Smakssansen en gave fra en kjærlig Skaper
«BLANT [de fem] sansene er det smaken som er dronning,» sa Linda Bartoshuk, en ledende smaksforsker. Å smake er en hyggelig opplevelse som beskytter oss ved å hjelpe oss til å skjelne mellom det som er akseptabelt, og det som er skadelig.
Den forunderlige smakssansen setter oss i stand til å nyte en frisk appelsins søthet, en peppermynteiskrems forfriskende kjølighet, en kopp morgenkaffes oppkvikkende bitterhet og det raffinerte krydderet i en kjøkkensjefs hemmelige saus. Smaksopplevelser gjør så sterkt inntrykk at vi setter visse personlighetstrekk i forbindelse med dem.
Kanskje du oppfatter enkelte som søte. På den annen side har du kanskje sagt at en person er en surpomp. En som er fiendtlig stemt mot en annen, kan omtales som bitter. Bibelen forteller for eksempel om «menn som er bitre i sjelen», og den nevner også «bitter tale». — Dommerne 18: 25; Salme 64: 3; 2. Samuelsbok 17: 8.
Smakssansen og verdenshistorien
Smaksopplevelser var en av de viktigste drivkreftene bak oppdagelsesreisene på 1400- og 1500-tallet. For omkring 500 år siden seilte Vasco da Gama rundt sørspissen av Afrika til India og vendte tilbake til Portugal med en last krydder. De neste 300 årene var europeiske nasjoner i stadig konflikt med hverandre, ettersom Frankrike, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia konkurrerte om å skaffe seg kontroll over krydderkildene.
Du spør kanskje: «Hvorfor skulle mennesker kjempe og dø på grunn av krydder?» For å tilfredsstille smakssansen! Ja, så sterk var europeernes sans for krydder. Fram til i dag har moderne industri, handel og vitenskap vært opptatt med å imøtekomme folks smakssans.
Men hva er egentlig smak? Og hvilken forbindelse er det mellom smakssansen og de andre sansene?
Tungens rolle
Tungen spiller en nøkkelrolle for vår fornemmelse av smak. Det er der de fleste smaksløkene befinner seg, selv om det også finnes noen i andre deler av munnen og i spiserøret. Se nærmere på tungen din i et speil. Legg merke til de mange små utløperne som får tungen til å føles som fløyel. De kalles papiller. Bittesmå smaksløker er samlet i klynger innenfor papillene på tungens overflate. «Hver løk inneholder noe slikt som 100 smaksceller, og når disse blir stimulert, aktiverer de en nervecelle som overfører et signal til hjernen,» sier bladet Science.
Smaksløkenes antall, som har betydning for smaksopplevelsen, kan variere mye fra person til person. Den menneskelige tunge kan ha så mange som 10 000 smaksløker eller så få som 500. Inglis Miller, som har studert smaksløkenes anatomi, forklarte: «Folk som har flere smaksløker, kjenner mer smak; folk som har færre smaksløker, kjenner mindre smak.»
Hvordan smakssansen fungerer
Smakssansen er høyst komplisert. Strengt tatt har den med kjemi å gjøre. Oppløste kjemiske komponenter fra den maten vi har i munnen, stimulerer smaksreseptorer som stikker fram gjennom porene på tungen. Reseptorcellene reagerer og stimulerer nerveceller (nevroner) til å sende signaler fra smaksløken til hjernen.
Overraskende nok kan én og samme smaksløk aktivere mange forskjellige nevroner, og ett nevron kan motta beskjeder fra flere smaksløker. Ingen vet nøyaktig hvordan smaksreseptorene og deres kompliserte system sorterer alt dette. Oppslagsverket The Encyclopedia Americana sier: «De sanseinntrykkene som blir registrert i hjernen, er tydeligvis resultatet av en komplisert koding av de elektriske impulsene som blir sendt av reseptorcellene.»
Det er også andre sanser som har betydning for det sanseinntrykket vi forbinder med smak. The New Book of Popular Science sier: «Noen ganger vet man knapt om man smaker eller lukter en substans.» Vi kan for eksempel gå forbi en bakerbutikk og kjenne duften av nybakt brød. Tennene våre begynner å løpe i vann. Og hvis vi så går inn i butikken og ser brødet og kanskje tar på skorpen, blir sansene våre enda mer pirret. Vi kan ikke vente med å få tatt en bit!
Hva er så denne fornemmelsen av smak? Bladet Omni forklarer: «Det som lekfolk beskriver som smak, er i virkeligheten en innviklet syntese av en rekke sanseinntrykk: lukt, smak, berøring, stoffkarakter, synsinntrykk, kjemisk pirring (det at chilipepper svir og peppermynte virker kjølig) og temperatur.»
