Hvordan ble flyene til?

HVORDAN klarte konstruktørene til slutt å lage luftfartøy som var tyngre enn luft? De vendte oppmerksomheten mot de virkelige mesterflygerne — fuglene. I 1889 ble en tysk ingeniør ved navn Otto Lilienthal inspirert av storkens flukt og gav ut boken Der Vogelflug als Grundlage der Fliegekunst. To år senere bygde han sitt første, enkle glidefly. I 1896, etter omkring 2000 glideflygninger, ble Lilienthal drept da han fløy et monoplan. Octave Chanute, en franskfødt amerikansk ingeniør, bygde videre på Lilienthals konstruksjon og utviklet et biplan-glidefly, som igjen representerte et betydelig framskritt i konstruksjonen av flymaskiner som var tyngre enn luft.

Så kom brødrene Wright inn i bildet. Orville og Wilbur Wright, som var innehavere av en sykkelbutikk i Dayton i Ohio i USA, begynte sine første eksperimenter med glidefly i 1900, der de bygde videre på det Lilienthal og Chanute hadde utrettet. Brødrene Wright arbeidet rolig og metodisk de neste tre årene og foretok gjentatte prøveflygninger ved Kitty Hawk i Nord-Carolina. De utviklet nye konstruksjoner ved hjelp av vindtunneler, og den første vindtunnelen laget de selv av en boks som det hadde vært strykestivelse i. Til sin første motordrevne flytur bygde de en firesylindret motor på 12 hestekrefter og monterte den på den underste vingen på et nytt fly. Motoren drev to trepropeller, en på hver side av haleroret.

Den 14. desember 1903 lettet brødrene Wrights nye oppfinnelse for første gang fra en startskinne av tre, og den holdt seg i luften i tre og et halvt sekund! Tre dager senere fløy brødrene den samme maskinen igjen. Til slutt holdt maskinen seg i luften i nesten et helt minutt og tilbakela en strekning på 260 meter. Flyet var en suksess.a

Overraskende nok ofret resten av verden denne betydningsfulle milepælen liten oppmerksomhet. Da The New York Times endelig skrev noe om brødrene Wright i januar 1906, sa avisen at deres «flygemaskin» var blitt utviklet i største hemmelighet, og at brødrene i 1903 bare hadde oppnådd «en viss suksess i å fly gjennom luften». I virkeligheten hadde Orville sendt et telegram til sin far den samme kvelden som den historiske flygingen fant sted, og bedt ham om å skynde seg å informere pressen. Men det var bare tre aviser i De forente stater som tok seg bryet med å trykke historien på den tiden.

Ingen økonomisk framtid for flygemaskiner?

Verden i sin alminnelighet var skeptisk til flyging de første årene. Selv Chanute, en av luftfartens fremtredende pionerer, forutsa i 1910: «Ut fra kvalifiserte fagfolks mening er det håpløst å forvente en økonomisk framtid for fly. Det er og vil alltid være en grense for en flygemaskins bæreevne, noe som gjør at det ikke vil kunne frakte passasjerer og gods.»

Men flyteknikken utviklet seg raskt i årene etter brødrene Wrights første flyturer. Innen fem år hadde brødrene bygd et tomanns biplan som kunne komme opp i over 70 kilometer i timen og stige til en høyde av 43 meter. I 1911 ble det nordamerikanske kontinentet krysset i fly for første gang; turen fra New York til California tok omkring 49 dager! Under den første verdenskrig økte flyenes hastighet fra 100 kilometer i timen til over 230 kilometer i timen. Høyderekordene oversteg snart 9000 meter.

Nye rekorder innen luftfarten fortsatte å prege overskriftene i 1920-årene. To amerikanske offiserer utførte den første nonstop-flygingen over De forente stater i 1923 og brukte mindre enn 27 timer fra kyst til kyst. Fire år senere vant Charles A. Lindbergh straks stor berømmelse ved å fly nonstop fra New York til Paris på 33 timer og 20 minutter.

Samtidig begynte de nystartede kommersielle flyselskapene å trekke til seg kunder. I slutten av 1939 hadde luftfarten hatt en slik framgang at flyselskap i USA betjente nesten tre millioner passasjerer hvert år. Det passasjerflyet som var i bruk i slutten av 1930-årene, DC-3, fraktet bare 21 passasjerer og hadde en marsjfart på 270 kilometer i timen, men etter den annen verdenskrig ble de kommersielle flyene mye større og kraftigere og kunne komme opp i en marsjfart på over 480 kilometer i timen. I 1952 introduserte britene kommersiell turbojet-flyging. Og jumbojeter, for eksempel Boeing 747 med 400 seter, gjorde sin entré i 1970.

