AREOPAGOS

(Areọpagos) [Ares-høyden; Mars-høyden].

En høyde vestnordvest for Atens Akropolis; en grunn dal skiller de to høydene. Denne nokså smale, nakne kalksteinsryggen er 113 m høy, mens Akropolis like ved er 43 m høyere. Det er lett atkomst til toppen av Mars-høyden fra nord; på sørsiden er det bratt. Her på toppen fantes det en gang i tiden greske altere, tempelhelligdommer og statuer, samt en utendørs domstol – Areopagos-domstolen, byens høyeste domstol. I dag er alt dette borte; det eneste som er igjen, er noen få av de benklignende sitteplassene som er hogd ut i berget.

Under et av apostelen Paulus’ besøk i Aten var det noen atenere som grep fatt i ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren som blir forkynt av deg, går ut på? For du innfører en del ting som er fremmede for våre ører.» (Apg 17: 19, 20) I sitt svar la Paulus omhyggelig fram den ene kjensgjerningen etter den andre og bygde opp et logisk, overbevisende resonnement. Paulus fikk ikke fullført sin tale, for «da de . . . hørte om en oppstandelse av de døde», var det noen som kom med spottende tilrop. Men da apostelen ble avbrutt, hadde han allerede fått tilhørerne til å dele seg i tre grupper med ulike standpunkter. Noen spottet ham, og noen sa at de kunne tenke seg å høre mer siden, mens andre igjen «ble troende; blant disse var også Dionysios, en dommer ved Areopagos-domstolen, og en kvinne som het Damaris, og noen andre med dem». (Apg 17: 22–34) Til minne om denne hendelsen er det på Mars-høyden satt opp en bronsetavle med apostelen Paulus’ tale. Man vet ikke sikkert om Paulus ved denne anledningen stod for Areopagos-domstolen, men blant tilhørerne var det iallfall minst ett av medlemmene av den berømte domstolen. – BILDE: bd. 2, s. 746.