Reklamens makt

FOR lenge siden ble en TV-reklame som avbrøt et program, gjerne introdusert med ordene: «Og nå noen ord fra vår sponsor.» Sponsorer er firmaer som betaler for å få reklamert for sine produkter. Det som en gang var «noen ord fra vår sponsor», er nå blitt den rene flom. Sponsorene fortsetter å støtte nyhets- og underholdningsmediene — fjernsynet, radioen, blad og aviser — ved å reklamere i disse mediene. De prøver derfor å ha makt over hva som kommer fram i mediene, og hva som ikke gjør det.

Et eksempel: I 1993 skrev en fabrikant av en tysk luksusbil et brev til 30 blad og krevde at annonser som reklamerte for denne bilen, bare skulle presenteres «i passende redaksjonelt miljø». Brevet forklarte at de numrene av bladene som inneholdt disse bilannonsene, ikke burde inneholde stoff som var kritisk til denne bilen, til tyske produkter eller til selve Tyskland. Det er selvfølgelig ikke overraskende at denne bilfabrikanten, som bruker 112 millioner kroner på annonser i blad og tidsskrifter, forventet «passende redaksjonelt miljø».

Det er heller ikke overraskende når blad som averterer nye brudekjoler, ikke godtar annonser for brukte brudekjoler, eller når aviser som oppgir en liste over eiendomsmeglere, ikke forteller hvordan man kan kjøpe hus uten å benytte seg av eiendomsmegler. Det burde heller ikke overraske oss når medier som reklamerer for sigaretter eller lotterier, ikke kritiserer røyking eller spill om penger.

Forbrukerkultur

Reklamens makt gjelder altså ikke bare salg av varer. Reklamen fremmer en livsstil, en global kultur som er sentrert om materielle ting.

Er det noe galt i dette? Det kommer an på hvem en spør. Annonsørene argumenterer med at folk er glad i å kjøpe og eie ting; reklamen tjener folks interesser. De sier at reklamen dessuten skaper arbeidsplasser, sponser kunsten og idretten, bidrar til at mediene holder seg på et rimelig prisnivå, oppmuntrer til konkurranse, forbedrer produkter, holder priser nede og gjør det mulig for forbrukerne å treffe informerte valg når de kjøper noe.

Andre hevder at reklamen gjør folk rastløse og misfornøyde med det de har, og at den skaper og gir næring til stor kjøpelyst. Forskeren Alan Durning skriver: «Reklamen er, i likhet med vår tidsalder, ustadig, hedonistisk, full av produktprofiler og drevet av hva som er mote; den glorifiserer individet, idealiserer forbruk som veien til selvrealisering og hevder at teknologiske framskritt er skjebnens drivkraft.»

Reklamens makt over deg

Er reklame med på å forme hva vi er, og hva vi ønsker oss? Sannsynligvis. Men om denne påvirkningen er stor eller liten, avhenger av andre former for påvirkning.

Hvis vi lar oss lede av bibelske prinsipper og verdier, er vi klar over at det ikke er noe galt i å eie materielle ting. Gud velsignet jo Abraham, Job, Salomo og andre ved å gi dem stor velstand.

På den annen side vil vi hvis vi følger bibelske prinsipper, slippe den utilfredshet som mange erfarer fordi de søker å oppnå selvutfoldelse og lykke ved hele tiden å skaffe seg materielle ting. Bibelens budskap er ikke: «Kjøp til du stuper.» Den sier derimot:

Sett din lit til Gud. «Pålegg dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være hovmodige, og at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem.» — 1. Timoteus 6: 17.

Vær tilfreds. «For vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Timoteus 6: 7, 8.

Vær beskjeden. «Likeså ønsker jeg at kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt, men på den måten som sømmer seg for kvinner som bekjenner at de har ærbødighet for Gud, nemlig ved gode gjerninger.» — 1. Timoteus 2: 9, 10.

Vær klar over at gudgitt visdom er bedre enn rikdom. «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å få den som vinning er bedre enn å få sølv som vinning, og å få den som utbytte er bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og av alle andre ting som du gleder deg over, kan ingen sidestilles med den. En lang rekke dager er i dens høyre hånd; i dens venstre hånd er det rikdom og ære. Dens veier er liflighets veier, og alle dens stier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som har et fast grep om den, skal prises lykkelige.» — Ordspråkene 3: 13—18.

Vær gavmild. «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

En kan kanskje hevde at denne artikkelserien i seg selv er en form for «reklame», at den «selger» den oppfatning at åndelige verdier ikke bør fortrenges av materielle verdier. Du er sikkert enig i den konklusjonen.

[Ramme på side 9]

Å utbre budskapet om Guds rike

Hva er en av de beste måtene å nå ut til folk med et bestemt budskap på? Boken Advertising: Principles and Practice sier: «I en ideell verden ville enhver produsent være i stand til å snakke direkte med enhver forbruker om det produktet eller den tjenesten som er til salgs.» De sanne kristne har på frivillig basis gjort kjent Guds rike på denne direkte måten i nesten 2000 år. (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 20: 20) Hvorfor benytter ikke næringslivet seg mer av denne metoden for å nå ut til folk? Boken forklarer: «Det er svært dyrt å gjøre det. Når selgere oppsøker folk, kan det være at hvert besøk koster godt over 150 dollar.» De kristne utbrer budskapet om Guds rike uten å ta betalt for det. Det hører med til deres gudsdyrkelse.

[Bilde på side 8]

Bibelens budskap er ikke «Kjøp til du stuper»