En søken etter et trygt liv

TRYGGHET betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. For én person betyr trygghet å ha en jobb; for en annen betyr det å ha mye penger; for en tredje betyr det å bo et sted der det ikke finnes kriminalitet. Betyr det noe annet for deg?

Uansett hvilket syn du har, går du utvilsomt inn for å gjøre livet ditt så trygt som mulig. Tenk over det folk her i Europa gjør for å oppnå et visst mål av personlig sikkerhet og trygghet.

Høyere utdannelse

Ifølge Jacques Santer, presidenten i Europakommisjonen, er det 20 prosents arbeidsløshet blant unge mennesker i EU. I denne aldersgruppen er derfor mye avhengig av ett spørsmål: Hvordan får jeg en jobb som kan skaffe meg et trygt liv? Mange tror at de best kan nå dette målet ved å ta høyere utdannelse, som ifølge London-avisen The Sunday Times gir studentene «et betydelig fortrinn på arbeidsmarkedet».

I Tyskland er for eksempel «ønsket om å ta utdannelse og oppnå akademisk status større enn noen gang,» melder avisen Nassauische Neue Presse. Dette er tilfellet selv om kostnadene ved å leve som student gjennom et helt universitetsstudium der i landet i gjennomsnitt beløper seg til drøyt 400 000 kroner.

Unge mennesker som tar sin utdannelse alvorlig og ønsker å være sikret arbeid, fortjener ros. Og en som har ferdigheter og kvalifikasjoner, har ofte en fordel når han søker på jobber. Men fører høyere utdannelse alltid til at man er sikret arbeid? Én student sa: «Jeg visste helt fra begynnelsen at min studieretning ikke ville gjøre meg kvalifisert for et klart definert yrke og ikke ville gi meg trygghet.» Denne situasjonen er ikke uvanlig. I et av de siste årene nådde tallet på arbeidsløse tyskere med universitetsutdannelse et nytt maksimum.

En avis forteller at mange unge mennesker i Frankrike tar universitetsutdannelse fordi et avgangsbevis fra videregående skole ikke har noen særlig verdi når de blir stilt overfor den høye arbeidsledigheten blant de unge. Likevel er mange studenter klar over at de «ikke kommer til å være noe bedre stilt med en universitetsgrad i lommen». Når det gjelder forholdene i Storbritannia, melder avisen The Independent at «de påkjenningene som følger med et akademisk liv, legger tunge byrder på studentene». I stedet for at studentene får hjelp til å hanskes med livets usikkerhet, kan universitetslivet etter sigende føre til slike problemer som depresjon, angst og lav selvaktelse.

Ofte er det slik at de som lærer et håndverk eller får praktisk opplæring i å produsere en vare, har lettere for å skaffe seg en trygg jobb enn de som har en universitetsgrad.

Er 10 000 eiendeler nok?

Mange tror at hemmeligheten ved å oppnå et trygt liv er å ha mye penger. Dette kan virke som et fornuftig syn, for en solid bankkonto er en reserve som man kan falle tilbake på i vanskelige tider. Bibelen sier at «penger er til beskyttelse». (Forkynneren 7: 12) Men gir økt velstand alltid større personlig sikkerhet?

Ikke nødvendigvis. Tenk på hvordan velstanden har økt de siste 50 årene. Etter den annen verdenskrig eide en stor del av Tysklands befolkning nesten ingenting. Ifølge en avis har en gjennomsnittstysker av i dag 10 000 eiendeler. Hvis de økonomiske prognosene er riktige, kommer framtidige generasjoner til å eie enda mer. Men har denne materielle framgangen gjort livet tryggere? Nei. En undersøkelse i Tyskland viste at to av tre personer mener at livet er mindre trygt nå enn det var for 20—30 år siden. Så en betydelig velstandsøkning har ikke fått folk til å føle seg mer trygge.

Dette virker rimelig, for det er en følelsesmessig byrde å føle seg utrygg, slik det ble nevnt i den forrige artikkelen. Og en følelsesmessig byrde lar seg ikke fjerne helt ved hjelp av materiell velstand. God økonomi fungerer riktignok som en støtpute mot fattigdom og er til hjelp i vanskelige tider. Men under visse forhold er det en like stor byrde å ha mye penger som å ha lite.

