HULE

Et hulrom i fjell eller jord med åpning utover. Ordet «hule» er i hovedsak oversatt fra det hebraiske ordet mearạh (1Mo 19: 30) og det greske spẹlaion (Joh 11: 38). Det hebraiske ordet chor kan betegne en hule (1Sa 14: 11; Job 30: 6), men kan også betegne et mindre hull (2Kg 12: 9). Et annet hebraisk ord for hule er mechillạh. – Jes 2: 19.

Palestinas kalksteinsklipper er rike på huler; det er for eksempel store mengder huler i Karmel-fjellet og i området omkring Jerusalem. Huler nevnes derfor ofte i Bibelen, noen ganger i symbolsk betydning. Noen rommet flere hundre mennesker og ble brukt som boliger (som i Petra) eller som midlertidige tilfluktssteder, gravsteder, cisterner, staller eller oppbevaringssteder. Det er blitt funnet mange kulturgjenstander i slike naturlige huler.

I farlige situasjoner kunne man søke tilflukt i en hule. Første gang en hule er nevnt i Bibelen, er i forbindelse med Lot og hans to døtre, som bodde i en hule i tiden etter at de på grunn av frykt hadde forlatt Soar. (1Mo 19: 30) Ved Makkeda gjemte fem allierte amorittkonger seg for Josva i en hule som skulle bli deres felles grav. (Jos 10: 16–27) Noen israelitter som var på flukt fra filisterne på kong Sauls tid, gjemte seg i huler. (1Sa 13: 6; 14: 11) For å unnslippe kong Sauls vrede søkte David tilflukt i en hule i nærheten av Adullam, og her sluttet «omkring fire hundre mann» seg til ham. (1Sa 22: 1, 2) Da David på nytt ble forfulgt av kong Saul, skjulte han seg i en hule i En-Gedi-ødemarken, og det var her han skar av fliken på Sauls overkledning da Saul kom inn i hulen «for å gjøre sitt fornødne». (1Sa 24: 1–15) Det kan ha vært det David opplevde ved disse to anledningene, som fikk ham til å skrive Salme 57 og Salme 142, noe overskriftene til disse salmene tyder på. Etter at David var blitt konge, ble tydeligvis hulen ved Adullam brukt som militært hovedkvarter i forbindelse med et felttog mot filisterne. (2Sa 23: 13; 1Kr 11: 15) Da den onde Jesabel prøvde å få drept alle Jehovas profeter, forsynte Obadja 100 profeter som skjulte seg i huler, med mat og drikke. (1Kg 18: 4, 13) Også Elia flyktet for Jesabels vrede, til en hule ved Horeb, hvor han mottok instrukser fra Gud om å vende tilbake og salve Hasael og Jehu. (1Kg 19: 1–17) På bakgrunn av disse eksemplene kunne Paulus skrive om troens menn at de «flakket omkring i . . . grotter og jordhuler». (He 11: 38) Mange år senere tjente katakombene i Roma som underjordiske tilfluktssteder og møtesteder for kristne som ble forfulgt.

Døde ble ofte gravlagt i huler. På grunn av den bergrike grunnen i store deler av Palestina var det vanskelig å grave alminnelige graver i jorden. Andre gang en hule blir omtalt i Bibelen, er i forbindelse med Abraham, som kjøpte en hule i Makpela ved Hebron for å ha den til gravsted, en hule som både Sara, Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea ble gravlagt i. (1Mo 23: 7–20; 25: 9, 10; 49: 29–32; 50: 13) Den minnegraven som Jesu venn Lasarus lå i, «var i virkeligheten en hule». – Joh 11: 38.

Huler tjente ofte som utmerkede oppbevaringssteder, særlig i farefulle tider. På Gideons tid beskyttet israelittene avlingene sine mot midjanittiske røvere ved å ’lage underjordiske forrådssteder i fjellene og huler og vanskelig tilgjengelige steder’. (Dom 6: 2) Det var sannsynligvis også av sikkerhetshensyn Dødehavsrullene ble skjult i huler i nærheten av Wadi Qumran nordvest for Dødehavet, hvor de fikk ligge urørt i mange hundre år, inntil de første ble funnet i 1947.

Brukt billedlig. Jesus anklaget pengevekslerne for å gjøre templet til «en røverhule». (Mt 21: 12, 13; Jer 7: 11) Profetier i Jesajas bok og i Åpenbaringen viser at noen kommer til å prøve å unnslippe Guds dom, «den redsel Jehova inngyter», ved å gjemme seg «i klippegrottene», men ifølge Esekiels profeti vil ikke de hulene som de gjør til sine festninger, kunne beskytte dem mot Gud. – Jes 2: 19–21; Åp 6: 15–17; Ese 33: 27.