BAMOT-BA’AL

(Bạmot-Bạ’al) [Ba’als offerhauger (høyder)].

En by i Moab som Moabs konge Balak førte profeten Bileam til for at han skulle kunne se Israels leir og nedkalle en forbannelse over den. (4Mo 22: 41) Det at Balak valgte dette stedet som det sted forbannelsen skulle uttales fra, og hvor de ofrene som skulle være forbundet med den, skulle frambæres, kan tyde på at byen lå høyt og var et senter for Ba’al-dyrkelsen. (4Mo 23: 1–9) Senere ble Bamot-Ba’al og andre byer «på høysletten» tildelt Rubens stamme som dens arvelodd. (Jos 13: 15, 17) I første halvdel av 800-tallet f.v.t. erklærte moabittkongen Mesja at han hadde gjenoppbygd «Bet-Bamot, for den var blitt ødelagt». (Linje 27 på Mesja-steinen) Det ser ut til at navnene Bamot, Bamot-Ba’al og Bet-Bamot alle betegner samme sted. – Jf. navnene Ba’al-Meon, Beon og Bet-Ba’al-Meon i artikkelen BA’AL-MEON.

Beskrivelsen i Bibelen tyder på at Bamot-Ba’al lå på høysletten øst for den nordlige enden av Dødehavet. En mulig stedfesting er Khirbet Quwejiya, 14 km øst for Dødehavet, i nærheten av det fjellet som sannsynligvis svarer til fjellet Nebo.