En tid med byggevirksomhet i fugleverdenen

HVORDAN ville du like å måtte bygge deg et nytt hus hvert eneste år, like etter at du hadde kommet hjem fra en reise på mange hundre kilometer? Hvordan ville du se på det hvis du bare kunne bruke dette nye huset i seks eller sju måneder? Dette er det en mengde forskjellige slags fugler gjør hver eneste vår i de nordlige trakter av jorden!

Med stor iver piler de omkring og samler forskjellige slags byggematerialer til de koselige reirene, hvor de senere skal huse ungene sine. Drevet av sitt gudgitte instinkt og med nebbet som sitt eneste redskap går disse fuglene i gang med et forbausende byggeprogram.

De som ikke bygger reir

Ikke alle fugler går i gang med å bygge nye reir om våren. Enkelte vender tilbake til gamle reir, foretar de nødvendige reparasjoner og flytter så inn i dem igjen. Andre fugler bryr seg ikke om å bygge reir i det hele tatt. Til disse hører visse snipefugler og sandloer. Disse artenes hunner er tilfreds med ganske enkelt å legge sine egg på bakken, hvor mose og løv danner et primitivt reir. Den guddommelige visdom har imidlertid sørget for å beskytte ungene mot den fare som dette kan utgjøre. Når ungene kommer ut av eggene, er de dekket med dun, og de er i stand til å løpe rundt. De lar dunet tørke i den varme solen så snart de har hakket hull på skallet, og løper deretter bort til et trygt sted.

Lomvien er en annen fugl som ikke bryr seg med å gå i gang med noen byggevirksomhet. Hunnen legger vanligvis eggene på en skrånende avsats. En skulle kanskje tro at det ville være det siste sted en fugl ville legge eggene sine, ettersom det alltid er en fare for at de vil kunne rulle utfor og bli knust. Men lomviens Skaper har forutsett denne muligheten og truffet de nødvendige tiltak. Lomviens egg er pæreformet og har dessuten et solid skall, som ikke lett går i stykker. Hvordan er så alt dette til beskyttelse?

En fuglekjenner som studerte lomvien, gjorde et eksperiment som besvarer dette spørsmålet. Han lot et av eggene rulle nedover skråningen. Han fortalte at egget ikke rullet rett ned, men på grunn av sin fasong hele tiden svingte rundt og rundt som en snurrebass og til slutt ble liggende i ro uten at det harde skallet var blitt knust. Ikke ett av de koniske eggene rullet utfor avsatsen. Bare en intelligent Skaper kan ha gitt disse eggene deres form, som gjør at de kan ligge trygt der hvor de blir lagt, i en fjellskråning eller på en hylle i en fjellvegg!

Natthauken og saksnebben bryr seg heller ikke med å bygge reir. Natthauken legger ganske enkelt eggene, som har beskyttelsesfarge, på bakken, i grusen, på toppen av en klippe eller kanskje til og med på et flatt tak på toppen av en eller annen bygning midt i byen. Saksnebben setter seg simpelthen i løs sand og snur seg rundt noen ganger, slik at det dannes en liten hule, hvor den legger eggene. Litt av en arbeidsbesparelse!

Reirbyggende fuglers hjem

De «byggetomtene» som de reirbyggende fugler velger seg ut, er like forskjellige som fuglene selv. Selv innen en og samme art kan de variere betraktelig.

Gjerdesmettfamilien er et bemerkelsesverdig eksempel på dette. Blant noen arter begynner hannen byggearbeidet ved å bygge et primitivt reir. Så går han i gang med å bygge enda ett, på et annet sted. Og slik holder han på. Han bygger et primitivt reir overalt hvor dette lar seg gjøre i det område som er hans. Når så hunnen senere kommer, tar han henne med på en inspeksjonsrunde til de forskjellige halvferdige reirene, slik at hun kan velge ut det som hun liker best. Deretter kaster hun ut hans kvister og går i gang med å bygge et reir som faller i hennes smak.

Og hvor kan enkelte gjerdesmetter finne på å bygge reiret sitt? Det har vist seg at de har brukt reirhullene til hakkespetten, fuglehus, fiskekurver, klesklypeposer, gamle sko, blikkbokser, hatter, en gammel radiator, ja, de har slått seg ned i det ene beinet på et par benklær, i lommen på en badekåpe og i et par badebukser! Gjerdesmettene har tydeligvis ikke noe problem med å finne et sted å bo!

Det er interessant å merke seg at de reirene som hunnen ikke vil flytte inn i, ikke blir revet ned. En autoritet mener at disse reirene får andre fugler, som kanskje er på utkik etter et sted å bo, til å holde seg utenfor gjerdesmettenes område. Hvorfor er dette så viktig? Grunnen til det er at gjerdesmettene har store familier, og det går med kolossale mengder mat. Det aller nærmeste området rundt den barnerike gjerdesmettfamiliens reir og matforråd må derfor holdes fri for andre familier med sultne munner.

