Er løsningen en del av problemet?

«Å nedverdige og demoralisere fangene er den verste måten å forberede dem på livet utenfor murene på.» — EN LEDERARTIKKEL I AVISEN THE ATLANTA CONSTITUTION.

I MANGE tilfeller tjener fengsler rett og slett som steder hvor lovbrytere holdes innesperret — og det bare midlertidig. Når en som har begått en forbrytelse, blir løslatt etter endt soning, har han da virkelig gjort opp for seg?a Hva med ofrene eller deres nærmeste? «Barnet mitt er blitt drept,» sa Rita inntrengende da han som var dømt for drapet på den 16-årige sønnen hennes, ble løslatt etter å ha sonet en dom på bare tre års fengsel. «Jeg ber dere stoppe opp et øyeblikk og tenke over dette. Har dere noen anelse om hvordan jeg føler det?» Som Ritas tilfelle illustrerer, vedvarer tragedien ofte lenge etter at saken er avgjort av domstolene og nyhetsmediene har sluttet å omtale den.

Dette emnet angår ikke bare dem som er blitt rammet av kriminelle handlinger, men også alle andre. Om folk som har sittet i fengsel, er blitt rehabilitert eller snarere er blitt forherdet som følge av fengselsoppholdet, kan faktisk ha direkte betydning for din fred og lykke og også for sikkerheten din.

Utklekningsanstalter for forbrytere

Fengselssystemet får ikke alltid folk til å slutte å begå kriminelle handlinger. «Når man pøser ut penger til bygging av flere fengselsceller, men unnlater å bygge opp fangenes selvbilde, fører dette ofte bare til at det blir begått flere — og verre — forbrytelser,» skriver Jill Smolowe i bladet Time. Peter,b som har tilbrakt 14 år bak murene, er enig i det synspunktet. «De fleste av dem jeg har vært i fengsel sammen med, begikk til å begynne med bare mindre lovbrudd, siden lærte de å begå vinningsforbrytelser, og til slutt hadde de lært å begå alvorlige voldsforbrytelser,» sier han. «For dem er fengselet en slags videregående skole. Ved endt soning er de blitt verre enn de var.»

Fengsler kan nok tjene til å holde noen kriminelle borte fra gaten en tid, men kan øyensynlig ikke gjøre stort for å demme opp for kriminaliteten på lengre sikt. Unggutter i storbyene betrakter ofte fengselsstraff som en manndomsprøve. Mange av dem blir etter hvert forherdede forbrytere. «Fengselsstraff gjør en slett ikke til en god samfunnsborger,» sier Larry, som har en rekke fengselsopphold bak seg. «Når disse gutta kommer ut, gjør de det samme igjen.»

Dette forholdet er blitt sammenlignet med en svingdør og kan kanskje forklare hvorfor det ifølge en undersøkelse i USA er slik at omkring fem prosent av lovbryterne er ansvarlige for 50 prosent av alle alvorlige forbrytelser. «Når de som sitter i fengsel, ikke har noe nyttig å holde på med,» bemerker bladet Time, «bruker de i mange tilfeller tiden til å utvikle et sterkt nag, for ikke å snakke om at de lærer en mengde knep av andre kriminelle, og dette tar de . . . med seg tilbake til gata.»

Det er ikke bare i USA situasjonen er slik. Giánnis Vatís, en lege ved et militærfengsel i Hellas, sier: «Fengslene våre er blitt steder hvor folk virkelig lærer å bruke trusler og vold. De fleste innsatte ønsker å ’gjøre opp’ med samfunnet når de blir løslatt.»

De sosiale kostnadene

Problemene i forbindelse med fengselssystemet får innvirkning på din egen økonomi. I USA regner man for eksempel med at hver innsatt koster skattebetalerne omkring 21 000 dollar (cirka 190 000 kroner) hvert år. De av de innsatte som er over 60 år, kan koste skattebetalerne tre ganger så mye. I mange land er offentlighetens tiltro til straffesystemet synkende av enda flere grunner. Det vekker bekymring at mennesker som har begått forbrytelser, i noen tilfeller blir løslatt før tiden og i andre tilfeller klarer å unngå fengselsstraff i det hele tatt fordi en skarpskodd jurist har oppdaget et eller annet smutthull i loven. Ikke sjelden føler ofrene seg utrygge og frykter at forbryteren skal slå til på nytt, men det er ikke sikkert at rettsapparatet tar hensyn til deres mening.

Økende bekymring hos offentligheten

Folks tiltro til fengselssystemet blir ikke akkurat større når de hører om de umenneskelige forholdene som rår i mange fengsler verden over, slik det framgår av opplysningene på side 7. Det er lite sannsynlig at de som er blitt urettferdig behandlet mens de har sonet sin fengselsstraff, er motivert for å bli gode samfunnsborgere. En rekke organisasjoner som arbeider med menneskerettighetsspørsmål, er for øvrig opptatt av at tallet på innsatte som tilhører etniske minoriteter, er uforholdsmessig høyt. De spør om dette er en tilfeldighet eller skyldes rasediskriminering.

