Hvor interessert er unge mennesker i religion?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I FRANKRIKE

FOR de 750 000 ungdommene som var samlet, skulle dette bli en kveld med jublende festrus. De viftet med flagg, sang og applauderte. Laserstråler og fyrverkeri lyste opp, og musikere fikk mengden i stemning. Atmosfæren minnet om et «gigantisk, improvisert diskotek». Til slutt, ledsaget av hyllingsrop, kom den mannen de hadde ventet på, ut på scenen.

Var dette begynnelsen på et eller annet rockebands verdensturné? Nei. Det var et religiøst massemøte i Paris under Verdens ungdomsdager, som den katolske kirke arrangerte, og mannen var ingen annen enn pave Johannes Paul II!

Noen synes kanskje det virker rart at ungdommer er interessert i slike religiøse festivaler som denne. Men mediene snakker nå om en religiøs vekkelse blant de unge.

Situasjonen utad

Utad kan det se ut som om det står ganske bra til med religionssamfunnene. Omkring 68 prosent av de unge europeerne som er blitt spurt, sier at de tilhører et religionssamfunn, og i Irland er tallet over 90 prosent. I Armenia, en tidligere sovjetrepublikk der mange en gang betraktet religion som en levning fra fortiden, sa en prest om det at tidligere folketomme kirker nå er fulle: «Jeg er forbauset over den tiltrekningskraft religion har på den yngre generasjon.»

I mange land har mediene fortalt en hel del om unge menneskers engasjement i sekter og karismatiske grupper. Religiøse festivaler, som den som er nevnt innledningsvis, er populære. Men hva ser vi når vi går under overflaten?

Når vi ser nærmere etter

Når vi betrakter situasjonen nærmere, ser vi at det i 1967 var 81 prosent av de unge i Frankrike som trodde på Gud, mens det i 1997 var færre enn 50 prosent. I Europa som et hele er det bare 28 prosent av de unge som tror på en personlig Gud. Det er derfor ikke overraskende at bare 12 prosent av de unge i Europa ber ofte. Hvordan gir dette seg utslag i den måten de unge betrakter religion på?

I Danmark sier 90 prosent av de unge at de tilhører folkekirken. Bare tre prosent beskriver seg selv som aktive medlemmer. En meningsmåling som den katolske avisen La Croix gjennomførte i Frankrike i 1997, viste at 70 prosent av de unge der i landet anser religion for å være nokså uvesentlig i deres liv. Tre fjerdedeler av dem legger større vekt på personlig erfaring enn på det en religion sier. Slik er det også i de fleste andre europeiske land.

Hva er grunnen til at mange unge vender kirkesamfunnene ryggen? De fleste av dem mener at de tradisjonelle religionssamfunnene ikke inngir tillit. I Frankrike betrakter for eksempel flertallet av de unge religion som en splittende faktor i verden. Dessuten er det ikke vanskelig å finne ungdommer som synes det samme som den 15 år gamle Judith, en katolikk i Spania, som sier: «Jeg er ikke enig i det kirken sier om moral.» Og den 20 år gamle Joseph på Taiwan synes at «religion er for tradisjonsbestemt». Men hvis de fleste unge ikke tror på det som blir framholdt i det religionssamfunnet de tilhører, hva tror de på da?

Religion à la carte

Nå for tiden er det vanlig at unge mennesker velger religiøse oppfatninger på samme måte som de velger retter fra en meny. Et tidsskrift kalte det for religionsutøvelse «à la carte». Et katolsk blad sammenlignet det med det å gå og kikke i butikkvinduer. Tanker og forestillinger som var i ferd med å bli avleggs, er nå alminnelige. Omkring 33 prosent av de unge i Europa tror for eksempel at amuletter kan bringe lykke, 40 prosent tror at spåkoner kan forutsi framtiden, og 27 prosent tror at stjernene øver innflytelse på folks liv. Mange unge europeere tror også på reinkarnasjon og lignende.

Det er et så stort mangfold av religiøse oppfatninger at de unge kan velge og vrake. Det er få som tror at én religion har monopol på sannheten. Når de unge velger etter smak og behag, blir det et mindre tydelig skille mellom de religiøse oppfatningene deres. Noen sosiologer snakker derfor nå om en «tiltagende utrydding» eller «alminnelig underminering» av formelle trosbekjennelser. Hvordan reagerer de tradisjonelle religionssamfunnene på at det åndelige klimaet er blitt slik som det er nå?