Et annet gjennombrudd kom i 1976 da et team britiske og franske ingeniører introduserte Concorde-flyet, et deltavinget jetfly som kan frakte over 100 passasjerer med en hastighet på to ganger lydens hastighet — over 2300 kilometer i timen. Men store driftskostnader har begrenset bruken av kommersielle, supersoniske fly.

Flyene former verden

Selv om du aldri har reist med fly, er livet ditt sannsynligvis blitt formet av disse raske tekniske nyvinningene. Over hele verden benytter man seg av flyfrakt — maten vi spiser, klærne vi har på oss, og maskinene vi bruker på arbeidet eller hjemme, er ofte blitt fløyet over hav og kontinenter. Brev og pakker blir raskt fraktet fra land til land ved hjelp av fly. Forretningsvirksomhet er svært avhengig av kurértjenester med fly for å gjennomføre daglige transaksjoner. De varene og tjenestene som er tilgjengelige for oss, og de prisene vi betaler for dem, er alle påvirket av muligheten til å frakte dem med fly.

Luftfarten har også forårsaket store forandringer sosialt sett. Verden er utvilsomt blitt mindre, takket være luftfarten. Innen få timer kan du befinne deg nesten hvor som helst i verden — hvis du har råd til det. Nyheter forflytter seg raskt, og det gjør folk også.

Framskrittets pris

Men slike framskritt har sin pris. Etter hvert som lufttrafikken øker, frykter noen at luftrommet blir farligere. Hvert år koster flyulykker med private eller kommersielle fly mange menneskeliv. «På grunn av konkurransepresset er det mange flyselskaper som utelater de ekstra sikkerhetstiltakene som de rutinemessig overholdt da de kunne skyve de ekstra kostnadene over på kundene,» sier bladet Fortune. Det amerikanske luftfartsverket, som har ansvaret for sikkerheten i luften i De forente stater, «har lite penger, er underbemannet og dårlig ledet,» sier bladet.

Samtidig er et økende antall miljøvernforkjempere foruroliget over den tiltagende luft- og lydforurensningen som er en følge av den stadig større jettrafikken. Støyproblemet er «en av de mest omstridte sakene i verdens sivile luftfart,» sier bladet Aviation Week & Space Technology.

Disse problemene forverres av det faktum at flyflåten blir eldre: I 1990 var ett av fire fly i De forente stater over 20 år gammelt, og en tredjedel av dem hadde vært i drift lenger enn det fabrikantene opprinnelig hadde tenkt at de skulle være.

Flyingeniører står derfor nå overfor enorme utfordringer. De må utvikle tryggere og mindre kostbare måter å frakte flere passasjerer på, samtidig som kostnadene stiger og folk er blitt mer miljøbevisste.

Noen løsninger for å skjære ned på kostnadene er allerede under utvikling. Jim Erickson skriver i bladet Asiaweek at noen franske og britiske forskere (Franco-British team of Aerospatiale og British Aerospace) planlegger å utvikle et fly som kan frakte opptil 300 passasjerer med en hastighet på to ganger lydens hastighet. Kostnader og drivstofforbruk pr. passasjer vil bli lavere. Og for å gjøre noe med trafikkforholdene på mange travle flyplasser har noen fantasert om en ny generasjon av enorme pendlerhelikoptre som hver kan frakte 100 passasjerer. De mener at disse luftfartøyene en dag kan ta over mye av den nærtrafikken som nå blir utført av tradisjonelle fly.

Vil gedigne helikoptre og supersoniske fly virkelig kunne dekke flyindustriens presserende behov i årene som kommer? Det vil bare tiden vise etter hvert som menneskene jager videre i sin søken etter å ’åpne himmelrommet’ for flyging.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Otto Lilienthal, rundt 1891

[Rettigheter]

Library of Congress/Corbis

[Bilder på sidene 6 og 7]

Charles A. Lindbergh kommer til London etter sin transatlantiske flytur til Paris i 1927

[Rettigheter]

Corbis-Bettmann

[Bilde på side 7]

Sopwith Camel i 1917

[Rettigheter]

Museum of Flight/Corbis

[Bilde på side 7]

DC-3 i 1935

[Rettigheter]

Bilde gjengitt med tillatelse av Boeing Aircraft Company

[Bilde på side 7]

Sikorsky S-43 flybåt i 1937

[Bilde på side 8]

Kystvaktens redningshelikopter

[Bilde på side 8]

Akrobatikkflyet Pitts (kopien Samson)

[Bilde på sidene 8 og 9]

Concorde-flyet ble satt inn i regulær rutetrafikk i 1976

[Bilde på sidene 8 og 9]

Airbus A300

[Bilde på side 9]

Når romfergen kommer inn i jordatmosfæren igjen, blir den et hurtiggående glidefly

[Bilde på side 9]

«Rutan VariEze», 1978