Vi betrakter verden

Hav i fare

Mer enn 1600 havforskere og naturvernbiologer fra 65 land har skrevet under på en «appell om handling» for å beskytte havene mot ytterligere skade, melder avisen The Journal of Commerce. «Havene er i store vanskeligheter, mye større vanskeligheter enn vi tidligere har trodd,» sier marinøkologen Elliot Norse. Et eksempel som blir trukket fram, er et havområde på 18 000 kvadratkilometer i Mexicogolfen som er kjent som den døde sonen. Som navnet antyder, er den døde sonen uten fisk, reker og de fleste andre vannlevende dyr. Forskerne mener at problemet skyldes store konsentrasjoner av alger som lever av næringsrike spillprodukter som blir ført ut i havet med elven Mississippi. Når algene dør, synker de ned på havbunnen. Der blir de brutt ned av bakterier, noe som medfører at havbunnen blir tappet for oksygen. Havforskeren Nancy Rabalais sier: «Alt som ikke kan komme seg unna, vil etter hvert dø.»

Organdonorer

Vil du at andre skal gjøre krav på organene dine når du dør? Dette er et spørsmål mange brasilianere har stått overfor etter at en ny lov trådte i kraft den 1. januar 1998. Loven sier at alle brasilianere over 18 år automatisk blir organdonorer med mindre de undertegner et dokument der de ber om å bli fritatt. Men «det er mye som tyder på at de fleste brasilianere ville foretrekke å forbli intakte etter at de er døde,» melder avisen The Miami Herald. «I løpet av de siste seks månedene har tre av fire personer som har tatt førerkort, avvist organdonering.» Hvorfor? Noen er redde for at legene skal bli presset til å erklære pasientene hjernedøde for tidlig for å kunne gjøre bruke av organene deres.

Et dårlig år for sannsigerne

Sannsigerne i Tyskland var på det nærmeste slått med «blindhet» i 1997, melder Frankfurt-avisen Nassauische Neue Presse. Av de rundt regnet 70 forutsigelsene som ble analysert av den tyske forening for vitenskapelig utforskning av det paravitenskapelige (GWUP), var det ingen som gikk i oppfyllelse. De virkelig overraskende hendelsene i 1997 viste seg å ha vært skjult for de synske. For eksempel var det ingen av sannsigerne som forutsa prinsesse Dianas plutselige død. Mange sannsigere er blitt så forsiktige at de bare prøver å forutsi hvordan trender kommer til å utvikle seg, for eksempel når det gjelder økonomiske og politiske vanskeligheter. Dette er «ting som enhver avisleser kunne ha tenkt seg fram til i alle fall,» sier Edgar Wunder i GWUP.

Høyst risikabel sex

Fra 1994 til 1996 ble 203 HIV-smittede pasienter utspurt om sin seksuelle atferd av forskere ved Rhode Island Hospital og Boston City Hospital i USA. Hvilke svar gav undersøkelsen? «Fire av ti HIV-smittede lot være å informere sexpartnere om sin tilstand, og nesten to tredjedeler av disse brukte ikke alltid kondom,» melder avisen The New York Times. Å holde tilbake informasjon om HIV-smitte er vanlig, sier forskerne. «Dette er ikke et problem som skyldes mangel på kunnskap,» sier dr. Michael Stein ved det medisinske fakultet ved Brown universitet i Providence i den amerikanske delstaten Rhode Island. «Folk forstår at de kanskje kan overføre HIV-smitten til andre. [De] er ikke uvitende om disse tingene. Dette er et spørsmål om personlig ansvar.»

Sterk fedme og hjertesykdom

«Den mest effektive strategien for å forebygge kransarteriesykdom hos voksne kan være å forebygge sterk fedme hos barn,» melder den amerikanske legeforenings tidsskrift. Helsearbeidere har en tid vært klar over at sterk fedme i tidlig alder øker risikoen for høyt blodtrykk, sukkersyke, hyperlipemi (forhøyd innhold av fett i blodet), hjerteinfarkt og andre kroniske sykdommer. Men trass i legenes forslag om å begrense fettinntaket og mosjonere regelmessig sies det at en tredjedel av alle nordamerikanere lider av overvekt eller sterk fedme. «Hvor mye informasjon trenger vi før vi som samfunn betraktet tar skritt for å forebygge sterk fedme hos barna våre ved å lære dem gode spisevaner og mosjonsrutiner?» spør Linda Van Horn ved det medisinske fakultet ved Northwestern universitet i Chicago. «De potensielle fordelene er umåtelig store. Uten noen tiltak er konsekvensene for hjerte-karsystemene forutsigelige, invalidiserende og kostbare.» Men resultatene av en nyere undersøkelse som er omtalti tidsskriftet The New England Journal of Medicine, tyder på at sterk fedme bare i begrenset grad utgjør en helserisiko. Denne undersøkelsen konkluderer med at sterk fedme «øker sannsynligheten for en for tidlig død, men ikke med så mye som mange medisinsk sakkyndige hadde regnet med,» melder avisen The New York Times.