På den annen side sier artikkelen videre: «Smak . . . er noe ganske enkelt. Vi skjelner mellom fire (og bare fire) smakskvaliteter: søtt, salt, surt og bittert.» Selv om det har vært vanlig å dele opp tungen i smaksfølsomme områder, tror man nå at en enkelt smaksløk hvor som helst på tungen kan registrere flere eller alle av disse fire smakskvalitetene.
Det er likevel mye man ikke vet om smakens kjemi. Man forstår for eksempel ikke hvorfor mat får sterkere saltsmak når den tilsettes noen få dråper sitronsaft. Og det er interessant at smakskvalitetene søtt, surt og salt utløser elektriske signaler i smakscellene, mens smakskvaliteten bittert tydeligvis får disse cellene til å frambringe et kjemisk budskap.
Å lære å like nye smaker
Sannsynligvis har du opplevd å få smaken på noe som du ikke likte til å begynne med. Det kan ha vært tilfellet med slike ting som oliven, roquefort, kålrot, sterkt krydder og noe som smaker bittert. Fra gammelt av har «bitre urter», for eksempel endiv og sikori, satt spesiell smak på måltider og salater. Men bitter smak er noe du må lære deg å like. — 2. Mosebok 12: 8.
Undersøkelser tyder på at det å lære å få smaken på en bestemt type mat har mye å gjøre med omstendighetene rundt møtet med maten. En kvinne hadde for eksempel aldri smakt servelatpølse. Selv synet og lukten av denne pølsen var vemmelig for henne fordi moren hennes hadde avskydd den så sterkt. Men en dag, da hun var i 20-årene, var hun svært sulten og fant ikke noe annet å spise enn servelatpølse. Så hun spiste noe av den og ble forbløffet over at hun faktisk likte smaken!
Hvis du kunne tenke deg å få smaken på noe nytt, bør du derfor prøve det når du er virkelig sulten. Og hvis du er en forelder, bør du huske at din egen reaksjon på visse typer mat og de omstendighetene du introduserer dem under, kan ha innvirkning på barna dine. Skap en hyggelig atmosfære når du introduserer nye typer mat. Engasjer barnet. En skribent foreslo:
«Når du tilbereder maten, kan du ha spedbarnet eller smårollingen plassert i en lekegrind eller en stol på kjøkkenet. Barnet vil da se og lukte familiens matretter i en glad og hyggelig atmosfære — og lære om dem til og med før det er gammelt nok til å spise dem. Noen måneder senere kan du gi det smakebiter av det du holder på å tilberede.»
Skribenten tilføyde: «Det kan kreve planlegging og ekstra tid, men av og til bør du finne på noe enkelt barnet kan gjøre for å hjelpe til med å lage en ny rett eller en rett det ikke liker. Oppmuntre det til å smake under tilberedningen. Din hjelper vil være glad og sulten når han smaker — perfekte forhold for en vellykket introduksjon av maten.»
Når smakssansen svekkes
Dessverre kan smakssansen bli svekket med alderen, noe kong Davids tilårskomne venn Barsillai gav uttrykk for da han sa: «Jeg er i dag åtti år gammel . . . kan din tjener smake det jeg spiser, og det jeg drikker?» (2. Samuelsbok 19: 35) Men det er også andre faktorer som kan være inne i bildet når smakssansen blir svekket eller til og med forsvinner helt.
Problemet kan skyldes en hodeskade, en allergi, en infeksjon, legemidler, giftige kjemikalier eller en ganske alminnelig forkjølelse. Den sterke fortvilelsen man føler når man mister evnen til å lukte og smake, ble rørende beskrevet av en kvinne som hadde lidd et slikt tap. Hun sa: «Vi har lett for å ta kaffens rike aroma og appelsinens søte smak for gitt, så når vi mister disse sansene, er det nesten som om vi har glemt hvordan vi skal puste.»
Såkalt fantomsmak er en plagsom lidelse som består i at en person hele tiden smaker noe som ikke er der. Kreftpasienter som gjennomgår kjemoterapi, erfarer noen ganger at smakssansen og luktesansen blir forandret.
En gudgitt velsignelse
For en glede det er å ha en smakssans som fungerer godt! Mange eldre husker med glede de smakene de opplevde som unge — av modne, nyplukkede frukter eller spesielt tilberedte retter. At vår Skaper ønsker at vi skal erfare slike gleder, framgår av hans løfte om et gjestebud «med margfulle retter som er rike på olje», i hans rettferdige, nye verden, der lidelser, alderdom og død ikke skal være mer. — Jesaja 25: 6—9; Job 33: 25; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Smakssansen tilføyer virkelig livet vårt en berikende dimensjon. Uten den ville det ha vært like kjedelig å spise som å fylle bensin på bilen. Den er i høyeste grad en velsignelse fra den allvise og kjærlige Skaper!
[Bilde på side 24]
Lær barnet å like næringsrik mat