Når vi har et likevektig syn på materielle eiendeler, forstår vi altså at selv om velstand kan være en velsignelse, er det ikke nøkkelen til et trygt liv. Da Jesus Kristus var på jorden, oppmuntret han sine etterfølgere ved å si: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Lukas 12: 15) For å føle seg fullstendig trygg trenger man noe mer enn materiell velstand.

For eldre mennesker er ikke eiendeler viktige først og fremst på grunn av sin materielle verdi, men på grunn av sin affeksjonsverdi. Det som bekymrer de eldre mer enn økonomiske forhold, er faren for at de skal bli offer for kriminalitet.

Vær på vakt!

«Kriminalitet . . . har vært et voksende problem over hele verden de siste 30 årene,» sier en brosjyre som er utgitt i Storbritannia. (Practical Ways to Crack Crime) Politistyrkene arbeider for fullt. Hvilke tiltak har noen truffet for å overvinne dette problemet?

Personlig sikkerhet starter i hjemmet. I Sveits, for eksempel, har en arkitekt gjort det til sitt spesiale å tegne innbruddssikre hus som er utstyrt med sikkerhetslåser, forsterkede dører og vinduer med gitter foran. Eierne av disse husene ser ut til å ta et kjent ordtak helt bokstavelig: «Mitt hjem er min festning.» Ifølge nyhetsmagasinet Focus er slike hus dyre, men etterspørselen er likevel stor.

For å bedre sin personlige sikkerhet både i og utenfor hjemmet har folk i enkelte lokalsamfunn laget sine egne vaktordninger. Innbyggerne i visse forsteder går enda lenger. De betaler et vaktselskap for å patruljere i deres nabolag på bestemte tidspunkter. Mange føler at det er uklokt å ferdes alene om kvelden i folketomme bygater. Og foreldre, som naturlig nok er bekymret for barna sine, tar kanskje ekstra forholdsregler for å beskytte dem. Tenk over de forslagene som står i rammen på denne siden.

Men det er ikke alle som har råd til å kjøpe et innbruddssikkert hus. Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at vaktordninger og sikkerhetspatruljer reduserer den totale kriminaliteten; det kan være at den bare forflytter seg til ubeskyttede områder. Kriminaliteten fortsetter derfor å være en alvorlig trussel mot den personlige sikkerhet. For at vi skal oppnå et trygt liv, trengs det noe mer enn en omfattende innsats for å bekjempe kriminalitet.

Nødvendig å behandle sykdommen, ikke bare symptomene

Vi har alle et naturlig ønske om å leve et trygt liv, og det er bra om vi tar fornuftige, praktiske skritt for å nå dette målet. Men kriminalitet, arbeidsløshet og alt annet som gjør livet utrygt, er bare symptomer på en sykelig tilstand som berører hele menneskeheten. For å finne fram til en kur er det ikke nok å ta for seg symptomene — det er nødvendig å gå løs på selve årsaken.

Hva er så den grunnleggende årsaken til at vi opplever utrygghet? Hvordan kan vi fjerne den og derved bli kvitt livets usikkerhet for bestandig? Dette blir drøftet i den neste artikkelen.

[Ramme på side 6]

Hvordan små barn kan beskyttes

Fordi en god del barn blir misbrukt, bortført og myrdet, har mange foreldre funnet at det er nyttig å lære barna å gjøre dette:

1. Si nei — svært bestemt — til enhver som prøver å få dem til å gjøre noe som de føler ikke er riktig.

2. Nekte å la noen berøre intime kroppsdeler hvis ikke — slik tilfellet er når det gjelder en lege eller sykepleier — en forelder er til stede.

3. Løpe vekk, rope, skrike eller henvende seg til en voksen i nærheten når det oppstår en kritisk situasjon.

4. Fortelle foreldrene om enhver hendelse eller samtale som barnet synes var ubehagelig.

5. Nekte å holde noe hemmelig for foreldrene.

Som et siste punkt bør foreldre være varsomme når de skal velge ut noen til å passe på barnet.

[Bilder på side 5]

For å oppnå et trygt liv trenger vi noe mer enn utdannelse, penger eller en omfattende innsats for å bekjempe kriminalitet