Rettigheter uten forpliktelser?
«ANERKJENNELSEN av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden.» Dette sier innledningen til Verdenserklæringen om menneskerettighetene. I desember 1998 var det 50 år siden FN vedtok denne erklæringen. Men nylig foreslo 24 tidligere presidenter og statsministere, som representerte alle kontinenter, at FN også burde vedta en verdenserklæring om menneskelige forpliktelser. Hvorfor mener mange at det er behov for et slikt tiltak?
«Rettigheter og forpliktelser er siamesiske tvillinger. Sørgelig nok er denne kjensgjerningen 50 år senere gått i glemmeboken, for ikke å snakke om at den er blitt upassende. Mange gjør krav på sine rettigheter uten å føle noe behov for å oppfylle beslektede forpliktelser,» sier professor Jean-Claude Soyer, som er medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon. Det at forpliktelser blir forsømt, er noe som opptar mange. «Det er en påtagelig lengsel, særlig blant de unge, etter en slags samlende visjon, et sett med anerkjente idealer som man kan bruke for å gå løs på og temme de krefter i form av griskhet, selviskhet og mangel på fellesskapsfølelse som nå ser ut til å dominere verden. . . . Denne tiltagende debatten om behovet for en global etikk er en innrømmelse av at det er noe som mangler,» sier Paris-avisen International Herald Tribune. Som følge av dette har politikere, teologer og filosofer begynt å drøfte et «universelt etikkprosjekt,» som FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur kaller det, for å fylle tomrommet og fastslå hvilke forpliktelser menneskene har. De har imidlertid støtt på visse vanskeligheter.
Mens det er forholdsvis lett å fastslå hvilke menneskerettigheter som bør beskyttes, er det ikke alltid lett å angi hvilke menneskelige forpliktelser som bør være allment akseptert. Noen av verdinormene i den foreslåtte erklæringen om forpliktelser kan imidlertid spores tilbake til den tidløse og universelle gylne regel som Jesus framsatte for omkring 2000 år siden: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.
Samtidig som Bibelen ofte har vært inspirasjonskilden til lover som beskytter menneskerettigheter, legger den også vekt på tanken om personlige forpliktelser. «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham,» skrev disippelen Jakob. (Jakob 4: 17) Akkurat som Jesus så etter måter å gjøre godt mot andre på, prøver de sanne kristne i dag å gjøre godt mot sin neste. De slår seg ikke til ro med å gjøre bruk av sine rettigheter, men er klar over at det følger forpliktelser med rettigheter, og at hver og én av oss er ansvarlig overfor Gud for sine handlinger.