Passelig styrke

HVIS en foredragsholder ikke bruker nok styrke, kan det være at noen i forsamlingen blir døsige. Hvis en forkynner snakker for lavt i felttjenesten, klarer han kanskje ikke å holde på beboerens oppmerksomhet. Og hvis kommentarer fra forsamlingen på et menighetsmøte ikke høres tydelig, går de som er til stede, glipp av nødvendig oppmuntring. (Hebr. 10: 24, 25) Hvis en foredragsholder på den annen side hever stemmen på galt tidspunkt, vil det kanskje vekke ubehag — eller til og med irritasjon. — Ordsp. 27: 14.

Ta hensyn til tilhørerne. Hvem taler du til? Til en enkeltperson? Til en familie? Til en mindre gruppe på et frammøte til felttjeneste? Til hele menigheten? Til en stor forsamling på et stevne? Det er opplagt at det som er passelig styrke i én situasjon, ikke er den rette i en annen.

Ved forskjellige anledninger har tjenere for Gud talt til store forsamlinger. Ved innvielsen av templet i Jerusalem på Salomos tid fantes det ikke noe høyttaleranlegg. Salomo stod derfor på en plattform og velsignet folket «med høy røst». (1. Kong. 8: 55; 2. Krøn. 6: 13) Flere hundre år senere, etter at den hellige ånd var blitt utøst på pinsedagen i år 33, samlet det seg en mengde mennesker — både noen som viste interesse, og noen som spottet — rundt den lille gruppen av kristne i Jerusalem. Peter la praktisk visdom for dagen, for han «reiste seg . . . og hevet sin røst». (Apg. 2: 14) Det ble avlagt et mektig vitnesbyrd.

Hvordan kan du avgjøre om den styrken du bruker, er passelig i en gitt situasjon? Tilhørernes reaksjon er et av de beste barometrene. Hvis du legger merke til at noen i forsamlingen må anstrenge seg for å høre, bør du prøve å snakke høyere.

Enten du snakker til en enkeltperson eller til en gruppe, er det fornuftig å ta hensyn til hva slags tilhørere du har. Hvis du snakker til en som er tunghørt, kan det være nødvendig å heve stemmen. Men det at du roper, faller ikke i god jord hos dem som ganske enkelt reagerer litt langsommere fordi de er oppe i årene. Det kan til og med bli betraktet som uhøflig. I noen kulturer blir for høy stemmestyrke oppfattet som et tegn på at den talende er sint eller utålmodig.

Ta hensyn til forstyrrelser. Når du deltar i felttjenesten, har forholdene rundt deg mye å si for hvor stor styrke du må bruke for å få avlagt et vitnesbyrd. Du må kanskje konkurrere med trafikkstøy, bråkete barn, bjeffende hunder, høy musikk eller et skingrende TV-apparat. På steder der folk bor tett, kan det på den annen side være at en beboer føler seg pinlig berørt hvis du snakker så høyt at du tiltrekker deg naboenes oppmerksomhet.

Brødre som holder taler i menigheten eller på stevner, må også tilpasse seg en rekke forskjellige omstendigheter. Det er noe helt annet å tale til en forsamling ute i det fri enn å holde en tale i en hall som har god akustikk. I Latin-Amerika samarbeidet to misjonærer om å holde et offentlig foredrag på gårdsplassen til en interessert person samtidig som noen sendte opp fyrverkeri på et torg i nærheten og en hane galte i ett sett like ved!

Midt i en tale kan det inntreffe noe som krever at en enten gjør en pause inntil forstyrrelsen er over, eller at en øker styrken. Hvis et møte for eksempel blir holdt i en bygning med blikktak, kan et plutselig regnskyll gjøre det bortimot umulig for tilhørerne å høre taleren. Et gråtende barn eller en forstyrrelse som følge av at noen kommer for sent, utgjør avgjort en utfordring. Lær deg å kompensere for ting som distraherer, slik at tilhørerne får fullt utbytte av det stoffet du legger fram.

