«Jeg vil mette den trette sjel»

1. Hvilken av den nye verdens velsignelser ser du spesielt fram til?

«DEN nye verden.» Hva tenker du på når du hører disse ordene? Tenker du på noen av de forutsagte synlige velsignelsene – kanskje en fullkommen kropp, rikelig med sunn mat, fredelige dyr eller et trygt sted å bo? Du kan sannsynligvis sitere bibelvers som du bygger disse forventningene på. Men ikke glem at man også kommer til å få god åndelig og følelsesmessig helse. Uten dette ville alle andre gleder snart ta slutt.

2, 3. Hvilken spesiell velsignelse hjelper Jeremias skrifter oss til å se fram til?

² Da Gud fikk Jeremia til å forutsi at jødene skulle vende tilbake fra Babylon, viste han hvordan de ville føle det: «Du skal enda en gang pryde deg med dine tamburiner og virkelig gå ut i de leendes dans.» (Les Jeremia 30:18, 19; 31:4, 12–14.) Gud tilføyde dette løftet, som kanskje gjør deg rørt: «Jeg vil mette den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg fylle.» NET Bible gjengir Guds løfte slik: «Jeg vil fullt ut dekke behovene til dem som er utmattet, og fullt ut styrke sjelene til dem som er kraftløse.» – Jer 31:25.

³ For noen framtidsutsikter! Jehova sa at han ville mette, eller fullt ut dekke behovene til, den som var trett og motløs. Og Gud holder det han lover. Jeremias skrifter gir oss tillit til at også vi vil få dekket våre behov. De hjelper oss dessuten til å forstå hvordan vi allerede nå kan bli oppmuntret og være optimistiske. Og de gir oss eksempler på hvordan vi i praksis kan oppmuntre andre og dermed hjelpe dem til å få ’mettet sin trette sjel’.

4. Hvorfor er vi i stand til å sette oss inn i hvordan Jeremia følte det?

⁴ Dette løftet var til trøst for Jeremia, og det kan det også være for oss. Hvordan det? Husk noe som ble nevnt i det første kapitlet i denne boken – at Jeremia var «et menneske med de samme følelser som vi», slik også Elia var. (Jak 5:17) Tenk på noen av grunnene til at Jeremia til tider kan ha følt seg motløs og til og med litt deprimert. Prøv samtidig å forestille deg hvordan du ville ha følt det i lignende situasjoner, og tenk over hvorfor visse ting du opplever, kan få deg til å miste motet. – Rom 15:4.

5. Hva kan ha gjort Jeremia motløs?

⁵ En av grunnene til Jeremias motløshet kan ha vært holdningen til folk i hans hjemby. Han hadde vokst opp i Anatot, en levittisk by noen få kilometer nordøst for Jerusalem. Profeten hadde sikkert bekjente og kanskje slektninger i Anatot. Jesus sa at en profet ikke nyter noen ære i sitt hjemland, og Jeremia erfarte dette. (Joh 4:44) Innbyggerne i Anatot gikk lenger enn til å være likegyldige og respektløse overfor Jeremia. På et tidspunkt sa Gud at ’Anatots menn søkte å ta Jeremias sjel’. Ja, de var fiendtlig innstilt og sa: «Du skal ikke profetere i Jehovas navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.» Litt av en trussel fra naboer og kanskje slektninger, som burde ha vært på hans side! – Jer 1:1; 11:21.

6. Hvis arbeidskamerater eller andre motarbeider deg, hvordan kan du da dra nytte av å huske på det Jeremia erfarte i forbindelse med «Anatots menn»?

⁶ Hvis du føler et press fra naboer, skolekamerater eller arbeidskamerater eller til og med fra noen i familien, kan du fatte mot på grunnlag av den måten Jehova hjalp Jeremia på. Gud sa at han ville ’vende sin oppmerksomhet mot’ dem i Anatot som motarbeidet hans profet. (Les Jeremia 11:22, 23.) Guds forsikring hjalp utvilsomt Jeremia til å overvinne den motløshet han kan ha følt på grunn av denne motstanden fra folk i lokalmiljøet. Gud skulle senere ’vende sin oppmerksomhet’ mot «Anatots menn» ved å «føre ulykke over» dem, og han gjorde virkelig det. Du kan være sikker på at Jehova også i ditt tilfelle har sin ’oppmerksomhet rettet mot’ det som skjer, at han legger merke til det. (Sal 11:4; 66:7) Det at du ’holder ved med’ å undervise andre i Bibelens lære og å gjøre det som er rett, kan imidlertid hjelpe noen motstandere til å unngå den ulykken som ellers ville ramme dem. – 1. Tim 4:16.

