4 ABRAHAM
Den første som utkjempet en krig Jehova godkjente
JEHOVA ga sin venn Abraham et helt spesielt løfte som ville påvirke menneskenes framtid. Han lovte: «Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon.» Og han viste Abraham det vakre landet hvor denne framtidige nasjonen skulle bo. (1. Mos 12:2; 13:14, 15) Men Guds fiende, Satan, var bestemt på å hindre at den nasjonen i det hele tatt skulle bli til. Satan visste at det forutsagte ‘avkommet’ som skulle ødelegge hans onde styre og til slutt tilintetgjøre ham, skulle være en av Abrahams etterkommere. – 1. Mos 3:15.
Satan var derfor ute etter Abraham og familien hans. En av dem det gikk hardt utover, var Abrahams nevø Lot. Abraham hadde vært sjenerøs og latt Lot være den første til å velge hvor i det lovte land han ville bo. Og Lot hadde valgt det frodigste og mest fruktbare området. Det var i nærheten av Sodoma, hvor mennene ‘var onde og syndet grovt mot Jehova’. (1. Mos 13:8–13) Kongen i Sodoma var en del av en allianse som besto av fem kanaaneiske konger. De var lei av å betale skatt til kongen i Elam, så de gjorde opprør. Det falt ikke i god jord hos kongen i Elam. Sammen med tre andre konger rykket han ut og beseiret den kanaaneiske alliansen. Da de dro hjemover, hadde de et stort krigsbytte med seg. De hadde også tatt mange fanger, og Lot og familien hans var blant dem.
Abraham tok med seg 318 mann for å forfølge og kjempe mot de samlede styrkene til fire mektige konger
Hva skulle Abraham gjøre? Han kunne ha tenkt at det var Lots egen feil at han hadde kommet opp i denne vanskelige situasjonen, fordi han hadde valgt å bo i det området. Eller han kunne ha vært redd for å måtte krige mot kongen i Elam og hans allierte for å redde Lot. Hvordan skulle Abraham, som var nomade og gjeter, klare å bekjempe de samlede styrkene til fire mektige konger? Dessuten var en av dem konge i Sinear, og Abraham selv var fra Sinear. Hvis Abraham kjempet mot dem, ville han muligens aldri kunne reise tilbake til Ur. Men Abraham tenkte ikke sånn. Han bestemte seg for å redde Lot, for han stolte på at Jehova ville være med ham og gi ham seier.
På denne tiden kan Abrahams husstand ha bestått av mer enn 1000 personer. Han samlet sine trenede menn, 318 tjenere, og de gjorde seg klare til krig. Sammen med noen allierte satte de etter kongen i Elam og hans allierte. De dro nordover, helt til Dan, og der tok de igjen fiendene. Abraham delte mennene sine inn i grupper, og så angrep de om natten. Selv om styrkene til fiendene var mye større, klarte Abraham og mennene hans å vinne over dem. De fire kongene og mennene deres flyktet lenger nordover, og Abraham fortsatte å forfølge dem. Til slutt, nord for Damaskus, bekjempet han dem fullstendig og tok tilbake alle fangene og alt byttet som var tatt fra Kanaan. Endelig ble Lot og familien hans reddet!
Hva syntes Jehova om den troen og det motet Abraham hadde vist? Det ble tydelig da Abraham på tilbakeveien var i nærheten av byen Salem. Melkisedek, som både var konge i den byen og prest for Jehova, kom ut av byen for å møte Abraham og gi ham Jehovas velsignelse. Abraham ga Melkisedek, som var Jehovas representant, en tiendedel av det beste byttet. På den måten viste han at han var ydmyk, og at han forsto at det var Jehova som hadde hjulpet ham til å bekjempe fiendene sine.
Det er tydelig at Abraham ikke kjempet denne krigen for sin egen skyld og av egen styrke, men for Jehovas skyld og med hans hjelp. I Bibelen står det om «boken om Jehovas kriger». (4. Mos 21:14) Det kan godt være at Abrahams krig var den første som ble nevnt i denne boken. Da Abrahams etterkommere flere hundre år senere kriget mot de onde kanaaneerne som bodde i det lovte land, ga Jehova sitt trofaste folk seier etter seier.
Men når Guds folk ikke var trofaste mot ham, mistet de hans beskyttelse. Og til slutt forlot Jehova dem helt da de ikke bare nektet å ta imot hans Sønn som Messias, men også drepte ham. I stedet for å velsigne den bokstavelige nasjonen Israel begynte Jehova å velsigne en åndelig nasjon, som besto av salvede kristne ledet av Kristus. Jesus forbød sine etterfølgere å delta i bokstavelig krigføring. (Matt 26:52) I stedet lærte han dem hvordan de skulle kjempe en åndelig krig, en krig mot falsk lære og urett oppførsel. Han var et godt eksempel og viste at en slik krigføring krever like stort mot.
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Abraham at han var modig og stolte på Jehova i denne perioden av livet sitt?
Grav dypere
1. Hvilke arkeologiske funn støtter denne historiens troverdighet? (w89 1.7. s. 5 avsn. 4 – s. 6 avsn. 1)
2. Hvor er det sannsynlig at byene Sodoma og Gomorra lå, ut fra Bibelens beskrivelse av dem? Hvilke geografiske beviser støtter dette? (it «Salthavet» avsn. 6) A
BestTravelPhotography/iStock via Getty Images Plus
Bilde A: Den dag i dag vokser det mange daddelpalmer og mye annen vegetasjon i det området hvor oldtidens Sodoma sannsynligvis lå
3. Melkisedek var konge og prest i Salem. Hvor lå Salem? (it «Salem»)
4. Hva er likhetene mellom Melkisedek og Jesus? (it «Øversteprest» avsn. 27–28) B
Bilde B
Bruk det du lærer
Abraham lot Lot få ta den beste delen av landet. Hvordan kan vi etterligne Abraham ved den måten vi behandler familien vår, våre medtroende og andre på? C
Bilde C
Hva kan vi lære av hvor villig Abraham var til å redde nevøen sin?
På hvilke andre måter kan du være like modig som Abraham var i denne perioden av livet sitt?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre Abraham om i den nye verden?
Finn ut mer
Tenk over hva som gjorde at Abraham fikk full tillit til Jehova.
Hvordan viste Abraham mot allerede før han forlot Ur?