La oss nå se litt på kaktusgjerdesmetten, som holder til i ørkenen. Denne lille fyrens instinkt får den til å bygge sitt reir på et sted hvor det ikke akkurat er så stor trafikk, nemlig i den mest tornete delen av en bestemt, lite innbydende kaktusart. Her er dens kuleformede reir godt beskyttet av torner, som trenger inn i eller setter seg fast i alle som kommer borti dem. En slektning av den er klippegjerdesmetten, som bygger sitt reir i fjellsprekker, og som ofte lager en liten vei av små steiner som leder til inngangen. En annen slektning er sumpgjerdesmetten, som bygger sitt godt kamuflerte reir dypt nede i vegetasjonen i myrlendte områder.

Rødstrupen, den alltid like populære vårfuglen, bygger sitt reir på mange forskjellige steder. Den bruker ofte en skråning, en tue eller en grøftekant som boplass. Noen steder bruker den greiner eller kløften mellom en stamme og en grein, busker, klatreplanter, slyngroser, gjerdestolper, steingjerder, kroker på bygninger, broer, båter og vogner, foruten fuglekasser som snille mennesker har satt opp. Noen av reirene er blitt funnet bare et par meter over bakken, mens andre er blitt funnet over 20 meter over bakken.

Den merkeligste reirplassen av alle har kanskje fossekallen. Denne lille vannfuglen bygger ofte sitt reir midt i en foss, og noen ganger bygger den det til og med bak fossen, slik at den bare kan komme inn i det ved å fly rett gjennom vannfallet! Det kan også være at den bygger det mellom trerøtter eller i en fjellsprekk i nærheten av fossen. Det helt riktige stedet for en fugl som liker vann.

Byggematerialer og reirtyper

Fuglereir er fascinerende byggverk. Det er noe innbydende ved dem, noe som gir deg lyst til å kikke litt nærmere på dem. De som har funnet et forlatt reir, kan ikke annet enn beundre dets arkitektur. Selv om materialene er enkle og det hele blir holdt sammen av mudder eller slam, er ikke reiret noen skrøpelig bolig, for det vil vanligvis holde stand mot regn og sterk vind, fast forankret til det sted hvor det er blitt bygd. Der vil de dyrebare eggene ligge trygt i altslags vær. Og tenk på at en liten skapning ledet av sitt instinkt føyde det hele sammen med sitt nebb som det eneste verktøy!

Hva er noen av de materialene som disse vingede skapningene benytter når de bygger disse enestående reirene til ungene sine? Noen av de ting de benytter, er kvister, gress, blad, bark, fjær, menneskehår og hestehår, foruten slam, som blir brukt som bindemiddel sammen med fuglespytt, som skal gjøre det hele sterkere. Innsiden av reiret, hvor eggene ligger, er vanligvis kledd med myke materialer, for eksempel mose, spindelvev, dun fra enkelte planter og til og med tråder eller fibrer som skriver seg fra klær.

Fossekallen benytter foruten gress, blad og kvister også grønn mose til sitt reir. Den er svært nøye med hvordan mosen er. Den må hele tiden være grønn for å kunne kamuflere reiret, som er mer eller mindre kuleformet og har en diameter på mellom 15 og 18 centimeter. Det sies at hvis det ikke er vann nok der hvor reiret er, rister disse fuglene noen ganger vingene sine for å dynke mosen for at den skal se grønn og frisk ut.

Ovnfuglene bygger et meget interessant reir. Det er de karakteristiske trekkene ved reiret som har gitt denne fuglen dens navn. Et tak av barkstrimler, blad, gress og andre materialer blir bygd over det som en bue. Inngangen er på siden i stedet for oventil. Dette får hele reiret til å minne om en gammeldags, rund ovn.

Baltimorefuglens reir er også bemerkelsesverdig. Ved å benytte nebbet som nål lager hunnen et pæreformet, poselignende reir av plantefibrer, hår, mose, sytråd, garn og lignende materialer lengst ute på en grein høyt oppe i et tre. Dette reiret er så holdbart at rester av det ofte sitter igjen på greinene tre—fire år etter at det er blitt forlatt. Dette er virkelig fuglehåndverk av høyeste kvalitet!

En amerikansk tårnsvaleart bygger skålformede reir som minner om halvsirkelformede vegghyller, inne i hule trær eller skorsteiner. Disse fuglene samler bitte små kvister og føyer dem sammen ved hjelp av sitt limlignende spytt, som blir hardt når det kommer i berøring med luften.

Når vi snakker om bindemidler, kan det nevnes at rødstrupene bruker vanlig slam til sine reir. Hvis de ikke har kunnet få tak i det, har en sett at de har laget søle ved å fylle nebbene sine med støv og så dyppe dem i en liten fordypning med vann. De kan også fukte fjærene og så riste av seg vanndråpene på et sted hvor det er rikelig med støv.

Den tid på året da byggevirksomheten pågår for fullt i fugleverdenen, er i sannhet en herlig tid. En blir virkelig fylt av forundring når en tar seg tid til å se på det som foregår. Ved å være våken og legge merke til hvordan og «hvor fuglene bygger reir», kan en bli tilskyndt til å prise og takke den kjærlige Skaper, Jehova Gud, for disse vingede skapninger, som hører med til de mange gaver han har gitt menneskene. — Sl. 104: 1, 16, 17.