HANDLINGER SOM KUNNE FÅ EN TIL Å MISTE MOTET

7, 8. Hva ble Jeremia utsatt for, og hvordan virket det på ham?

⁷ Jeremia ble utsatt for mye mer enn det at folk fra hjembyen hans kom med verbale trusler. Tenk for eksempel på det som en framstående mann i Jerusalem, en prest som het Pasjhur, gjorde.a Da Pasjhur hadde hørt Jeremia komme med en profeti fra Gud, «slo [han] profeten Jeremia og satte ham i . . . blokken». (Jer 20:1, 2) At Jeremia ble slått, innebar sannsynligvis mye mer enn at han fikk et slag i ansiktet. Noen mener at Pasjhur sørget for at Jeremia ble slått eller pisket med opptil 40 slag. (5. Mos 25:3) Samtidig med at Jeremia kjente fysisk smerte, kan folk ha spottet ham, skreket skjellsord til ham og til og med spyttet på ham. Men det var ikke alt. Pasjhur fikk Jeremia satt i «blokken», som sannsynligvis var en spesiell treramme, natten over. Det hebraiske ordet tyder på at den som ble satt i blokken, måtte sitte i en forvridd og bøyd stilling. Ja, Jeremia, som var fastspent på denne måten, ble hensynsløst tvunget til å lide seg gjennom natten.

⁸ Hvordan virket det på Jeremia å bli behandlet slik? Han sa til Gud: «Jeg ble til latter hele dagen.» (Jer 20:3–7) Han var til og med inne på tanken om å slutte å tale i Guds navn. Men som du vet, var Jeremia ikke i stand til å slutte, og han gjorde det heller ikke. Det budskapet Gud hadde gitt ham i oppdrag å overbringe, ble «som en brennende ild, innestengt i [hans] ben», og han bare måtte tale på vegne av Jehova. – Les Jeremia 20:8, 9.

9. Hvorfor er det nyttig for oss å reflektere over det Jeremia erfarte?

⁹ Denne beretningen kan være til hjelp for oss hvis vi blir hånt av noen vi kjenner, enten de er våre slektninger, naboer, arbeidskamerater eller skolekamerater. Vi bør ikke bli overrasket hvis slik motstand fra tid til annen gjør oss litt motløse. Det samme kan skje hvis vi blir utsatt for fysisk mishandling fordi vi utøver den sanne tilbedelse. Slike ting gikk inn på den ufullkomne Jeremia, og i likhet med ham har naturligvis også vi menneskelige følelser. Men vi må ikke glemme at Jeremia med Guds hjelp fikk tilbake gleden og pågangsmotet. Motløsheten var ikke permanent, og det trenger den heller ikke å være i vårt tilfelle. – 2. Kor 4:16–18.

10. Hva hjelper Bibelen oss til å forstå om Jeremias humør?

¹⁰ Noen ganger forandret Jeremias sinnsstemning seg, og det til og med ganske mye. Har du også måttet takle noe lignende – har du følt deg optimistisk og positiv i det ene øyeblikket, for så å bli nedfor og trist til sinns i det neste? Når det gjelder den førstnevnte følelsen, kan du legge merke til ordene i Jeremia 20:12, 13. (Les.) Etter at Jeremia hadde vært igjennom det Pasjhur utsatte ham for, frydet han seg over å være som en av ’de fattige som var utfridd av ugjerningsmenns hånd’. Til tider har du sannsynligvis følt trang til å juble og hatt lyst til å synge for Jehova, enten fordi du på en eller annen måte er blitt utfridd, eller fordi det har skjedd noe gledelig i livet ditt eller i den kristne tjeneste. Så godt det er å føle det slik! – Apg 16:25, 26.

11. Hvis vi er tilbøyelige til å ha humørsvingninger, hva bør vi da huske om Jeremia?

¹¹ Men siden vi er ufullkomne, kan humøret vårt forandre seg, som i Jeremias tilfelle. Etter at han hadde utbrutt: «Syng for Jehova!», følte han dyp fortvilelse, kanskje i den grad at tårene rant. (Les Jeremia 20:14–16.) Han følte seg så langt nede at han lurte på om det hadde noen verdi at han var født! I sin nedtrykte tilstand sa han at det burde gå den mannen som hadde brakt budskap om hans fødsel, like ille som det hadde gått Sodoma og Gomorra. Men et kjernepunkt er: Fortsatte Jeremia å fortvile? Gav han opp – avfant han seg med å leve med en vedvarende motløshet? Nei. Han må i stedet ha anstrengt seg for å overvinne sin motløshet, og han lyktes. Tenk på det neste som blir fortalt i Jeremias bok. Den andre Pasjhur, fyrsten, kom til Jeremia med et spørsmål fra kong Sidkia angående babylonerne, som beleiret Jerusalem. Jeremia viste at han var situasjonen voksen, ved modig å forkynne Jehovas dommer og hva utfallet ville bli. (Jer 21:1–7) Det er tydelig at Jeremia fortsatte å være aktiv som profet!

