Vi betrakter verden
Farlige tendenser som var før holocaust, gjentar seg
«Bruddene på menneskerettigheter i vår tid danner et illevarslende mønster som minner skummelt om den mørke tiden i 1930-årene, da lignende ting gikk forut for holocaust,» sier Irwin Cotler, som er professor i jus ved McGill universitet og ordstyrer i den kanadiske menneskerettighetsorganisasjonen Helsinki Watch Group, ifølge avisen The Toronto Star. Han sier at en undersøkelse som Helsinki Federation for Human Rights foretok i 41 land, viser et klart faresignal: en sterk økning i hatsk snakk om minoriteter. Ofte forekommer det i form av at kringkastingsfolk og statlige publikasjoner pisker opp en hatefull stemning, noe som fører til at minoriteter blir forfulgt. Cotler sa om denne tendensen: «Dette er noe som den annen verdenskrig burde ha lært oss, men som vi ikke har tatt lærdom av.» Han sa at noe annet vi burde ha lært, er «hvilken forbrytelse det er å være likegyldig, og hva bevisst fortielse kan føre til».
Barn — offer for krig
«Ifølge Olara Otunnu, en spesiell representant for FN, har kriger og konflikter det siste tiåret kostet to millioner barn livet, gjort over en million foreldreløse og påført seks millioner barn alvorlige skader eller funksjonshemninger,» melder den tyske avisen Grevener Zeitung. Sikkerhetsrådet i FN har fordømt alle handlinger som gjør at barn blir gjenstand for aggresjon. Særlig bekymringsfullt er det at over 300 000 barn rundt omkring i verden blir brukt som soldater. Mange av dem blir etter sigende tvunget til å utføre militærtjeneste, og en tredjedel av dem er jenter. Barnesoldater blir ofte brukt til å drepe andre på en slik måte at de selv mister livet. En nyopprettet sammenslutning av ikke-statlige organisasjoner forlanger en internasjonal avtale om at 18 år skal være en nedre aldersgrense for soldater.
Ikke akkurat til å kose med
«Hvis du tror at løven eller bøffelen er det farligste dyret i Afrika, må du tro om igjen,» sier The Wall Street Journal. «Det er flodhesten.» Tegneserier og barnefortellinger framstiller riktignok flodhesten som et godmodig og fornøyd dyr, og den er populær som kosedyr. Men den er ansvarlig for flere dødsfall i Afrika enn noe annet dyr. Guider sier at det farligste stedet i Afrika er «mellom en flodhest og veien til vannet», og det «nest farligste er kanskje mellom en flodhestmamma og ungen hennes». Selv om flodhestene ser ganske rolige ut der de ligger og dovner seg i nærheten av dype vannhull, er de oppsatt på å verne om sitt territorium, og de er ofte temmelig aggressive når de blir overrumplet eller utfordret. De er usedvanlig sterke. «En rasende flodhest kan bite en krokodille i to og knuse en kano til pinneved,» sier en guide. Hvorfor da dra ut på kanotur blant flodhester? En får en flott utsikt over elven og dyrene langs elvebredden, sier guidene, og «det er trolig mindre farlig enn andre ting turister foretar seg på dette kontinentet, for eksempel strikkhopping 110 meter utfor broen over Victoriafallene».
Hvor mange bakterier?
Bakterier er en vanlig livsform på jorden. De lever under bunnen av det dypeste hav og 60 kilometer opp i atmosfæren. Deres samlede masse er større enn massen til noen annen livsform. Forskere ved Georgia universitet i USA har nå offentliggjort et anslag over hvor mange bakterier det finnes — kanskje det første alvorlige forsøk på et slikt anslag. Det tallet de opererer med, er et 5-tall med 30 nuller bak. «De fleste tror at bakterier er sykdomsframkallende,» sier London-avisen The Times. «Men det er bare en ørliten del av dem som er det. Selv om vi regner med alle de bakteriene som holder til i alle dyr, utgjør de bare omkring én prosent av det samlede antallet. De fleste er ikke bare harmløse, men faktisk livsviktige. De er for eksempel nødvendige for fordøyelsen.» Overraskende nok er det slik at 92—94 prosent av alle bakterier finnes i avleiringer mer enn ti centimeter under havbunnen og i bakken mer enn ni meter ned. Tidligere trodde man at det overhodet ikke fantes liv på disse stedene. Omkring halvparten av tørrvekten til bakterier er deres innhold av karbon, et grunnstoff som er en forutsetning for liv. «Mengden karbon som er lagret i bakterier, tilsvarer nesten den mengden som er lagret i alle verdens planter,» sier The Times.
