er smaksatt med kassavablad, salt og sukker. Noen ganger må de klare seg helt uten mat i to—tre dager. «Jeg venter til barna gråter av sult før jeg lager mat,» sier Ayembe.

Deres situasjon er ikke enestående. I utviklingslandene går én av fem personer sulten til sengs hver kveld. Over hele verden er det 800 millioner mennesker — hvorav 200 millioner barn — som er kronisk underernærte. Disse barna vokser ikke normalt, og de blir ofte syke. Deres prestasjoner på skolen er svake. Dette får uheldige følger for dem når de blir voksne. Forholdet er altså at fattigdom ofte fører til underernæring, som igjen bidrar til fattigdom.

Fattigdom, sult og underernæring er så utbredt at politiske, økonomiske og sosiale anstrengelser ikke strekker til for å fjerne disse ondene. Situasjonen blir faktisk heller verre enn bedre.

Dårlig helse

Ifølge Verdens helseorganisasjon er fattigdom «verdens dødeligste lidelse» og «den fremste underliggende årsak til død, sykdom og lidelse».

En bok som et FN-organ har utgitt om menneskers leveforhold, opplyser at minst 600 millioner mennesker i Latin-Amerika, Asia og Afrika har så dårlige boligforhold — uten tilfredsstillende vanntilførsel, hygiene og kloakkavløp — at deres liv og helbred er i konstant fare. (An Urbanizing World: Global Report on Human Settlements, 1996) Verden over er det mer enn en milliard mennesker som mangler rent vann. Flere hundre millioner har ikke råd til et likevektig kosthold. Alle disse faktorene gjør det vanskelig for fattige mennesker å forebygge sykdom.

Fattige mennesker har ofte heller ingen mulighet til å få behandling for sine sykdommer. Når de fattige blir syke, har de gjerne ikke midler til de rette medisiner eller medisinsk behandling. De fattige dør unge, og de av dem som overlever, sliter kanskje med kroniske sykdommer.

Zahida, en torghandler på Maldivene, sier at «fattigdom fører til dårlig helse, som hindrer deg i å arbeide». Og de som ikke har arbeid, synker naturligvis enda dypere ned i fattigdommen. Det oppstår en ond og dødelig sirkel hvor fattigdom og sykdom gjensidig forsterker hverandre.

Arbeidsledighet og lave lønninger

En annen side ved fattigdommen er stor arbeidsledighet. Over hele verden finnes det 120 millioner mennesker som kan arbeide, men som ikke kan finne noen jobb. Samtidig er det omkring 700 millioner mennesker som har lange arbeidsdager og sliter for en betaling som er utilstrekkelig til å dekke deres grunnleggende behov.

Rudeen kjører scooterdrosje i Kambodsja. Han sier: «For meg betyr fattigdom å arbeide i over 18 timer hver dag uten å tjene nok til å livnære meg selv, min kone og våre to barn.»

Miljøødeleggelser

Fattigdom er nær forbundet med miljøødeleggelser. Elsa, som driver forskning i Guyana i Sør-Amerika, sier: «Fattigdom betyr ødeleggelse av naturen — av skog, jord, dyreliv, elver og sjøer.» Her har vi en annen ond sirkel — fattigdom fører til miljøødeleggelser som igjen fører til økende fattigdom.

Det er en eldgammel skikk å dyrke et jordstykke til det blir utpint eller brukt til andre formål. Det samme gjelder rasering av skog — det å hogge ned skoger til trevirke eller brensel eller for å rydde ny dyrkningsjord. Fordi folketallet på jorden stadig øker, har omfanget av ødeleggelsene antatt uhyggelige dimensjoner.

