MAUR
[hebr. nemalạh].
Et lite insekt som finnes mange steder og i stort antall. Maurene lever i ordnede samfunn, og de blir i Bibelen framhevet på grunn av sin flid og sin instinktive visdom. (Ord 6: 6–8; 30: 24, 25) Det er blitt anslått at det finnes over 10 000 arter, som er utbredt over hele jorden, bortsett fra i polarområdene.
«Et folk.» Maurene blir i Ordspråkene 30: 25 kalt «et folk» (hebr. ʽam), liksom gresshoppene i Joels bok blir kalt «en nasjon» (Joe 1: 6), og dette er en meget treffende betegnelse i betraktning av den måten disse små skapningene lever på. Noen maurkolonier består av bare noen titall maur, mens andre består av hundretusener av individer. Reiret (ofte en tue) er vanligvis ikke særlig stort, men det hender at maurene utvider sitt areal med tunneler eller ganger slik at det kan komme til å dekke hele fire mål. Innenfor hver koloni er det stort sett tre kaster: dronningen (eller dronningene), hannene og arbeiderne (hunner med forkrøplede kjønnsorganer). Likevel har mauren – som ordspråket sier – verken «befalingsmann, oppsynsmann eller hersker». (Ord 6: 7) Dronningen inntar ikke noen herskerstilling. Man kunne kanskje mer passende kalle henne maursamfunnets «mor», for hennes primære oppgave består i å legge egg. Mens dronningmauren kan leve i opptil 15 år, lever hannene bare inntil paringen har funnet sted. Arbeidsmaur, som kan bli seks år gamle, har forskjellige oppgaver. De skal for eksempel finne og samle inn føde til kolonien, mate dronningen, være barnepiker for larvene, gjøre rent, grave nye kamre når det er behov for utvidelse, og beskytte reiret. Arbeidsmaurene kan være av forskjellig størrelse og ha forskjellig utseende, til og med i samme koloni, og noen ganger fungerer de største som soldater hvis reiret skulle bli angrepet. Men til tross for den nokså presise arbeidsfordelingen (som i noen kolonier er ordnet etter arbeidernes alder og i andre etter deres størrelse) og den temmelig komplekse organiseringen av samfunnet er det ikke noe som tyder på at det finnes noen overordnet fører eller arbeidsleder.
’Instinktiv visdom.’ Den ’visdom’ maurene er i besittelse av, er ikke et resultat av forstandsmessige resonnementer, men skyldes de instinkter som Skaperen har utstyrt dem med. Bibelen sier om mauren at den ’om sommeren sørger for sin føde’, og at den ’i høsttiden samler sine matforråd’. (Ord 6: 8) En av de vanligste maurartene i Palestina, Messor semirufus, samler om våren og sommeren et stort lager av frø som den bruker i perioder av året da det kan være vanskelig å finne føde, særlig om vinteren. Denne maurarten lever ofte i nærheten av treskeplasser, hvor det finnes rikelig med frø, særlig korn. Hvis de lagrede frøene blir fuktige på grunn av regn, bærer maurene dem ut i solen, slik at de kan tørke. Man har til og med konstatert at de biter av kimen på frøene for at frøene ikke skal spire under lagringen. Disse maurkoloniene er ganske iøynefallende på grunn av sine velbrukte stier og de frøskallene som de etterlater seg utenfor inngangen til reiret.
Egenskaper som er verd å etterligne. Et kort studium av maurens atferd gir således vekt til oppfordringen: «Gå til mauren, du late; se dens veier og bli vis.» (Ord 6: 6) Det er ikke bare det at maurene instinktivt forbereder seg med tanke på framtiden, som er bemerkelsesverdig, men også deres utholdenhet og besluttsomhet. De bærer eller sleper ofte iherdig på ting som veier dobbelt så mye som dem selv eller mer, og gjør alt som er mulig for å utføre den oppgaven de har. De gir ikke opp selv om de skulle falle, gli eller rulle ned bratte skrenter. De er bemerkelsesverdig samarbeidsvillige og holder reiret svært rent. De viser interesse for dem de arbeider sammen med, og hjelper noen ganger skadede eller utslitte artsfrender tilbake til reiret.