12, 13. Hva kan vi gjøre hvis vi er plaget av store humørforandringer?

¹² Noen av Guds tjenere i dag er plaget av humørforandringer. Det kan ha en fysisk årsak – kanskje hormonsvingninger eller en biokjemisk ubalanse – og en lege kan kanskje foreslå måter man kan begrense slike humørforandringer på. (Luk 5:31) Men for de fleste av oss er den oppstemthet eller nedstemthet vi noen ganger føler, verken ekstrem eller unormal. De fleste negative følelser er sannsynligvis noe som hører med til livet som et ufullkomment menneske. De kan skyldes tretthet eller at vi har mistet en vi er glad i. I slike situasjoner kan vi minne oss selv om at Jeremia hadde skiftende sinnsstemninger, men at han likevel fortsatte å ha Guds velvilje. For å kunne takle situasjonen trenger vi kanskje å justere rutinene våre, slik at vi kan få mer hvile. Eller vi må kanskje gi oss selv tid til å finne trøst etter vårt smertelige tap. Men uansett er det svært viktig at vi fortsetter å komme på våre kristne møter og å ta regelmessig del i annen teokratisk virksomhet. Dette er nøkler til å bevare likevekten og føle glede i tjenesten for Gud. – Matt 5:3; Rom 12:10–12.

¹³ Enten du er nedtrykt bare en sjelden gang eller med jevne mellomrom, kan det Jeremia erfarte, være til hjelp for deg. Som nevnt følte han seg til tider langt nede. Men han lot ikke motløsheten få ham til å vende seg bort fra den Gud som han elsket og tjente trofast. Når hans motstandere gjengjeldte det gode han gjorde, med å gjøre ham ondt, vendte han seg til Jehova og satte sin lit til ham. (Jer 18:19, 20, 23) Vær fast bestemt på å etterligne Jeremia. – Klag 3:55–57.

VIL DU STYRKE ’TRETTE SJELER’?

14. Spesielt hvordan ble Jeremia oppmuntret?

¹⁴ Vi gjør klokt i å merke oss hvordan Jeremia ble oppmuntret, og hvordan han oppmuntret andre ’trette sjeler’. (Jer 31:25) Profeten fikk spesielt oppmuntring fra Jehova. Tenk så styrket du ville ha blitt av å høre Jehova si til deg: «Jeg, se, jeg har i dag gjort deg til en befestet by . . . de kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» (Jer 1:18, 19) Jeremia omtalte med god grunn Jehova som sin «styrke» og sin «borg» og sitt «tilfluktssted på trengselens dag». – Jer 16:19.

15, 16. Hvordan kan den måten Jehova oppmuntret Jeremia på, hjelpe oss til å se hva vi kan gjøre for å oppmuntre andre?

¹⁵ Det er verdt å merke seg at Jehova sa til Jeremia: «Jeg er med deg.» Ser du i dette en ledetråd for hva du kan gjøre når en du kjenner, har behov for oppmuntring? Én ting er å være klar over at en kristen bror eller søster eller en i familien trenger oppmuntring; noe annet er å sørge for at vedkommende virkelig får det. I mange tilfeller er det beste man kan gjøre, å etterligne det Gud gjorde for Jeremia – å ’være med’ den som har det vanskelig, å bare være der for ham eller henne. Si gjerne noen oppmuntrende ord etter hvert, men ikke bare snakk i vei. Færre ord vil sannsynligvis utrette mer godt, hvis det er ord som er valgt for å berolige og bygge opp. Det du sier, trenger ikke å være spesielt velformulert. Bruk enkle ord som uttrykker interesse, omtanke og kristen hengivenhet. Slike ord kan utrette mye godt. – Les Ordspråkene 25:11.

¹⁶ Jeremia bad: «Jehova, kom meg i hu og vend din oppmerksomhet mot meg.» Hva skjedde så? Han forteller: «Dine ord ble funnet, og jeg tok til å spise dem; og ditt ord blir til jubel for meg og til mitt hjertes fryd.» (Jer 15:15, 16) Den du ønsker å oppmuntre, kan på lignende måte ha behov for vennlig oppmerksomhet. Dine ord kan naturligvis ikke måle seg med Jehovas. Men du kan la det du sier, innbefatte noen av Guds ord. Slike oppriktige uttalelser basert på Bibelen kan virkelig få den nedtryktes hjerte til å fryde seg. – Les Jeremia 17:7, 8.

