Vi betrakter verden
NY KATEKISME ANGRIPES
For første gang siden 1500-tallet reviderer Vatikanet sin katekisme. Men det 434-siders kompendiet med romersk-katolsk lære er blitt angrepet av enkelte biskoper i USA. De «sa til Vatikanet at den nye katekismen bruker gammeldags teologi og kjønnsdiskriminerende språk og er et tilbakeslag for den økumeniske fremgang som har funnet sted i de senere tiår,» sier bladet U.S.News & World Report. «Biskopene kritiserte den for å oppfatte skapelsesberetningene bokstavelig og for å behandle noen passasjer i Det nye testamente som ’direkte historiske beretninger’.» Biskopene sier at en får det feilaktige inntrykk «at alle områder er like viktige». De hevdet at en bør skille «sentrale» kirkelige læresetninger, for eksempel Jesu oppstandelse, fra trosoppfatninger som etter deres mening er mer usikre, for eksempel englenes eksistens og Kristi nedstigning i dødsriket. Når den nye katekismen er fullført, vil den «tjene bare som en rettesnor for kirkeledere i hvert land når de lager sine egne katekismer,» sier U.S.News & World Report.
AIDS — DYSTRE UTSIKTER
Mellom åtte og ti millioner mennesker verden over er smittet av AIDS-viruset, melder WHO (Verdens helseorganisasjon). Det er en økning som gjenspeiler en voksende heteroseksuell overføring av viruset. «Det er nå tydelig at antall offer for HIV-infeksjonen verden over øker raskt, spesielt i utviklingsland,» sier dr. Michael H. Merson, en av organisasjonens ledere. WHO forutsier også at bølgen av infeksjoner vil medføre døden for minst tre millioner kvinner og barn i 1990-årene, over seks ganger så mange som døde av AIDS i 1980-årene. Antall menn som kommer til å dø av AIDS i dette tiåret, ventes å bli enda høyere. Millioner av barn som ikke er smittet, kommer til å bli foreldreløse. Ifølge rapporten er AIDS allerede den viktigste dødsårsaken for kvinner mellom 20 og 40 år i større byer i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Vest-Europa og Afrika sør for Sahara, hvor omkring hver 40. voksne mann og kvinne skal være smittet.
«GULLGRUVE» MED URTER?
Kunne slike land som Brasil ha gjort regnskogene sine lønnsomme? Muligens, ifølge en artikkel i Scanorama (et blad for SAS-passasjerer): «WHO [Verdens helseorganisasjon] foreslår . . . oppdyrking av urtehager og salg av medisinplanter. Den danske botanikeren Ole Hamann sier at han betrakter slike prosjekter som en potensiell ’gullgruve’ for utviklingsland.» Hvordan? Det vell av planter som vokser i regnskogene, planter som i mange tilfelle fremdeles ikke er testet med tanke på medisinske egenskaper, er en utfordring for forskerne. Omkring 250 000 planter er allerede identifisert, men «botanikere anslår at ytterligere 30 000 plantearter, hovedsakelig tropiske planter, fortsatt er ukjent for vitenskapen». Mange av disse plantene kan kanskje vise seg å være verdifulle i bekjempelsen av forskjellige sykdommer, siden «minst 25 prosent, sannsynligvis nærmere halvparten, av alle de medisinene som gis på resept i Vesten, inneholder naturlige stoffer som er hentet fra planter».
RØYKEEPIDEMI
«De to siste tiårene har bruken av tobakk økt verden over med nesten 75 prosent,» melder JAMA (den amerikanske legeforenings tidsskrift), og «er årsak til nesten 2,5 millioner tilfelle av unødig eller for tidlig død hvert år — nesten fem prosent av alle dødsfall». Mens etterspørselen etter tobakksprodukter er blitt redusert i industriland, har utviklingsland, spesielt i Sørøst-Asia, Afrika og Sør-Amerika, vært vitne til en voldsom økning i antall røykere. USA har for eksempel kommet i den forlegne situasjon at landet har støttet en innenlandsk antirøykekampanje, mens det har anvendt press for å åpne nye utenlandsmarkeder for sine tobakksprodukter i den hensikt å bidra til å redusere handelsunderskuddet. Ifølge rapporten vil anslagsvis 200 millioner barn som nå er under 20 år, med tiden dø fordi de bruker tobakk, og antall personer verden over som dør av lungekreft, vil komme opp i to millioner innen år 2000.
