Når en i familien får Alzheimers sykdom
«MANNEN min, Alfie, var arbeidsformann i en av gullgruvene i Sør-Afrika,» forteller Sally. «Jeg ble overrasket da han kom og sa at han ville gå av. Han var bare 56 år og en dyktig, hardt arbeidende mann. Senere fikk jeg vite av noen av kollegene hans at han hadde begynt å gjøre merkelige vurderingsfeil. De prøvde ofte å dekke over det.
Etter at han hadde gått av, kjøpte vi et hotell. Alfie var nevenyttig, så vi tenkte at han ville få nok å gjøre med vedlikeholdsarbeid. Men i stedet ringte han alltid etter en altmuligmann.
Det samme året tok vi det tre år gamle barnebarnet vårt med på en ferie til stranden i Durban. Hun elsket å hoppe på trampolinen rett over gaten fra den leiligheten vi hadde leid. En ettermiddag ved halv femtiden tok Alfie henne med for at hun skulle få hoppe, og sa at de ville være tilbake om en halvtime. Klokken sju var de ennå ikke kommet. Jeg ringte til politiet, men de sa at det måtte gå 24 timer før de begynte å lete etter noen som var savnet. Den natten trodde jeg at jeg skulle bli gal; jeg var helt sikker på at de var blitt drept. Ved tolvtiden neste dag banket det på døren, og der stod Alfie med sønnedatteren vår på armen.
’Hvor har dere vært?’ spurte jeg.
’Du må ikke bli sint på meg,’ svarte han. ’Jeg vet ikke.’
’Du skjønner det, bestemor,’ forklarte sønnedatteren vår, ’oss gikk oss bort.’
Tenk å ikke finne veien når man står på den andre siden av gaten! Jeg vet fremdeles ikke hvor de tilbrakte den natten. En venn av oss hadde funnet dem og tatt dem med til den riktige leiligheten.»
Etter dette tok Sally Alfie med til en nevrolog, som slo fast at han led av demens (svekkelse av intellektuelle funksjoner). Etter hvert ble det konstatert at Alfie hadde Alzheimers sykdom, som det foreløpig ikke finnes noen effektiv behandling for.a Det britiske legetidsskriftet New Scientist sier at Alzheimers sykdom «er den sykdom som krever flest liv i industrilandene etter hjertesykdom, kreft og slag». Den er blitt kalt «den mest utbredte kroniske sykdom som rammer folk i alderdommen». Men Alzheimer kan ramme et menneske forholdsvis tidlig i livet, slik det skjedde i Alfies tilfelle.
Ettersom flere og flere i de rikere landene lever lenger, er utsiktene dystre med hensyn til hvor mange som kommer til å lide av demens. Ifølge én undersøkelse kan det i perioden 1980 til 2000 bli en økning på 14 prosent i Storbritannia, 33 prosent i USA og 64 prosent i Canada. I 1990 ble det sagt følgende i et dokumentarprogram på australsk fjernsyn: «Det er nå anslagsvis 100 000 mennesker med Alzheimer i Australia. Ved århundreskiftet kommer det til å være 200 000.» For verden som et hele er det anslått at 100 millioner mennesker kommer til å lide av Alzheimer innen år 2000.
Hva er Alzheimers sykdom?
Man kjenner ikke årsaken til Alzheimers sykdom, selv om en del mulige årsaker har vært utforsket. Det man vet, er at sykdommen litt etter litt ødelegger hjerneceller, slik at deler av hjernen bokstavelig talt kan skrumpe inn. De delene av hjernen som blir hardest angrepet, er de som har med hukommelsen og tenkeevnen å gjøre. Celler i hjernen som har med følelsene å gjøre, blir berørt på et tidlig stadium, med den følge at personligheten forandrer seg. Andre deler av hjernen blir kanskje ikke angrepet før senere — deler som har forbindelse med synet og følesansen, foruten den motoriske bark, som styrer muskelaktiviteten. Disse forandringene, sier Scientific American, «frambringer det klassiske, tragiske bildet av et menneske som kan gå, snakke og spise, men som ikke forstår hva som foregår».
I et typisk tilfelle varer sykdommen fra fem til ti år — men i noen tilfeller i over 20 år. Etter hvert som sykdommen skrider framover, blir det stadig færre ting den syke klarer å gjøre. Etter en tid kjenner han kanskje ikke engang igjen sine nærmeste. I de siste stadiene blir pasienten gjerne sengeliggende og kan verken snakke eller spise selv. Men mange dør før de kommer så langt.
Alzheimer er i utgangspunktet ikke forbundet med fysisk smerte, men sykdommen forårsaker store følelsesmessige lidelser. Det er forståelig at noen i begynnelsen nekter å se problemet i øynene og håper at det vil gå over.b Men vi har mye å vinne på å være realistiske og lære oss hvordan vi kan lindre den følelsesmessige smerten. «Jeg skulle ønske at jeg hadde visst før hvilken virkning det kan ha på pasienten at hukommelsen svikter,» sa Bert, hvis 63 år gamle kone har Alzheimer. Ja, det er nyttig for de andre i familien å vite hvordan sykdommen arter seg, og hva de kan gjøre. I de neste to artiklene skal vi ta opp disse og andre spørsmål, så følg med.
[Fotnoter]
a Alzheimers sykdom har fått navn etter Alois Alzheimer, en tysk lege som var den første som beskrev sykdommen etter at han i 1906 hadde obdusert en pasient som hadde vært hardt angrepet av demens. Man mener at over 60 prosent av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom, og at den berører opptil én av ti personer over 65 år. En annen form for demens, multiinfarktdemens, skyldes mange små hjerneslag.
b Advarsel: Det er nødvendig å få foretatt en grundig legeundersøkelse før en trekker den slutning at noen har Alzheimer. Mellom 10 og 20 prosent av demenstilfellene skyldes lidelser som lar seg behandle. Med hensyn til hvordan man kan fastslå om et menneske lider av Alzheimer, sier boken How to Care for Aging Parents: «En absolutt sikker diagnose kan man bare få stilt ved å foreta en obduksjon og studere hjernen, men legene kan utelukke andre muligheter og så stille diagnosen ved å benytte eliminasjonsmetoden.»
[Uthevet tekst på side 4]
Anslagsvis 100 millioner mennesker verden over kommer til å lide av Alzheimers sykdom innen år 2000