17. Hvilket viktig poeng kan vi trekke ut av den måten Jeremia behandlet Sidkia og Johanan på?

¹⁷ Legg merke til at Jeremia i tillegg til å ta imot oppmuntring fra Gud også selv oppmuntret andre. Hvordan gjorde han det? På et tidspunkt fortalte kong Sidkia Jeremia at han var redd for de jødene som hadde gått over til babylonerne. Profeten kom med oppmuntrende ord; han oppfordret kongen til å adlyde Jehova, slik at han kunne få erfare et positivt utfall. (Jer 38:19, 20) Etter at Jerusalem hadde falt og det bare var en rest av jøder igjen i landet, vurderte deres militære fører Johanan å føre folket til Egypt. Men først spurte han Jeremia til råds. Profeten lyttet til det Johanan hadde å si, og bad så til Jehova. Senere overbrakte han Jehovas oppmuntrende svar om at det ville gå dem godt hvis de fulgte Guds befaling om å bli i landet. (Jer 42:1–12) I begge tilfeller hadde Jeremia et hørende øre – han lyttet før han sa noe. Å lytte er viktig for å kunne oppmuntre andre. La den som har det vanskelig, få fortelle hvordan han føler det. Hør på ham når han forteller om sine bekymringer, om det han er redd for. Kom med noen oppmuntrende ord når det passer slik. Du kommer ikke til å få en åpenbaring fra Gud som du kan formidle til den som trenger oppmuntring, men du kan nevne positive tanker fra Guds Ord, tanker som dreier seg om det framtiden vil bringe. – Jer 31:7–14.

18, 19. Hva kan vi lære av beretningene om rekabittene og Ebed-Melek når det gjelder å oppmuntre andre?

¹⁸ Verken Sidkia eller Johanan fulgte den oppmuntrende veiledningen Jeremia gav dem, og i vår tid kan det kanskje se ut til at noen ikke følger den veiledningen du gir. Men la ikke det ta motet fra deg. Det var andre som reagerte positivt på den oppmuntringen Jeremia gav, og det er sannsynligvis mange som vil være glad for den oppmuntringen du gir. Tenk på rekabittene, en gruppe kenitter som hadde bodd blant jødene i mange år. En av de befalingene fra deres forfader Jehonadab som var blitt overlevert til dem, gikk ut på at de som fastboende utlendinger ikke skulle drikke vin. Under babylonernes angrep førte Jeremia rekabittene til en spisesal i templet. På Guds befaling satte han vin fram for dem. Av respekt for sin forfader og i motsetning til de ulydige israelittene var rekabittene lydige; de ville ikke drikke vinen. (Jer 35:3–10) Jeremia overbrakte dem Jehovas ros og hans løfte for deres framtid. (Les Jeremia 35:14, 17–19.) Dette er et mønster du kan følge når du skal oppmuntre noen: Gi andre oppriktig ros når det er mulig.

¹⁹ Jeremia talte også oppmuntrende til Ebed-Melek, en etiopier som tydeligvis var embetsmann ved kong Sidkias hoff. Noen judeiske fyrster hadde med urette fått Jeremia kastet i en cisterne med gjørme og etterlatt ham der for at han skulle dø, og Ebed-Melek hadde tatt saken opp med kong Sidkia, som hadde gitt ham myndighet til å redde profeten. Denne utenlandske mannen hadde så reddet Jeremia, til tross for faren for å møte voldelig motstand. (Jer 38:7–13) Siden Ebed-Melek ved å gjøre dette sannsynligvis hadde fått disse judeiske fyrstene mot seg, kan han ha vært bekymret for sin framtid. Jeremia forholdt seg ikke taus; han nøyde seg ikke med å håpe at Ebed-Melek ville komme over det. Nei, han sa noe. Han oppmuntret Ebed-Melek ved å fortelle hvordan Gud ville velsigne ham i framtiden. – Jer 39:15–18.

20. Hva bør vi ønske å gjøre for våre brødre, både unge og gamle?

²⁰ Ja, når vi leser Jeremias bok, finner vi fine eksempler på hvordan vi personlig kan gjøre det som apostelen Paulus oppfordret våre brødre i Tessalonika til å gjøre: «Fortsett . . . å trøste hverandre og oppbygge hverandre . . . Vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet være med dere.» – 1. Tess 5:11, 28.