GJENNOMBRUDD FOR BAMBUSEN
Bambus. Ifølge bladet Asiaweek er en fjerdedel av verdens befolkning avhengig av bambus til mat, husdyrfôr, møbler, stillasmaterialer og papirprodukter. Og kjempepandaen elsker bambus. Bambusen er sterk, motstandsdyktig mot forråtnelse og lett i vekt. Men de fleste bambusarter blomstrer og frør seg bare én gang, og det tar mellom 12 og 120 år før de kommer så langt, tydeligvis ifølge en indre klokke, og etter det dør hele lunden. Fram til nå har dette karakteristiske trekket ved bambusen vært en hindring for vitenskapelige bestrebelser på å utvikle forbedrede sorter, siden de artene som er viktigst økonomisk sett, ikke blomstrer før etter 30 år. Så i mange tilfelle dør de vitenskapsmennene som engasjerer seg i dette, før bambusen kommer så langt. Ifølge bladet Nature sier botanikere nå at de har funnet en måte å beseire den indre klokken i to bambusarter på, slik at de blomstrer tidligere. Det kan gjøre det mulig å produsere bedre sorter og få en jevn forsyning av frø til ny skogplantning. Ved å putte helt unge planter i en spesiell vekstblanding ble det produsert blomster i voksen størrelse på noen uker, og de fleste av dem frødde seg etter at de hadde blomstret.
NÅR LIV MEDFØRER DØD
«Tenk deg at det styrter en jumbojet hver sjette time dag ut og dag inn, og at alle om bord omkommer,» sier fødselslegen Malcolm Potts. «De 250 passasjerene er kvinner, de fleste av dem i sin beste alder, noen av dem bare i tenårene. Alle er enten gravide eller har nettopp født et barn. De fleste av dem har barn hjemme og familie som er avhengig av dem.» Denne illustrasjonen skildrer de 500 000 kvinner verden over som hvert år dør mens de er gravide eller føder. «Alle bortsett fra én prosent av disse dødsfallene finner sted i den tredje verden,» sier bladet New Scientist. «Det som i første rekke koster dem livet, er blødninger, infeksjoner, forgiftning, hindring i fødselskanalen og abort som foretas av ukyndige.» Uønskede svangerskap fører hvert år til at svært mange mødre og fostre dør. «Hvert år tyr mellom 40 og 60 millioner kvinner til abort,» sier bladet.
EGYPTS FORTIDSMINNER I FARE
Byggingen av Aswan høydam i 1960-årene «medførte en fundamental forandring på miljøet i Nildalen,» skriver The New York Times. «Grunnvannet under monumentene har steget; luften er fuktigere fordi overrislingskanalene aldri tømmes; salter i jordsmonnet trekkes gjennom fasader fra oldtiden og fører til at de løsner fra fjellet under; kloakkvann har forurenset jordsmonnet.» Som følge av dette er Egypts arkeologiske skatter — de mest omfattende i verden — som har overlevd flere årtusener, nå alvorlig truet. Det er stadig mer som tyder på at til og med steder som ikke er gravd ut, og som man en gang trodde lå trygt og beskyttet til, er blitt skadet. Ekspertene er hemmet av problemets overveldende størrelse og vet ikke hva de skal gjøre. «Det finnes mer enn 2000 graver og en mengde monumenter, pyramider og obelisker,» sier Sayed Tawfiq, direktøren for den egyptiske antikvitets-organisasjon i Kairo. «Hvis du satte av to år til restaurering av hver grav, ville det bli 4000 år.»
NYE ARTER OPPDAGES
Hvert år oppdager forskere over 10 000 nye plante- og dyrearter. Et stort antall av disse er insekter, mens mellom fem og ti nye pattedyr og like mange fugler blir identifisert hvert år. Det høres kanskje mye ut, men biologene har fortsatt langt igjen. Det er anslagsvis 50 millioner plante- og dyrearter i verden, og mindre enn 1,5 millioner er blitt iakttatt og katalogisert. Oppdagelsen av en ny primat, svarthodetamarinen, vakte nylig oppmerksomhet, for den ble oppdaget bare omkring 30 mil fra verdens tredje største storby, langs den tett befolkede brasilianske kysten. Det er frykt for at arter vil forsvinne fortere enn de kan oppdages, etter hvert som de tropiske regnskogene forsvinner.
FAMILIELIVETS ROLLE
«Familiestrukturen har mye å si for barns helse og utvikling,» står det i en artikkel i avisen The Wall Street Journal. Statistikk fra en undersøkelse foretatt av myndighetene i USA omkring barns helse og følelsesmessige tilstand viste at «barn som lever i utradisjonelle familier, hadde vesentlig større problemer enn de som bodde sammen med begge sine biologiske foreldre». Undersøkelsen omfattet cirka 17 000 barn fra spedbarnsalderen og opp til 17-årsalderen og viste at risikoen for å bli utsatt for en ulykke eller for å bli skadet i året før undersøkelsen var 20—30 prosent høyere for barn som bodde hos en mor som var skilt eller hadde giftet seg på nytt. Sammenlignet med dem som bodde hos begge sine biologiske foreldre, forekom det fra 40 til 75 prosent oftere at slike barn måtte gå et skoleår om igjen. Det forekom 70 prosent oftere at barn fra oppløste ekteskap ble utvist fra skolen midlertidig eller for godt, og det var over dobbelt så stor sannsynlighet for at de som hadde en mor som aldri hadde vært gift, hadde disse problemene. Det var også 50 prosent vanligere at barn i alenemorfamilier hadde astma.