ARISTARKUS

(Aristạrkus) [den beste (edleste) hersker].

En av Paulus’ nære medarbeidere, en av hans reisefeller og medfanger; en makedonier fra Tessalonika. (Apg 20: 4; 27: 2) Han er omtalt første gang i beretningen om Paulus’ tredje misjonsreise. Da opptøyene i Efesos var på sitt mest intense, ble Aristarkus og Gaius med makt dratt med inn i teatret. (Apg 19: 29) Aristarkus kan ha vært «den broren» som bistod Paulus i forbindelse med den gaven til de judeiske kristne som var blitt samlet inn i Makedonia og Hellas. – 2Kt 8: 18–20.

Aristarkus ledsaget Paulus på reisen til Roma, men hvordan han fikk muligheten til dette, er usikkert – kanskje han reiste som Paulus’ slave. (Apg 27: 2) I Roma gav han Paulus ytterligere bistand og oppmuntring, og en tid var han fange sammen med ham. Paulus overbringer hilsener fra Aristarkus i sitt brev til kolosserne (4: 10) og sitt brev til Filemon (23, 24).