Vi betrakter verden
De ti infeksjonssykdommene som krever flest menneskeliv
Hvert år er det millioner av mennesker verden over som dør av infeksjonssykdommer. Bladet Natural History gav en oversikt over de infeksjonssykdommene som krevde flest menneskeliv i 1997. Øverst på listen stod akutte infeksjoner i de nedre luftveiene, for eksempel lungebetennelse; det var 3,7 millioner som døde av dette. På andreplass kom tuberkulose, som forårsaket 2,9 millioner dødsfall. Som nummer tre kom kolera og andre diarésykdommer, med 2,5 millioner dødsfall. Aids kostet 2,3 millioner mennesker livet. Mellom 1,5 millioner og 2,7 millioner døde av malaria, og 960 000 døde av meslinger. Hepatitt B var årsak til at 605 000 døde. Kikhoste krevde 410 000 menneskeliv. Ytterligere 275 000 døde av stivkrampe. Og 140 000 døde av denguefeber/dengue hemoragisk feber. Til tross for alle de anstrengelsene menneskene har gjort seg, fortsetter infeksjonssykdommer fra tidligere tider å true folks helse i store deler av verden.
Alkoholmisbruk i Venezuela
I Venezuela drikker man mer alkohol pr. innbygger enn man gjør i noe annet land i Latin-Amerika, melder avisen El Universal, som kommer ut i Carácas. Det blir anslått at hver innbygger i Venezuela konsumerer mellom 60 og 70 liter brennevin i året. Helsedepartementet antar at 50 prosent av alle drap og selvmord i Carácas og omegn har sammenheng med alkohol. En rapport som er utarbeidet av Venezuelas sentrale universitet, politiet og Senter for fred, hevder at det er alkohol inne i bildet i over 90 prosent av de voldsomme dødsfallene i dette området. Som en hjelp i kampen mot alkoholmisbruk har man arrangert seminarer som lærer elever hvordan de kan motstå drikkepress og prøve ansvarlige alternativer til det å drikke, og som oppmuntrer til god kommunikasjon mellom foreldre og barn.
Havet i vanskeligheter
Verden over blir korallrevene mindre og mindre på grunn av svulster, skader, infeksjoner og andre trusler, melder tidsskriftet Science News. Marinbiologen James Cervino påpeker at det de siste 20 årene har dukket opp minst 15 nye syndromer som tar knekken på koraller. Noen av de andre formene for liv i havet som er truet, er havgress, skalldyr, havskilpadder og manater (sjøkuarter). «Biosfæren — det stedet hvor det finnes liv — består av 95 prosent hav,» sier havforskeren Sylvia Earle. «Hvis havet er i vanskeligheter, er vi det også. Og havet er i vanskeligheter.»
Lett lesestoff
Ikke alle som har bokhyllen full av bøker, er lesehester. Butikkinnehaveren Chris Mattheus innrømmer for eksempel: «Jeg liker å omgi meg med bøker, men jeg leser sjelden.» Mattheus tilbyr nå en billig løsning på problemet. Sammen med en partner har han åpnet Tysklands første butikk for falske bøker, melder avisen Weser-Kurier. Omkring 2800 «uekte boktitler» innen kunst, filosofi og vitenskap er til salgs. «Bøkene» kommer i forskjellig utførelse, fra enkle pappbøker til forseggjorte etterligninger laget av den fineste teak. Pene etterligninger av kunstbøker, som normalt er temmelig dyre, koster bare mellom 60 og 100 kroner. Mattheus sier: «Det som avgjør prisen, er hyllecentimeterne, ikke innholdet.»
Videospill som er bra for helsen
Mange som hører ordet «videospill», ser for seg spill som inneholder mye vold. Men noen forskere har oppdaget at «riktige spill kan lære barn som har diabetes og astma, å holde sin sykdom under kontroll,» melder tidsskriftet Technology Review. Institutt for medisin ved Stanford universitet i USA ledet en undersøkelse som omfattet omkring 60 diabetikere i alderen 8 til 16 år. Den ene halvparten av barna spilte et vanlig videospill. Den andre halvparten spilte Packy & Marlon, et spill som dreier seg om to animerte elefanter som hjelper spillerne til å velge riktig mat, måle blodsukkeret sitt og bruke insulin riktig. I løpet av en seks måneders periode trengte de som spilte elefantspillet, «77 prosent færre besøk hos en lege for å få akutthjelp» enn de barna som spilte det vanlige spillet, sier Technology Review. Det er blitt laget lignende videospill som skal hjelpe barn til å mestre astma og til å la være å røyke.
