Hjelp til mishandlede kvinner

HVA kan gjøres for å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold? Først og fremst må man forstå hva det er de gjennomgår. Offeret blir gjerne påført mer enn fysiske skader. Vanligvis benytter gjerningsmannen seg av trusler og skremsler, slik at offeret til slutt føler seg verdiløs og hjelpeløs.

Ta for eksempel Roxane, som det ble fortalt om i den første artikkelen. Noen ganger bruker mannen hennes ord som våpen. «Han kaller meg nedverdigende ting,» forteller hun. «Han sier: ’Du har ikke engang fullført skolen. Hvordan skulle du kunne ta deg av barna uten meg? Du er en lat, håpløs mor. Kan du forestille deg at myndighetene ville la deg få beholde barna hvis du forlot meg?’»

For å bevare kontrollen holder Roxanes mann et stramt grep om pengene. Han gir henne ikke lov til å bruke bilen, og han ringer henne flere ganger i løpet av dagen for å finne ut hva hun holder på med. Hvis hun sier noe om hva hun foretrekker, blir han rasende. Så Roxane har lært seg aldri å si hva hun mener.

Mishandling innenfor ekteskapet er altså et komplekst tema. For å kunne være til hjelp må man kunne lytte medfølende. Husk at det vanligvis er nokså vanskelig for offeret å snakke om det hun er blitt utsatt for. Ditt mål bør være å styrke og oppmuntre henne mens hun håndterer situasjonen i sitt eget tempo.

Noen kvinner som blir mishandlet, vil kanskje måtte søke hjelp hos myndighetene. At tingene tar en kritisk vending — for eksempel at politiet griper inn — kan kanskje få en kvinnemishandler til å innse alvoret i det han har gjort. En eventuell motivasjon til å forandre seg vil imidlertid ofte forsvinne straks krisen er over.

Bør en gift kvinne som blir mishandlet, forlate sin mann? Ifølge Bibelen kan man ikke ta lett på det å skille lag med sin ektefelle. Samtidig sier ikke Bibelen at en gift kvinne må bli hos sin mann hvis det setter hennes helse og kanskje til og med hennes liv på spill. Apostelen Paulus skriver: «Hvis hun virkelig skulle gå sin vei, så la henne forbli ugift eller også forlike seg med sin mann igjen.» (1. Korinter 7: 10—16) Ettersom Bibelen ikke forbyr separasjon under ekstreme forhold, vil det en kvinne velger å gjøre i en slik situasjon, være en privatsak. (Galaterne 6: 5) Ingen må prøve å overtale en gift kvinne til å forlate sin mann, og ingen må prøve å presse en kvinne som blir mishandlet av sin mann, til å bli hos ham, når hennes helse, hennes liv og hennes åndelighet er i fare.

Er det håp for kvinnemishandlere?

Mishandling av ens ektefelle er et alvorlig brudd på bibelske prinsipper. I Efeserne 4: 29, 31 leser vi: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn . . . La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.»

Ingen mann som hevder å være en disippel av Jesus Kristus, kan med rette si at han elsker sin kone, hvis han mishandler henne. Hvilken verdi har vel det han gjør av gode gjerninger, hvis han behandler sin kone dårlig? «En som slår», er ikke kvalifisert til å ha spesielle privilegier i den kristne menighet. (1. Timoteus 3: 3; 1. Korinter 13: 1—3) Ja, en som sier at han er en kristen, men som gjentatte ganger og uten å angre gir etter for vredesutbrudd, kan bli utelukket fra den kristne menighet. — Galaterne 5: 19—21; 2. Johannes 9, 10.

Kan voldelige menn forandre seg? Noen har gjort det. Men en kvinnemishandler vil vanligvis ikke forandre seg med mindre han (1) innrømmer at det han gjør, er galt, (2) ønsker å forandre seg og (3) søker hjelp. Jehovas vitner har erfart at Bibelen kan gi en person en kraftig spore til å forandre seg. Mange interesserte som har studert Bibelen med Jehovas vitner, har etter hvert fått et sterkt ønske om å behage Gud. Med henblikk på Jehova Gud får de lære at «den som elsker vold, ham hater Hans sjel». (Salme 11: 5) For en kvinnemishandler vil det å forandre seg naturligvis innebære mer enn det å slutte å slå. Det innebærer også å få en helt annen holdning til sin kone.

Når en mann tilegner seg kunnskap om Gud, lærer han å betrakte sin kone ikke som en tjener, men som en «hjelper», og ikke som en han har under seg, men som en som skal ’vises ære’. (1. Mosebok 2: 18; 1. Peter 3: 7) Han lærer også at han må vise medfølelse, og at han må høre på sin kones synspunkter. (1. Mosebok 21: 12; Forkynneren 4: 1) Jehovas vitners bibelstudieprogram har vært til stor hjelp for mange ektepar. Det er ikke rom for en despot, en tyrann eller en bølle i den kristne familie. —  Efeserne 5: 25, 28, 29.