Ifølge Det internasjonale fond for jordbruksutvikling er nesten 20 prosent av all matjord i verden blitt uegnet til jordbruksformål i løpet av de siste 30 årene, hovedsakelig fordi det ikke finnes nok penger og heller ikke den nødvendige teknologi til å sette i verk vernetiltak. I løpet av den samme perioden er millioner av dekar på nytt blitt liggende brakk på grunn av dårlig konstruerte og dårlig vedlikeholdte vanningssystemer. Og millioner av dekar skog blir hvert år hogd ned av folk som trenger ny dyrkningsjord eller trelast eller brensel.

Denne ødeleggelsen er forbundet med fattigdom på to måter. For det første blir de fattige ofte nødt til å belaste miljøet for å dekke sitt behov for mat og brensel. Hvordan kan man vel snakke om en bærekraftig utvikling eller om hensynet til de kommende generasjoner når man står overfor sultne og fattige mennesker som er nødt til å gå løs på naturressursene for å overleve akkurat nå? For det andre utnytter de rike ofte de fattiges naturressurser for vinnings skyld. Enten naturressursene blir ødelagt av rike eller fattige, øker fattigdommen.

Utdannelse

Alicia, som er sosialarbeider i en by på Filippinene, har dette å si: «Et av fattigdommens ansikter er en kvinne som sender barna sine ut i trafikken for å tigge i stedet for å sende dem på skolen, fordi de ellers må være uten mat. Moren vet at hun trekker barna inn i den samme sirkelen som hun selv er fanget i, men hun kan ikke se noen vei ut av uføret.»

Omkring 500 millioner barn har ingen skole å gå til. En milliard voksne er funksjonelt sett analfabeter. Uten skolegang er det vanskelig å få et skikkelig arbeid. Fattigdom fører altså til mangel på utdannelse, noe som igjen fører til mer fattigdom.

Boligsituasjonen

Boligmangel er et problem i fattige land, og til og med i noen rike land. I en rapport heter det at nesten en kvart million mennesker i New York har bodd på herberger for hjemløse en eller annen gang i løpet av de siste fem årene. Også i Europa finnes det fattige. I London er omkring 400 000 registrert som hjemløse. I Frankrike er det en halv million mennesker som ikke har noe sted å bo.

I utviklingslandene er situasjonen verre. Folk strømmer til byer og tettsteder. De lokkes av drømmen om mat, arbeid og et bedre liv. I noen byer bor over 60 prosent av befolkningen i slumområder. Fattigdommen i landdistriktene fører derved til at fattigdommen øker i byene.

Befolkningsmengden

Alle disse problemene øker fordi befolkningsmengden øker. Verdens folketall har økt til over det dobbelte i løpet av de siste 45 årene. De forente nasjoner regner med at folketallet vil øke til 6,2 milliarder innen år 2000 og til 9,8 milliarder innen år 2050. De fattigste områdene i verden har den sterkeste befolkningsveksten. Av de omkring 90 millioner barn som ble født i 1995, ble 85 millioner født i de landene som er dårligst rustet til å sørge for dem.

Tror du at menneskene plutselig vil begynne å samarbeide om å fjerne fattigdommen for alltid ved å løse de problemene som består i sult, sykdom, arbeidsledighet, miljøødeleggelser, mangelfull utdannelse, dårlige boligforhold og krig? Det gjør du sannsynligvis ikke.

Betyr dette at situasjonen er håpløs? Nei, for løsningen er i sikte og vil med sikkerhet komme — men ikke ved menneskelige bestrebelser. Hvordan vil den da komme? Og hvordan skal vi forstå Jesu ord: «De fattige har dere jo alltid hos dere»?

[Ramme på side 7]

De fattigste av de fattige

I 1971 formulerte De forente nasjoner uttrykket «de minst utviklede land» for å beskrive de «fattigste og økonomisk sett svakeste av utviklingslandene». Da var det 21 slike land. Nå er det 48 av dem, hvorav 33 i Afrika.

[Bilde på side 5]

Millioner arbeider lange dager for beskjeden lønn

[Rettigheter]

Godo-Foto

[Bilde på side 6]

Luksus og fattigdom eksisterer side om side

[Bilde på side 7]

Millioner holder til i dårlige boliger