Hva foreldre kan gjøre
Se på barnets lærer som din allierte, ikke som din motstander
«Altfor mange elever var stuet sammen i ett klasserom! Det fantes ikke vifter, og varmen var uutholdelig.» – Luis, Bolivia.
«Det var få lærere på skolen vår, så elevene fikk ikke personlig oppfølging. Skolen hadde ingen kart, ikke noe laboratorieutstyr, ikke noe bibliotek.» – Dorcus, Myanmar.
«De fleste lærerne mine slet med å holde styr på klassen. Noen ganger var elevene veldig bråkete, og det gjorde det mye vanskeligere å lære noe.» – Nina, Sør-Afrika.
SOM disse uttalelsene viser, er forholdene på noen skoler alt annet enn ideelle for læring. Hva kan du som far eller mor gjøre for å hjelpe barna dine til å få mest mulig ut av skolegangen trass i slike utfordringer? Her er noen forslag:
Vis initiativ.
Istedenfor å fokusere på problemene – som ofte ligger utenfor din kontroll – bør du fokusere på det du kan gjøre. Hvis det ser ut til at sønnen eller datteren din har problemer i et bestemt fag eller strever med å få gjort alle leksene, kan dere prøve å finne noen løsninger i fellesskap. Kan det for eksempel være at du må legge forholdene i hjemmet bedre til rette for lekselesing? Trenger barnet hjelp med å sette opp en plan for å få gjort de viktigste oppgavene? Kunne han eller hun trenge en hjelpelærer? Du kan kanskje også snakke med barnets lærer eller med skolerådgiveren. Se på disse personene som dine allierte, ikke som dine motstandere.
Hjelp barnet til å fokusere på målet med skolegangen.
Skolegangen bør utruste barnet til å bli en velfungerende, ansvarsbevisst voksen. Målet bør ikke være å lære hvordan man skal bli rik. Men forskning viser at det er nettopp det som er målet for mange unge. Bibelen anbefaler at vi har et likevektig syn på materielle ting. Den viser at «penger er til beskyttelse», men den sier også at «de som er bestemt på å bli rike», ikke vil oppnå sann lykke. – Forkynneren 7:12; 1. Timoteus 6:9.
Hjelp barnet til å lære av motgang.
Mange lærere sier at selv om det kan være vanskelig å takle elevene, kan det være enda vanskeligere å takle foreldrene deres. Noen foreldre er raske til å blande seg inn og protestere når sønnen eller datteren deres kommer opp i vanskeligheter eller gjør det dårlig på en prøve. I en rapport i bladet Time fortelles det for eksempel om en lærer som har opplevd at elever «ringer foreldrene sine fra klasserommet på mobilen for å beklage seg over at de har fått en dårlig karakter. Og så, midt i timen, leverer de mobilen videre til henne fordi elevens forelder vil protestere. Hun har også hørt foreldre si at de betaler såpass mye for barnas utdanning at de vil ha noe igjen for det, og antyde at alt annet enn beste karakter er uakseptabelt».
Slike foreldre gjør barna en bjørnetjeneste. Ja, istedenfor å hjelpe barna hindrer de dem i å «få erfaring i å treffe avgjørelser, i å mislykkes og i å måtte rydde opp i det rotet de selv har fått i stand», skriver Polly Young-Eisendrath i boken The Self-Esteem Trap. Hun sier videre: «Hvis foreldrene er altfor engasjert i å løse barnas problemer, mens barna selv sitter med hendene i fanget, vil foreldrene bli sterkere, mens barna vil bli svakere og falle over ende når de prøver å stå på egne ben.»
Vær rimelig med hensyn til hvor mye utdanning barna skal ta.
Som nevnt tidligere kan utdanning hjelpe barna til å bli ansvarsbevisste voksne. (1. Mosebok 2:24) Men hvor mye skolegang må til for at de skal nå det målet?
Ikke ta det for gitt at barnet ditt må ha universitetsutdanning for å kunne skaffe seg et levebrød. Det finnes andre muligheter som koster mindre. Ja, noen ganger kan de som har praktisk utdanning, tjene vel så godt som de som har universitetsutdanning.
Konklusjon: Skolene er ikke perfekte, og barn i dag møter utfordringer som var utenkelige for bare noen tiår siden. Men med din støtte kan barnet ditt gjøre det bra på skolen! Kanskje dere sammen, som familie, kan drøfte de forslagene som står på sidene 3–7 i dette bladet?