Gjerdesmetten — liten fugl med kraftig sang

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

DET hadde nettopp sluttet å regne. Kusymrene som stod tett i tett langs elven, var dyvåte, og sollyset som strømmet gjennom løvverket, fikk dem til å funkle som juveler. Jeg satt og hvilte på en trestamme mens jeg iakttok to småfugler som fløy ut og inn mellom bregnene i skråningen ned mot elven.

Nysgjerrigheten fikk overtaket, og jeg reiste meg for å undersøke saken. Det var som jeg hadde trodd — inne blant bregnene var det gjemt et lite gjerdesmettreir, vakkert og kunstferdig vevd av mose. Den kjappe lille gjerdesmetten er bare cirka ti centimeter lang fra spissen av nebbet til stjerten, og den blir regnet for å være en av de minste fuglene i Storbritannia.a I 1937 ble derfor bildet av en gjerdesmett preget på det som på den tiden var Storbritannias minste mynt, en farthing.

Gjerdesmetten er kjent i Europa, Eurasia og De forente stater. Den er den mest utbredte og den mest tallrike av alle de fuglene som hekker i Storbritannia. Dens vakre triller er blitt sammenlignet med nattergalens sang, og sangen er så kraftig at den kan høres på nesten en kilometers avstand! Men de strenge vintrene er en fiende, og det har hendt at opptil 75 prosent av bestanden har bukket under etter en lang, kald vinter. Noen ganger velger flere gjerdesmetter å overnatte i samme reir for å holde varmen. En gang ble over 60 gjerdesmetter funnet i en fuglekasse, og der satt de tett sammen som en svær bylt med fjær.

I april bygger hannen en rekke finurlig kamuflerte, kulerunde reir. Etter at han er ferdig med dem, tar han maken med for at hun skal se på alle sammen. Hun velger ut ett og kler det innvendig med fjær. I slutten av april har hun lagt fem—seks hvite egg med rødbrune flekker. Hun ligger alene og ruger på eggene i 14 dager, og etter 14 dager til eller litt lenger er ungene klar til å forlate reiret.

Gjerdesmetten får normalt to ungekull på en sommer, og mens hunnen ligger på egg for andre gang, tar hannen seg av ungene fra det første kullet. Noen ganger tar han dem med til et av de andre reirene han har bygd. Hvis det er en fin sommer og rikelig med insekter som fuglene kan spise, tar hannen seg en make til og lar henne slå seg ned i enda et reir.

Mens jeg satt der på trestammen i den varme maisolen, fløy gjerdesmettene fram og tilbake. Jeg merket meg den rødbrune fjærdrakten og stripene på vingene når de slo seg ned på en gren like ved der jeg satt. Men da de fikk se meg innenfor sitt territorium, vippet de urolig med stjerten og satte i gang sitt svirrende varselrop. Det var signalet til at jeg burde forsvinne i stillhet.

[Fotnote]