Skogene forsvinner

Nesten to tredjedeler av de skogene som dekket jorden før den menneskelige sivilisasjon begynte å gjøre seg gjeldende, har nå forsvunnet, sier Verdens Naturfond (WWF). Trass i at det er blitt gjort iherdige bestrebelser for å gjøre folk oppmerksom på problemet, har avskogingen i dette tiåret vært så omfattende at flere land snart kan være uten naturlige skoger. Skogrydding med tanke på å skaffe til veie trevirke og dyrkbar jord fører til at det går sterkt tilbake med mange plante- og dyrearter. Trebrenning medfører utslipp av karbondioksid i jordens atmosfære, noe mange frykter skal være årsak til global oppvarming. WWF mener at minst ti prosent av alle typer skog rundt om i verden bør fredes innen år 2000, melder London-avisen The Guardian.

Frykt for verdensomfattende matmangel

En undersøkelse som er blitt foretatt ved Johns Hopkins universitet, viser at «hvis ikke befolkningsveksten avtar og matvareproduksjonen øker betydelig, vil det i 2025 ikke være nok mat til verdens anslagsvis åtte milliarder sultne munner,» sier en melding fra Associated Press. Forskerne forutsier at «hvis ikke fødselstallene synker til omkring to barn pr. kvinne», må matvareproduksjonen dobles innen 2025 for å skaffe til veie «nok trygg og næringsrik mat» til at folk holder seg sunne og friske. Noe som forverrer problemet, er mangelen på vann, forurensningen av miljøet, det stadige tapet av matjord på grunn av erosjon og forandringene i klimaet. Allerede i dag dør det hvert år omkring 18 millioner mennesker på grunn av sult, selv om det produseres nok mat til å brødfø de nesten 6 milliarder menneskene som nå lever på jorden.

Orinocoalligatoren trues av utryddelse

Alligatorene i elven Orinoco i Venezuela er i fare, ifølge bladet Estampas, som kommer ut i Carácas. Det er blitt drevet jakt på disse dyrene for skinnets skyld siden 1930. På den tiden «fantes det flere alligatorer enn mennesker i Venezuela,» sier bladet. Men mellom 1931 og 1934 ble det eksportert alligatorskinn med en samlet vekt på nesten 1,5 millioner kilo, skinn som kom fra minst 4,5 millioner alligatorer. I 1950, «etter flere års kontinuerlig jakt», var bestanden av alligatorer blitt så liten at det «bare» kunne eksporteres 30 000 kilo. I dag er det færre enn 3000 orinocoalligatorer igjen, og forskerne sier at disse, sammen med 312 andre venezuelanske dyrearter, står i fare for å bli utryddet av mennesker.

Ærefryktinngytende stjernekraft

Et bilde som nylig er blitt overført ved hjelp av romteleskopet Hubble, har skaffet til veie ytterligere beviser for at en stjerne i vår galakse er av den sjeldne typen som kalles en «lyssterk blå variabel». Ifølge astronomene har denne klare stjernen og den omkringliggende tåken form som en pistol, og derfor har den fått navnet Pistolen. Det blir anslått at Pistolen har minst 60 ganger større masse enn vår sol og avgir nesten 10 millioner ganger mer energi. Dette er muligens «den mest energirike stjernen på himmelen,» sier bladet Science News. Men på grunn av mellomliggende støv kan stjernen bare påvises med infrarøde detektorer. Dette forklarer hvorfor Pistolen, som befinner seg 25 000 lysår fra jorden, ikke ble oppdaget før i begynnelsen av 1990-årene. Det er bare blitt påvist seks andre stjerner av denne typen i vår galakse.

Bilkjøring og telefonbruk — en farlig kombinasjon

Bilførere som snakker i telefon mens de kjører, kan komme til å gjøre alvorlige feil uten noen gang å bli klar over det. Denne slutningen ble trukket etter et forsøk som ble utført på vegne av et tysk automobilforbund. Bilførere ble bedt om å kjøre en testrute tre ganger. Den første gangen brukte de ikke telefon. Den andre gangen brukte de et mobiltelefonsett som lar en ha hendene fri mens en snakker, og den tredje gangen brukte de et håndapparat. Hvor godt klarte forsøkspersonene seg? I gjennomsnitt gjorde bilførere som ikke brukte telefon, 0,5 feil i forbindelse med det å bremse og å holde seg i samme fil. De som hadde hendene fri mens de snakket i telefon, gjorde 5,9 feil, og de som brukte et håndapparat, gjorde 14,6 feil. Ifølge avisen Süddeutsche Zeitung ble det ut fra undersøkelsen konkludert med at bruk av håndholdte telefoner under bilkjøring «representerer en betydelig sikkerhetsrisiko».