Høyttalerutstyr er til nytte der det er tilgjengelig, men det eliminerer ikke behovet for økt stemmestyrke i visse situasjoner. På noen steder hender det ofte at strømmen blir borte, og da må taleren fortsette uten mikrofon.

Ta hensyn til stoffet. Hva slags stoff du drøfter, har også betydning for hvor stor styrke du bør bruke. Hvis emnet krever god styrke, bør du ikke svekke framføringen ved å snakke for lavt. Når du for eksempel leser fordømmelser fra Bibelen, bør du bruke større styrke enn når du leser en oppfordring til å vise kjærlighet. Tilpass styrken til stoffet, men pass på at du gjør det på en måte som ikke henleder oppmerksomheten på deg selv.

Ta hensyn til målet ditt. Hvis du ønsker å anspore tilhørerne til energisk virksomhet, kan du trenge å bruke noe større styrke. Hvis du ønsker å få dem til å forandre synspunkt, bør du ikke støte dem fra deg ved å bruke for stor styrke. Hvis du prøver å trøste noen, er en mild stemme vanligvis best.

Virkningsfull bruk av økt styrke. Når du prøver å tiltrekke deg oppmerksomhet fra noen som er travelt opptatt, hjelper det ofte å øke styrken. Dette vet foreldre, så de hever stemmen når de skal fortelle et barn som er ute og leker, at det er på tide å komme inn. Det kan også være påkrevd med økt styrke når en ordstyrer skal få en menighet eller forsamlingen på et stevne til å falle til ro. Forkynnere som er ute i felttjenesten, roper kanskje en hilsen mens de er på vei bort til noen som arbeider utendørs.

Også etter at du har fått noens oppmerksomhet, er det viktig å fortsette å bruke tilstrekkelig styrke. En svært lav stemme kan gi inntrykk av at en er dårlig forberedt eller mangler overbevisning.

Hvis en hever stemmen når en kommer med en oppfordring, kan det tilskynde folk til handling. (Apg. 14: 9, 10) Et bydende rop kan på lignende måte avverge en katastrofe. I Filippi skulle en fangevokter til å ta livet av seg fordi han trodde at fangene var rømt. «Paulus ropte med høy røst og sa: ’Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er her alle sammen!’» På den måten ble et selvmord avverget. Paulus og Silas forkynte deretter for fangevokteren og hans husstand, som alle sammen tok imot sannheten. — Apg. 16: 27—33.

Hvordan du kan få bedre stemmestyrke. Noen må gjøre seg ekstra anstrengelser for å lære å bruke passelig styrke. En person snakker kanskje for lavt fordi han har svak stemme. Men gjennom målbevisst innsats kan han gjøre framskritt, uten at han slutter å snakke på en mild og behagelig måte. Lær deg riktig pusteteknikk og kroppsholdning. Hold ryggen rak. Trekk skuldrene tilbake, og pust dypt. Pass på at du fyller den nedre delen av lungene. Det er riktig regulering av denne luftforsyningen som gjør det mulig å ha kontroll over stemmestyrken.

Andre har det problemet at de snakker for høyt. Kanskje de har lagt seg til denne vanen som følge av at de arbeider utendørs eller i støyende omgivelser. Eller det kan være at de har vokst opp i et miljø der alle roper og stadig avbryter hverandre. På grunn av det føler de at den eneste måten de kan få sagt noe på, er å snakke høyere enn andre. Men etter hvert som de lærer å følge Bibelens formaning om at de skal ikle seg «medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet», forandrer de den stemmestyrken de bruker når de prater med andre. — Kol. 3: 12.

God forberedelse, erfaring som kommer av regelmessig deltagelse i felttjenesten, og bønn til Jehova vil hjelpe deg til å snakke med passelig styrke. Enten du taler fra podiet eller snakker med noen i felttjenesten, bør du ha oppmerksomheten rettet mot hvordan det kan være til hjelp for andre å høre det du sier. — Ordsp. 18: 21.