«Guds ord er levende og utfolder kraft.» (Hebreerne 4: 12) Den visdom Bibelen inneholder, kan således hjelpe ektepar til å analysere de problemene de står overfor, og gi dem mot til å gå i gang med å løse dem. I tillegg framholder Bibelen et sikkert og trøsterikt håp om å få oppleve en verden helt fri for vold når Jehovas himmelske Konge hersker over hele den lydige menneskehet. Bibelen sier: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel.» — Salme 72: 12, 14.

[Uthevet tekst på side 12]

Det er ikke rom for en despot, en tyrann eller en bølle i den kristne familie

[Ramme på side 8]

Korrigering av feilaktige oppfatninger

• Ansvaret for mishandlingen ligger hos offeret.

Mange konemishandlere prøver å fraskrive seg ansvaret for sine handlinger; de hevder gjerne at deres kone provoserer dem. Også noen venner av familien godtar kanskje tanken om at hun er vanskelig å ha med å gjøre, og at det derfor ikke er så rart at hennes mann av og til mister kontrollen over seg selv. Men dette er ensbetydende med å legge skylden på offeret og unnskylde gjerningsmannen. I virkeligheten gjør kvinner som blir mishandlet av sin mann, seg ofte svært store anstrengelser for å blidgjøre mannen. Dessuten kan det å slå sin partner ikke under noen omstendighet rettferdiggjøres. Boken The Batterer—A Psychological Profile sier: «Menn som av domstolene blir sendt til behandling for konemishandling, er henfalne til vold. De bruker det for å bli kvitt sinne og depresjon, som en måte å ta kontrollen og løse konflikter på og for å oppnå avspenning. . . . De er ofte ikke engang i stand til å erkjenne sin egen rolle i det hele eller til å ta problemet på alvor.»

• Alkohol kan få en mann til å slå sin kone.

Noen menn blir riktignok mer voldelige når de har drukket, men er det riktig å gi alkoholen skylden? «Rusen gir mishandleren anledning til å plassere skylden for sin oppførsel på noe annet enn seg selv,» sier K.J. Wilson i sin bok When Violence Begins at Home. Hun fortsetter: «Det ser ut til at samfunnet vårt betrakter vold i hjemmet som mer forståelig når det øves av en beruset person. En kvinne som blir mishandlet, kan unngå å betrakte ham som voldelig og i stedet tenke på ham som en som drikker for mye, eller som en alkoholiker.» Wilson sier at en slik tankegang kan gi en kvinne et falskt håp om at «det ville bli slutt på volden hvis mannen bare sluttet å drikke».

Mange forskere betrakter nå drikking og mishandling som to atskilte problemer. De fleste mannlige rusmiddelmisbrukere slår jo ikke sin kone. Forfatterne av boken When Men Batter Women sier i den forbindelse: «Den grunnleggende årsaken til at mishandlingen fortsetter, er at den fungerer som middel til å kontrollere, skremme og undertvinge den kvinnen som blir mishandlet. . . . Alkohol- og narkotikamisbruk inngår i mishandlerens livsstil, men det ville være feil å tro at det er rusmiddelbruken som forårsaker volden.»

• En konemishandler oppfører seg voldelig mot alle.

Mishandleren vil ofte kunne være en trivelig venn overfor andre. Han har to ansikter, omtrent som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det er derfor venner av familien gjerne har vanskelig for å tro på det som blir fortalt om at han øver vold. Sannheten er imidlertid at konemishandleren velger å bruke vold som et middel til å øve makt over sin kone.

• Kvinner avfinner seg med å bli dårlig behandlet.

Denne oppfatningen bunner tydeligvis i manglende forståelse av den håpløse livssituasjonen til en kvinne som blir mishandlet og ikke har noe sted å gå. Hun har kanskje venner som vil la henne bo hos seg i en uke eller to, men hva skal hun gjøre etterpå? Det kan virke uoverkommelig for henne å skaffe seg en jobb og klare å betale husleie samtidig som hun tar seg av barna. Og mange steder er det ikke tillatt å ta med seg barna hvis man flytter hjemmefra. Noen har prøvd å reise hjemmefra, men er blitt oppsporet av mannen og er blitt hentet hjem, enten med makt eller ved hjelp av overtalelse. Venner vil lett misforstå og kanskje tro at kvinnen avfinner seg med den dårlige behandlingen.