Hvorfor mange nekter å ta imot blod

EN DOMSTOL i Ontario fattet en beslutning som er blitt omtalt som epokegjørende, da den holdt det kanadiske Røde Kors ansvarlig for at to som hadde fått blodoverføring, var blitt HIV-smittet. De to fikk infisert blod fra samme blodgiver. «Når det har skjedd noe så katastrofalt som at forurenset blod har truet mottageres liv, er det påkrevd med umiddelbar reaksjon,» sa dommer Stephen Borins.

I 1980-årene var det omkring 1200 kanadiere som ble HIV-smittet som følge av at blod og blodprodukter var infisert, og ytterligere 12 000 pådrog seg hepatitt C av samme grunn. For å redusere smitterisikoen er man blitt mye mer omhyggelig med hvem som får gi blod. Men det er ikke alle blodgivere som er ærlige når de gir opplysninger om sitt seksualliv. En undersøkelse i USA viste for eksempel at hver 50. blodgiver unnlot å oppgi risikofaktorer, for eksempel homoseksuell aktivitet eller sex med en prostituert.

Noe annet som gjør situasjonen vanskelig, er at testene av blodet ikke er hundre prosent sikre. Bladet New Scientist sier: «Hvis en person gir blod mindre enn tre uker etter at han er blitt smittet med HIV, kan ikke de testene vi bruker nå, påvise viruset. Når det gjelder hepatitt C, kan det gå over to måneder før viruset kan påvises.»

I de senere år har det vært en betydelig nedgang i tallet på kanadiere som har vært villige til å gi — og ta imot — blod. Spaltisten Paul Schratz skriver: «Siden det er blitt færre som er interessert i å gi blod, og flere som ikke kan gi blod, kan vi være glad for at Jehovas vitner er banebrytere når det gjelder forskning på bloderstatninger.»

Interessant nok melder The Toronto Star at det i løpet av et av de siste årene var omkring 40 mennesker som «ble innlagt på kanadiske sykehus og med urette hevdet at de var Jehovas vitner, fordi de ikke ville ha blodoverføring». Undersøkelser tyder på at omkring 90 prosent av kanadierne foretrekker et alternativ til donorblod. Bruk av blod er altså ikke lenger bare et religiøst spørsmål.