Aids herjer vilt
I Afrika sør for Sahara har nyfødtes forventede levealder sunket med nesten seks år i løpet av de siste ti årene, og man regner med at den kommer til å synke enda mer. Hva kommer denne forandringen av? I land i dette området «herjer aids-pandemien,» melder The UNESCO Courier. For tiden er mer enn ti prosent av befolkningen i dette området smittet av hiv, det viruset som forårsaker aids. De landene som er hardest rammet, er Botswana, Malawi, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe. FN sier at det «i Afrika er 5500 begravelser hver dag som har sammenheng med aids,» skriver The New York Times.
Akseptert at tenåringer blir gravide
«En viktig faktor i den jevne økningen i tallet på ugifte mødre [er] samfunnets aksept,» sier avisen The News, som kommer ut i Mexico by. «Det virker som om samfunnet er altfor ivrig etter å fjerne det stempel som ugifte tenåringsmødre har hatt på seg. Det kan være at samfunnet til og med har gått enda lenger og faktisk oppmuntret til det.» Kan utviklingen snus? Artikkelen sier: «Når presse- og reklamebyråer har klart å forvandle en røykers image, slik at røykeren ikke lenger blir sett på som sofistikert, men heller blir sett ned på, og når amerikaneres kosthold kan forandres slik at det ikke lenger er rikt på fett, men rikt på fiber, da kan tenåringers oppfatninger forandres slik at det å få barn mens en går på skolen, blir oppfattet som noe dumt og noe som ikke lønner seg.»
Mislykket religiøs opplæring
Erkebiskopen av Siena, Gaetano Bonicelli, påpekte nylig i et hyrdebrev at ikke engang etter å ha fått undervisning i katekismen vet 20-åringer «forskjellen mellom Treenigheten og madonnaen». En slik dårlig kjennskap til katolske læresetninger gjenspeiler det som en annen høytstående prelat, kardinal Ratzinger, omtalte som «den senere tids mislykkede religiøse opplæring,» melder Milano-avisen Corriere della Sera. Erkebiskop Bonicelli anbefaler at man begynner med evangelisering igjen. «Misjon, det vil si evangelisering, blir den eneste mulige reaksjonen for kirken i det tredje årtusen.»
I fritidsklær i kirken
I USA er det stadig flere som har på seg fritidsklær når de går i kirken, melder Associated Press. Noen prester er bekymret over å se kirkegjengere som har på seg shorts, dongeribukser eller annet fritidstøy under gudstjenesten. Kirkens ledere befinner seg i et dilemma — de har ikke lyst til å skyve fra seg nye medlemmer eller skape avstand til faste kirkegjengere som ikke ønsker å pynte seg. En undersøkelse viste at «omkring 30 prosent av amerikanerne foretrekker gudstjenester som er uformelle og moderne», mens 21,5 prosent foretrekker mer tradisjonelle gudstjenester.
Bedre moral igjen?
I Kina viste en fersk undersøkelse at «selv om voksne kinesere er blitt mer tolerante med hensyn til utenomekteskapelig sex, er de fleste tenåringer fortsatt imot det,» skriver bladet China Today. Det var cirka 8000 som deltok i meningsmålingen. «Seksti prosent av tenåringene mente at de som ødelegger andre menneskers ekteskap ved å ha et forhold til en som er gift med en annen, burde straffes, enten økonomisk eller på annen måte, mens 70 prosent av de spurte mellom 37 og 45 år ikke syntes at det burde være noen straff for den slags.»
Å lage en oversikt over gode gjerninger
«Stort sett er barn selvopptatte til de er minst fire år gamle. Da er de kommet så langt i sin utvikling at de begynner å bli i stand til å vise medfølelse,» heter det i en rapport som er gjengitt i The Toronto Star. Det blir foreslått at man hjelper barna til å utvikle omtanke for andre, ved at man øver på gode gjerninger hjemme. Kanskje familiemedlemmer kan føre opp på et ark minst to gode gjerninger de gjør hver dag uten å ha blitt bedt om det. Foreldre som legger merke til at barnet deres har gjort en god gjerning, kan skrive det opp på arket. En rekke skoler bruker slike oversikter i et forsøk på å motvirke mobbing. Elever blir bedt om å skrive opp gode gjerninger som de har sett at andre barn har gjort. Rapporten sier at «dette hjelper barn til å bli våken for omtanke som blir vist, noe som er et avgjørende skritt når de skal lære hvordan de selv kan føle omtanke for andre og vise det».