I 1998 henledet en melding fra nyhetsbyrået Associated Press oppmerksomheten på de problemene som noen var blitt påført mens de hadde sittet i Holmesburg fengsel i Pennsylvania i USA. Disse tidligere innsatte søkte erstatning fordi de angivelig var blitt brukt som forsøkskaniner i kjemiske eksperimenter. Og hva med arbeid i lenkegjenger, en straffemetode som er blitt gjeninnført i USA? Amnesty International melder: «Lenkegjengen, som i mange tilfeller må arbeide i sterk sol, har en arbeidsdag på ti—tolv timer, med svært korte pauser da en kan drikke vann, og en times lunsjpause. . . . Den eneste form for toalett som lenkegjengen har adgang til, er en potte bak et skjermbrett. Når potten skal benyttes, er fangene fortsatt lenket til hverandre. Hvis potten ikke er tilgjengelig, er de tvunget til å gjøre fra seg på bakken i andres påsyn.» Forholdene er naturligvis ikke slik i alle straffeanstalter. Inhumane straffemetoder virker imidlertid forrående både på fangene og på dem som gjør bruk av slike metoder.

I samfunnets interesse?

I de fleste samfunn føler folk seg naturligvis tryggere når farlige forbrytere holdes bak lås og slå. Noen steder er folk tilhengere av fengselssystemet også av andre grunner. Da et fengsel i småbyen Cooma i Australia skulle nedlegges, protesterte byens innbyggere. Hvorfor? Fordi driften av fengselet gav arbeidsplasser i et samfunn hvor mange slet med økonomiske problemer.

For å spare penger har myndighetene noen steder i den senere tid solgt fengslene, som nå blir drevet av private. Slike faktorer som flere innsatte og lengre fengselsstraffer gjør det dessverre til et lønnsomt foretagende å drive fengsel. Gjennomføringen av samfunnets strafferettslige reaksjoner kan dermed bli påvirket av kommersielle interesser.

Det avgjørende spørsmålet er fortsatt: Gjør fengslene de kriminelle til gode samfunnsborgere? Svaret er i mange tilfeller negativt, men du vil kanskje bli overrasket over å få vite at noen innsatte er blitt hjulpet til å forandre seg. La oss se nærmere på hvordan dette har skjedd i en del tilfeller.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på sidene 6 og 7]

Et blikk bak murene

PLASSPROBLEMER: I Storbritannia er mange fengsler overfylte, og det er ikke så rart. Landet har 125 innsatte for hver 100 000 innbyggere og inntar dermed andreplassen på listen over de land i Vest-Europa som har flest innsatte i forhold til folketallet. I São Paulo i Brasil er det slik at byens største fengsel, som er bygd for å huse 500 innsatte, nå huser 6000. I Russland er det mellom 90 og 110 innsatte i celler som er beregnet på 28. Problemet er så stort at de innsatte må sove på skift. I et asiatisk land er 13—14 innsatte stuet sammen i en celle på tre kvadratmeter. I Vest-Australia har myndighetene forsøkt å løse plassproblemene ved å bruke skipscontainere som fengselsceller.

VOLD: Det tyske bladet Der Spiegel melder at brutale innsatte i tyske fengsler dreper og torturerer som følge av «krigen blant konkurrerende gjenger som driver åger og driver illegal handel med alkohol, narkotika og sex». Etniske motsetninger får ofte volden til å flamme opp i fengslene. «De innsatte kommer fra 72 nasjoner,» bemerker Der Spiegel. «Det er ikke til å unngå at gnisninger og konflikter utløser vold.» I ett søramerikansk fengsel har ledelsen sagt at det hver måned er gjennomsnittlig tolv innsatte som er blitt drept. Ifølge London-avisen Financial Times har de innsatte sagt at det dreier seg om dobbelt så mange.

SEKSUELLE OVERGREP: I artikkelen «Økende seksuell vold innenfor murene» melder avisen The New York Times at det i USA ifølge et forsiktig anslag «hvert år er mer enn 290 000 menn som blir utsatt for seksuelle overgrep innenfor murene». Artikkelen fortsetter: «Den skremmende seksuelle volden dreier seg ikke bare om enkeltstående hendelser, men i mange tilfeller om daglige overgrep.» En organisasjon anslår at det i USA hver dag finner sted omkring 60 000 slike overgrep.

HELSE OG HYGIENE: Det er godt dokumentert at seksuelt overførte sykdommer blir spredt i fengsler. Tuberkulose i russiske og noen afrikanske fengsler tiltrekker seg verdenssamfunnets oppmerksomhet, og det samme gjør de elendige tilstandene som rår i mange andre fengsler rundt omkring når det gjelder medisinsk behandling, hygiene og kosthold.

[Bilde]

Et overfylt fengsel i São Paulo i Brasil

[Rettigheter]

AP Photo/Dario Lopez-Mills

[Bilde på sidene 4 og 5]

Fengselet La Santé i Paris, som har meget strenge sikkerhetstiltak

[Rettigheter]

AP Photo/Francois Mori

[Bilde på side 6]

Kvinner i et fengsel i Managua i Nicaragua

[Rettigheter]

AP Photo/Javier Galeano