Religionssamfunn søker å tiltrekke ungdommer

Religionssamfunnene erfarer at det er en utfordring å tiltrekke de unge. En fransk prest spurte i forbindelse med det at så store skarer deltok i den nevnte katolske festivalen i Paris: «Hvor kommer alle disse ungdommene fra? Jeg har ingen unge i mine kirker. Jeg ser dem aldri.» I sin søken etter å tiltrekke og holde på de unges oppmerksomhet må den katolske kirke forandre profil og den måten den holder fram sitt budskap på.

«Kirken legger om stilen!» erklærte den franske avisen Le Figaro. Da festivalen Verdens ungdomsdager ble arrangert i Paris for tolvte gang, benyttet kirken seg av byråer og firmaer som var mer vant til å organisere rockekonserter enn katolske festivaler. Ungdommene, som kom fra over 100 land, fikk over 300 underholdningstilbud, og det ble spesiallaget merkeklær til de geistlige.

Mange religionssamfunn som ikke er på bølgelengde med dagens unge og føler behov for å tilpasse seg, er i ferd med å bli trosretninger som favner alt og alle. Michel Dubost, den katolske geistlige som organiserte Verdens ungdomsdager i Paris, gjenspeilte denne holdningen da han sa: «Jeg skulle selvfølgelig ønske at alle døpte var tro mot Kristus. Men selv om de ikke er det, har de en plass i kirken.»

Ungdommer søker svar

En avis framhevet at de unge virkelig søker svar, ved å omtale det at de unge samlet seg til den religiøse festivalen i Paris, som ’snarere et rop om tro enn et utslag av tro’. Ble dette ropet besvart av den katolske kirke?

Når en tar av innpakningspapiret eller gjennomskuer det ’synsbedrag’ som store religiøse festivaler skaper, slik en katolsk avis uttrykte det, hva er det da en sitter igjen med? Den franske avisen Le Monde kommenterte den «mangel på virkelig innhold» som viser seg under overflaten.

Mat må være næringsrik og ikke bare se tiltalende ut, selv om også det er viktig. Unge menneskers spørsmål om meningen med livet krever svar som gir åndelig næring. De unge er ikke fornøyd med de tiltalende, men tomme svarene de blir servert.

Har slike religiøse arrangementer som ikke har noe virkelig innhold, noen varig virkning på dagens unge? Den franske sosiologen Danièle Hervieu-Léger sa: «Det er liten sjanse for at disse storstilte tilstelningene skal få noen varig sosial virkning.» Hvor kan så de unge finne tilfredsstillende svar på spørsmålene sine?

Tilfredsstillende svar

I 1997 hadde det franske bladet Le Point en artikkel om de vanskeligheter de unge står overfor. I tillegg til at de unge ofte prøver å finne ut av meningen med livet, må de også takle kriminalitet og vold. Er det mulig å klare dette? I den nevnte artikkelen stod det: «Da David var 30 år, begynte han å engste seg over den nedbrytende virkning som alkohol, narkotika og vold hadde på kroppen hans. Jehovas vitner banket på hos ham og hadde svar på hvordan han kunne innfri sine forventninger om å klare å rense seg. Han studerte. Han omvendte seg. Han betalte tilbake spillegjeld og betalte alle som ikke engang visste at han hadde snytt dem i poker. Han verken røyker, drikker eller slåss mer.»

Artikkelen sa videre om andre ungdommer som har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner: «De har funnet alle svarene på alle spørsmålene sine.» Et ungt vitne sa ganske enkelt: «Bibelen har sagt sannheten i to tusen år, så hvorfor skulle jeg lete etter rettledning andre steder?»

Guds Ord inneholder et budskap til de unge. De praktiske rådene den inneholder, hjelper dem til å hanskes med dagens problemer og gir dem et solid grunnlag for å tro på en framtid som er preget av fred og brorskap. I en verden som er i konstant forandring, er det håpet som Bibelen gir, «et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast», noe som gir stabilitet og trøst. (Hebreerne 6: 19) Hundretusener av ungdommer har fått et virkelig meningsfylt liv ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. De har selv sett hvordan Bibelen forårsaker forandringer som ikke bare er overfladiske. Når unge mennesker godtar Bibelens svar, oppdager de at deres søken etter virkelig tro blir belønnet.

[Bilde på side 12]

Religiøs festival tiltrekker tusenvis av ungdommer i Paris

[Bilde på side 13]

Verdens ungdomsdager i Paris — en ekte religiøs vekkelse?