Modulasjon

NÅR du betoner for å få fram meningen, hjelper du tilhørerne til å forstå det du sier. Men når du er flink til å variere styrken, tempoet og tonehøyden, kan talen bli mye mer interessant å høre på. Det kan dessuten fortelle tilhørerne hva du synes om det du snakker om. Din innstilling til stoffet kan ha betydning for hva de synes om det. Dette er tilfellet enten du taler fra podiet eller snakker med noen i felttjenesten.

Den menneskelige stemme er et enestående instrument, som kan frambringe stor variasjon. Brukt på rette måte kan den gi en tale liv, røre ved hjertet, appellere til følelsene og tilskynde til handling. Men dette er ikke noe du kan oppnå ved ganske enkelt å merke av i notatene hvor du skal justere styrken, forandre tempoet eller variere tonehøyden. Modulasjon på et slikt grunnlag ville høres kunstig ut. I stedet for å gi framføringen liv og farge kunne det få tilhørerne til å føle seg ille berørt. Rett bruk av modulasjon kommer fra hjertet.

Når en taler gjør fornuftig bruk av modulasjon, tiltrekker han seg ikke unødig oppmerksomhet. I stedet hjelper han tilhørerne til å oppfatte ånden i det emnet han drøfter.

Juster styrken. Én måte å variere stemmebruken på er å justere styrken. Men dette bør ikke bare være en rutinemessig økning eller dempning av styrken med monoton regelmessighet. Det ville forvrenge meningen i det du sier. Hvis du øker styrken for ofte, blir det ubehagelig å høre på.

Styrken bør passe til stoffet. Hvis du leser en inntrengende oppfordring, for eksempel den som er gjengitt i Åpenbaringen 14: 6, 7, eller den som er gjengitt i Åpenbaringen 18: 4, eller hvis du leser en uttalelse som vitner om sterk overbevisning, for eksempel den som står i 2. Mosebok 14: 13, 14, er det bra å øke styrken. Også når du leser en kraftig fordømmelse fra Bibelen, for eksempel den som forekommer i Jeremia 25: 27—38, vil det at du varierer styrken, få visse tanker til å skille seg ut fra resten.

Tenk også på hvilket mål du har. Ønsker du å tilskynde tilhørerne til handling? Ønsker du å bli flinkere til å framheve hovedpunktene i en redegjørelse? Fornuftig bruk av økt styrke hjelper deg til å nå disse målene. Men i andre tilfeller kan økt styrke virke mot sin hensikt. Hvordan det? Det du sier, kan være av en slik art at det passer bedre med varme og følelse enn med økt styrke. Leksjon 11 kommer inn på dette.

Dempning av styrken på de rette stedene kan skape forventning. Men dette krever vanligvis at en snakker med større intensitet like etterpå. Lavere styrke kombinert med økt intensitet kan brukes for å formidle bekymring eller frykt. Redusert styrke kan også brukes for å angi at det som blir sagt, er av underordnet betydning i forhold til det som blir sagt før og etter. Men hvis du snakker lavt hele tiden, kan det gi inntrykk av at du er usikker eller mangler overbevisning eller egentlig ikke er så interessert i det emnet du behandler. Det sier seg selv at svært lav styrke er noe som må brukes med skjønnsomhet.

Forandre tempoet. I dagligtale kommer ordene spontant som et uttrykk for det vi har på hjertet. Når vi er opprømt, snakker vi gjerne nokså fort. Når vi vil at andre skal huske nøyaktig det vi sier, snakker vi langsommere.

Det er imidlertid sjelden at noen varierer tempoet de første gangene de taler til en forsamling. Hva kommer det av? De forbereder formuleringen av setningene altfor nøye. De kan ha skrevet ned alt sammen. Selv om de taler uten manuskript, kan de ha lært omtrent alle ordene utenat. Resultatet er at hele talen blir framført i det samme tempoet. Denne svakheten kan overvinnes hvis en lærer seg å tale ut fra en disposisjon.

