ʼALEF

[א] (ʼẠlef).

Den første bokstaven i det hebraiske alfabet. Bokstavens navn svarer til det hebraiske ordet for «okse» eller «ku». – Jf. Sl 8: 7; 5Mo 7: 13.

På hebraisk er ʼạlef ikke en vokal, men en konsonant, og bokstaven har ikke noe egentlig motstykke i norsk. I transkripsjon gjengis den med et opphøyd komma (ʼ). ʼẠlef var den svakeste av strupelydene og lød antageligvis som et lett sukk fra strupen.

I den hebraiske grunnteksten begynner de åtte første versene i Salme 119 med ʼạlef.