5 ABRAHAM
Han var villig til å gjøre det utenkelige
ABRAHAM satte den ene foten foran den andre der han gikk med tunge, stødige skritt mot målet sitt. Denne vandringen ville bare ta noen få dager, men det var definitivt den vanskeligste reisen i hans lange liv.
Han gikk og tenkte på det Jehova hadde bedt ham om å gjøre: «Jeg ber deg, ta sønnen din, den eneste sønnen din, Isak, som du er så glad i, og dra til Moria-landet. Der skal du ofre ham som et brennoffer på det fjellet jeg utpeker for deg.» Jehova visste hvor høyt Abraham elsket Isak. Så hvordan kunne han be ham om å gjøre dette? Og hva ville hjelpe Abraham til å ha den troen og det motet han trengte for å være lydig?
Bibelen kaller Abraham «far til alle ... som har tro». (Rom 4:11) Allerede lenge før denne reisen hadde han en sterk tro, og med Jehovas hjelp hadde den etter hvert blitt enda sterkere. Noen tiår tidligere hadde Jehova for eksempel fortalt Abraham at han skulle ødelegge de onde byene Sodoma og Gomorra. Abraham hadde den gangen blitt veldig bekymret og spurt Jehova om han virkelig ville ødelegge gode mennesker sammen med de onde. Jehova fortalte tålmodig Abraham at selv om han bare fant noen få rettferdige der, ville han spare disse byene. (1. Mos 18:16–33) Abraham glemte aldri hva dette lærte ham: Jehova er rettferdig og medfølende.
Jehova ba Abraham om å gjøre noe som må ha virket utenkelig for en kjærlig far
Ikke lenge etterpå hadde Jehova gitt Abraham og Sara en mirakuløs gave. Selv om Sara var nesten 90 år gammel og Abraham nesten 100, gjenopplivet Jehova evnen deres til å få barn. De fikk etter hvert en sønn, Isak. Abraham lærte at ingenting er umulig for Jehova. Han kunne til og med gjøre noe som var så godt som dødt, levende igjen. (Rom 4:18, 19) Dette var også noe som må ha styrket hans tro og tillit til Jehova.
Nå, rundt 25 år senere, må Abraham ha tenkt over disse erfaringene med Jehova om og om igjen der han gikk mot Moria-landet. Han kom til denne konklusjonen: Selv om Isak skulle dø, både kunne og ville Jehova gi ham livet tilbake! (Hebr 11:19) Så Abraham fortsatte å gå videre mot målet sitt. Håpet hans gjorde ham modig!
Da Abraham var nærme nok til å kunne se det stedet Jehova hadde valgt, sa han til tjenerne sine at de skulle vente mens han og Isak gikk opp på fjellet for å ofre. Han sa at både han og Isak skulle komme tilbake. Han var tydeligvis helt sikker på det. Da de var alene på fjellet, var tiden kommet. Isak var ydmyk og gikk med på at hans gamle far bandt ham og la ham på det alteret han hadde laget. Abraham løftet armen med kniven i hånden, klar til å gjøre det utenkelige. Men før han rakk å gjøre det, ropte en engel navnet hans og sa: «Skad ikke gutten.»
Jehova roste Abraham for hans tro og lydighet. Han gjentok løftet om at han skulle velsigne Abraham og gi ham mange etterkommere. På grunn av det Abraham hadde vært villig til å gjøre, skulle «alle jordens nasjoner» få store velsignelser. Dette løftet holder fortsatt på å gå i oppfyllelse i dag, og det vil føre til velsignelser som vil vare evig.
Denne historien om Abraham lærer oss også noe om Jehova. Den hjelper oss til å forestille oss den smerten han selv var villig til å utholde for å redde alle mennesker som viser tro. På samme måte som Abraham hadde vært villig til å ofre sin elskede sønn, var Jehova villig til å ofre sin enbårne Sønn, Jesus, for at alle skulle få mulighet til å få en fantastisk framtid. (Joh 3:16) Så når vi leser om hvor villig Abraham var til å ofre det som betydde mest for ham, lærer vi også hvor høyt Jehova elsker oss.
Som Abraham vil vi få sterkere tro hvis vi tenker over det Jehova har sagt og gjort tidligere. Og etter hvert som troen vår blir sterkere, blir vi også modigere. Men vi trenger ikke å bekymre oss for om Gud skal be oss om å gjøre det samme som Abraham. Han har aldri bedt noen andre om å gjøre det. Men én ting er sikkert: Uansett hva Gud ber oss om, vil det at vi har sterk tro, gi oss det motet vi trenger for å være lydige. Og når vi er det, vil vi få flere velsignelser enn vi kan forestille oss!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Abraham at han var modig og stolte på Jehova i denne perioden av livet sitt?
Grav dypere
1. Hvilke beviser er det for at Abraham virkelig har levd? (g 5/12 s. 18 og rammen; it «Abraham» avsn. 22–23) A
Bilde A: Et veggrelieff i Karnak, Egypt, nevner «Abrams mark»
2. Hvordan kan Abraham ha lært om Jehova? (ia s. 26 avsn. 4–5)
3. Hva var det som gjorde at Jehova godkjente Abrahams tilbedelse? (rr s. 20 avsn. 18)
4. Hvordan er Jehovas løfte til Abraham i 1. Mosebok 22:17 et eksempel på at Bibelen er vitenskapelig nøyaktig? (g88 8.4. s. 25) B
Bilde B
Bilde B
Bruk det du lærer
Hvordan hjalp Abrahams håp ham til å være modig? Hvordan kan det at vi fokuserer på håpet vårt, hjelpe oss til å være modige? C
Bilde C
Hvordan kan vi være like modige som Abraham og ofre noe for Jehova når vi ...
ser en mulighet til å forkynne for noen? (Hebr 13:15)
velger hvordan vi skal bruke de økonomiske midlene våre? (Ordsp 3:9)
får vite at noen av våre brødre og søstre trenger hjelp? (Fil 4:18)
På hvilke andre måter kan du være like modig som Abraham var i denne perioden av livet sitt?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre Abraham om i den nye verden?
Finn ut mer
Se en video som levendegjør det du har lest om.
Hvordan ble Abraham en nær venn av Jehova, og hvordan kan du styrke ditt vennskap med ham?