Morsmelk er best
«Brystmelk er nr. 1 blant alle medisiner,» sier Newsweek. «Spedbarn som får brystmelk, får de næringsstoffene de trenger for at hjernen skal utvikle seg riktig, og reduserer risikoen for alt fra allergi og infeksjoner til diaré, eksem og lungebetennelse.» De amerikanske barnelegers forening og det amerikanske ernæringsråd oppfordrer derfor mødre til å amme sine nyfødte i minst et år. «Likevel blir denne usedvanlige ressursen knapt brukt,» skriver Newsweek. Hvorfor er det slik? Grunnen er i mange tilfeller feilinformasjon. Noen mødre er redd for at de ikke skal produsere nok melk til at barnet deres skal holde seg sunt og friskt. Andre tror at barnet trenger annen mat på et tidlig tidspunkt. «Faktum er at de fleste mødre kan dekke alle barnets ernæringsmessige behov til barnet er seks måneder, da fast føde gradvis blir føyd til kostholdet,» sier artikkelen. «Og barn helt opp til to år kan, uansett hva annet de spiser, ha fordel av de antistoffene og fettsyrene som morsmelken inneholder.» Amming har også fordeler for moren: Det reduserer risikoen for brystkreft og påskynder vekttap etter fødselen.
De vil heller forbli syke
«Det er fremdeles tuberkulose som krever flest menneskeliv,» melder avisen Cape Times. Sykdommen sprer seg raskt blant de aller fattigste i Sør-Afrika. Hvert år er det over 13 000 der som dør av tuberkulose, og mange andre blir for syke til at de kan gå på arbeid. Den sistnevnte gruppen får sykepenger fra det offentlige og tilbud om behandling. Men siden det er dårlig med arbeid og lønnen ofte er lav, bestemmer noen pasienter seg for å slutte behandlingen for å fortsette å få sykepenger. «Beløpet er omkring ti ganger så stort som den lønnen de er vant til å få for de strøjobbene de har,» forklarte Ria Grant, som er leder for en sørafrikansk organisasjon som tar seg av tuberkulosepasienter. «De mener det er bedre å være syk enn å være frisk, når de ser hvor mye penger de kan få.»
Søvnige bilførere
«Noen eksperter sier at søvnige bilførere er like farlige som promillekjørere,» melder den amerikanske legeforenings tidsskrift. «Den rolle som søvnighet spiller i [motorvogn]ulykker, blir i høy grad undervurdert, og trette bilførere er en stor trussel for folkehelsen og sikkerheten.» Ifølge The Toronto Star har undersøkelser vist at folk rett og slett ikke klarer å forutse når de kommer til å sovne, eller å bedømme sin egen søvnighet. «Å sove er et behov på linje med å spise og å puste,» sier Stephanie Faul, som er talskvinne for den amerikanske automobilforening for trafikksikkerhet. «Når kroppen trenger søvn, kan den rett og slett koble ut.» Hva bør bilførere gjøre når de merker at de gjesper mye, at øynene blir tunge, eller at bilen vingler? «Vanlige forsøk på å kvikne til, for eksempel rulle ned vinduet eller sette radioen høyere på, virker ganske enkelt ikke,» sier The Toronto Star. «Koffein hjelper en til å holde seg våken en stund, men reduserer ikke ens fysiologiske søvnbehov.» Trette bilførere anbefales å stoppe på et trygt sted og ta seg en lur.
Fattigdom også i rike land
Ifølge avisen International Herald Tribune viser en fersk FN-rapport at det blir mer og mer fattigdom, også i verdens rikeste land. Mange som bor i industriland, får ikke dekket «grunnleggende menneskelige behov», for eksempel behovet for arbeid, utdannelse og helsestell. Rapporten viser at 16,5 prosent av befolkningen i USA lever i fattigdom. I Storbritannia er tallet 15 prosent. I den industrialiserte delen av verden er det 100 millioner hjemløse, 37 millioner arbeidsløse og nesten 200 millioner som har «en forventet levealder på mindre enn 60 år».
Vatikanet på Internett
I 1994 undertegnet Vatikanet en kontrakt om å åpne en webside på Internett. Religiøse tjenester, for eksempel direkte syndsbekjennelse og konsultasjon hos prester angående «enhver tvil» i religiøse spørsmål, er nå tilgjengelige på Internett, melder avisen El Financiero. På én webside kan katolikker be om at det blir bedt bønner for dem. Det er også mulig å se en direkteoverføring der paven gir sin søndagsvelsignelse. I tillegg er det annonser for «kjøp og salg av religiøst materiale». «Problemet er at det er svært få katolske websider som blir besøkt ofte,» sier El Financiero. «Vatikanets side har mindre enn 25 besøk om dagen, og de fleste som besøker den, er fra den katolske presse.»