En unik klippe i Aten
VEST for Atens berømte Akropolis, på den andre siden av en liten dal, ligger det en høyde av kalkstein som grekerne kaller Areopagos. Størrelsen er ikke særlig imponerende; klippen er cirka 300 meter lang, 120 meter på det bredeste og om lag 115 meter på det høyeste. Det som er unikt med denne klippen, er den spesielle historie, både verdslig og bibelsk, som er knyttet til den.
Navnet Areopagos betyr egentlig Ares-høyden eller Mars-høyden. Romernes gud Mars tilsvarte grekernes gud Ares, krigsguden. Ifølge sagnet ble det første rettsmøte holdt her. Det skal ha vært en merkelig mordsak mellom gudene. Ares var anklaget for å ha drept sønnen til havguden Poseidon. Dermed fikk klippen betydning for rettsvesenet og de politiske saker i oldtidens Aten. Den ble med tiden setet for byens første domstol, som fikk navnet Areopagos-retten eller Areopagos-rådet eller ganske enkelt Areopagos.
Det er ikke fastslått med sikkerhet nøyaktig når rådet ble opprettet. Men omkring det sjuende århundre før Kristus hadde det fått stor innflytelse på alle byens saker, for rådsmedlemmene ble valgt ut blant aristokratene og de velstående, folkets elite. Men etter hvert som tiden gikk, ble mye av dets makt overført til byens magistrater og folkedomstolen. Dets domsmyndighet ble begrenset til mordsaker og saker som hadde med religion og utdanning å gjøre.
Det sies for eksempel at areopagittene i Perikles-tiden (cirka 495—429 f.Kr.) dømte dem som vanhelliget de «hellige oliventrærne», som de fikk olivenolje til sin hellige tjeneste fra. De ble betraktet som moralens og religionens voktere og verger, som beskyttet byen mot alle slags uønskede «fremmede guder». De som har lest en del historie, vil huske at den berømte filosofen Sokrates (470—399 f.Kr.) ble dømt til døden av den atenske domstol nettopp av moralske og religiøse grunner. Han ble anklaget «for ikke å anerkjenne statskultens guder, for å ha innført nye guddommer og for å ha forført ungdommen».
Når Areopagos skulle treffe avgjørelser i drapssaker, foregikk saken vanligvis ute i det fri, slik at «dommerne og anklageren ikke skulle bli besmittet ved å bli ført inn under samme tak som lovovertrederen». Under rettsforhandlingene måtte anklageren sitte på en stein som ble kalt «Ubarmhjertighet», og den anklagede på en stein som ble kalt «Voldshandling». I dag kan man finne to hvite steiner på toppen av høyden, og det blir sagt at det var der rettssaken foregikk. Andre saker ble sannsynligvis holdt i den såkalte «Kongehallen» (Stoa basileios) på agoraen, torget, som lå i dalen nedenfor Areopagos.
Men den best kjente historiske begivenheten som har funnet sted på Areopagos, er den det fortelles om i Bibelen, i Apostlenes gjerninger, kapittel 17. Det var da apostelen Paulus besøkte Aten og holdt sin minneverdige tale «midt på Areopagos». — Apostlenes gjerninger 17: 22.
Da Paulus besøkte Aten, «ble han rystet over å se at byen var full av avgudsbilder». Det fikk ham til å snakke med mange han traff på agoraen, om «evangeliet om Jesus og oppstandelsen». Dette budskapet pirret tydeligvis folks nysgjerrighet — særlig de epikureiske og de stoiske filosofene ville vite mer — og de fikk Paulus til å fortelle mer om de «fremmede guder» og den ’nye lære’ på Areopagos. — Apostlenes gjerninger 17: 16—31.
Paulus visste hvordan han skulle takle situasjonen, og forsvarte modig og ivrig det gode budskap om Jesus. Hans tale er et mesterstykke i logikk og argumentasjon; den er like virkningsfull i dag som den var første gangen, da atenerne fikk høre den. I dag er det en bronseplate ved foten av klippen, på den vestlige siden, til minne om denne begivenheten. Paulus’ tale er gravert på platen med store greske bokstaver, slik at alle kan se dem. Det er ikke bare et taust vitnesbyrd om klippens lange og unike historie, men også om Bibelens historiske autentisitet.