Pass på at du ikke øker tempoet så brått at det minner om en katt som plutselig bykser av gårde når den får øye på en hund. Og snakk aldri så fort at det går ut over artikulasjonen.

Når du skal variere tempoet, bør du ikke ganske enkelt øke eller senke tempoet med jevne mellomrom. En slik framføring bare forringer det stoffet du presenterer, i stedet for å berike det. Forandringer i tempoet bør være tilpasset det du sier, de følelsene du ønsker å formidle, og det målet du har. Framfør talen i et moderat tempo. Snakk litt fortere for å formidle begeistring, slik du gjør i dagligtalen. Dette er også passende når du drøfter punkter av mindre betydning, eller når du forteller om hendelser der detaljene ikke er viktige. På den måten kan du gjøre talen mer variert og hindre at den virker for tung. På den annen side krever vektige argumenter, hovedtanker og høydepunkter i framføringen vanligvis langsommere tempo.

Varier tonehøyden. Tenk deg at noen spiller på et musikkinstrument i omkring en time. Hele denne tiden spiller vedkommende bare én tone — først kraftig, så dempet, av og til raskt, så sakte. Det er variasjon i styrken og tempoet, men siden det ikke er noen variasjon i tonehøyden, er ikke «musikken» særlig tiltalende. Det forholder seg på samme måte med stemmen vår. Uten variasjon i tonehøyden er den ikke behagelig å høre på.

Nå må det sies at forandringer i tonehøyden ikke har samme virkning på alle språk. I et tonalt språk, for eksempel kinesisk, kan det å forandre tonehøyden forandre betydningen av et ord. Men også i et slikt språk er det mulig å øke variasjonen i måten å snakke på. En kan gå inn for å utvide stemmeomfanget samtidig som en beholder de samme relative nivåene for de forskjellige tonene. En kan med andre ord gjøre de høye tonene høyere og de lave tonene lavere.

Også i språk som ikke er tonale, kan forandringer i tonehøyden formidle en rekke forskjellige tanker. En liten hevning av tonehøyden sammen med en tilsvarende økning av styrken kan brukes for å betone. En forandring i tonehøyden kan også være en måte å angi størrelse eller avstand på. Stigende tone mot slutten av setningen kan angi at det blir stilt et spørsmål. Noen språk kan kreve fallende tone.

Opprømthet og begeistring kan uttrykkes ved en høyere tone. (I et tonalt språk kan dette kreve utvidelse av stemmeomfanget.) Sorg og bekymring kan kreve en lavere tone. (Eller et snevrere stemmeomfang i et tonalt språk.) De følelsene som er nevnt her, hjelper taleren til å nå tilhørernes hjerte. Når du ønsker å gi uttrykk for dem, bør du ikke nøye deg med å si ordene. Bruk stemmen på en måte som viser at du også nærer disse følelsene.

Hvordan du kan legge en grunnvoll. Hvor er det så modulasjonen begynner? Med utvelgelsen av stoff til talen. Hvis du ikke tar med annet enn argumentasjon eller formaning, har du små muligheter til variasjon i framføringen. Analyser derfor disposisjonen, og forviss deg om at du har med de ingrediensene du trenger for å kunne komme med en fargerik, lærerik redegjørelse.

Sett at du midtveis i en tale føler behov for større variasjon fordi talen begynner å virke langtekkelig. Hva kan du da gjøre? Legg om presentasjonsformen. Hvordan? I stedet for bare å snakke kan du for eksempel slå opp i Bibelen og lese et skriftsted og oppfordre tilhørerne til å følge med i sine egne bibler. Eller du kan omformulere et utsagn til et spørsmål og så gjøre en kunstpause. Ta med en enkel illustrasjon. Dette er metoder som erfarne talere bruker. Men uansett hvor lite erfaring du har, kan du bruke de samme prinsippene når du utarbeider en tale.

Det kan sies at modulasjon er krydderet i en tale. Hvis den rette form for modulasjon blir brukt i det rette omfang, setter det farge på talen og gjør det til en fornøyelse for tilhørerne å høre på deg.